tirsdag 15. mai 2012

"Hva er rette legen for deg?"...

I går ble jeg intervjuet av bladet "Bedre Helse", der de ville ha svar på hvordan man finner den rette fastlegen, som passer for den enkelte...

Dette er jammen ikke et enkelt spørsmål å svare på.  Som alle andre mennesker, så er alle fastleger forskjellige, og som i alle andre relasjoner, så er det så individuelt hvordan man fungerer sammen med et annet menneske når det gjelder kommunikasjon.

Faktisk så er det nettopp dette med kommunikasjon, og mangel på sådan, som troner høyest når det gjelder klager mot leger fra pasienter. Det er ikke så vanlig at leger får klager mot seg som gjelder rent medisinske tabber eller feiltrinn, men at de rett og slett kommuniserer for dårlig med pasientene sine, slik at det enten oppstår misforståelser eller at folk føler seg overkjørt og krenket.

Et godt lege-pasientforhold er preget av tillit. En pasient skal kunne føle og oppleve at han eller hun kan komme inn til legen, og vise frem det mest sårbare hos seg selv, og oppleve at de blir tatt på alvor. Vi fastleger erfarer daglig møter med mennesker som forteller oss ting som de har båret helt for seg selv, og det er bare vi som får kjennskap til disse tingene. Dette er et stort ansvar for en lege, og det har ofte krevd en enorm innsats fra pasienten å klare og komme med disse tingene til legen.
Vi kommer folk utrolig nært innpå livet, og det er sterkt å følge mennesker gjennom alle mulige faser i livet, både fødsler, gleder, sykdom, livskriser og død.




Det er ikke alltid at legen klarer å innfri alle ønskene hos en pasient, og man kan kanskje kjenne seg dårlig forstått eller ikke tatt på alvor. Noen ganger møter vi pasienter som kommer med en "bestilling", enten om en sykmelding, legeeklæring eller spesifikk undersøkelse. En av jobbene våre er faktisk å ta ansvar og å forvalte det vi av erfaring og kunnskap mener er det rette valget eller behandlingen. Da må vi tåle at noen blir sure fordi de ikke fikk den MR-undersøkelsen eller 2 ukers sykmelding, men folk må også forstå at vi ikke fungerer som en butikk, der man kan komme og bestille seg det eller det.

Når jeg ble spurt om hvordan man finner den rette legen for seg, foreslo jeg at man kan prøve å google på en lege man har tenkt seg, og evt finne litt ut om det står noe der. Det finnes ikke noe register på alle landets leger, men det er et par nettsteder der det står mer om fastlegeordningen, og et sted der man kan finne ulike kontorers nettadresser osv, dersom de har en hjemmeside.

www.fastlegen.no 

www.fastleger.no

Ellers så går det vel på Jungeltelegrafen, at man hører skryt eller evt advarsler om enkelte fastleger. Det er ikke så dumt å høre litt på dette heller, selv om man må danne sin egen mening om man "passer sammen".
Og husk, det er lov til å bytte fastlege, faktisk to ganger i året! Jeg tror folk er altfor lojale mot "sin" lege, og i stedet for å klage over en håpløs lege, så fortjener både du og legen at du bytter.

Mange av oss fastleger er spesialister på lik linje med andre legespesialister. Det vil si at vi har 5 års etterutdanning etter legestudiet. Likevel er det så klart noen fastleger som er mer engasjert og interessert innen særlige felter og temaer enn andre, selv om alle har plikt til å ha et grundig grunnlag innen alle felter.
Jeg for min del kan vel kalles over gjennomsnittet interessert og engasjert innen svangerskaps- og barselomsorgen, mens andre igjen er veldig dyktig innen diabetesmedisin eller akupunktur.

Store undersøkelser viser at folk flest er godt fornøyd med fastlegen sin. Det er bra, og jeg håper inderlig at regjeringen ikke roter det til nå, og ødelegger den flott og unike ordningen vi har her i Norge, med den såkalte Fastlegereformen, der vi skal slukes enda mer opp i den byråkratiske gryta. Noe som vil gi oss enda mindre tid til å være der vi er; hos dere pasienter som vi møter på kontoret hver dag!






1 kommentar:

  1. Eit problem med fastlegeordninga er at det enkelte stader ser ut til å vere for for fastlegeheimler, eller at legane har så mange andre oppgåver at dei har "korte" lister. (Og no ser eg altså bort frå stader som er så små at det ikkje er grunnlag for så mange legar at ein kan ha ein reell eller ikkje-rell valmogleik.)

    Akkurat no er det faktisk veldig bra utval i Trondheim, med over 700 ledige listeplassar hos 12 legar - så no burde det vere overkomeleg å bytte fastlege. Men i periodar har det vore svært få å velge i, ned mot 5-6 legar med totalt 30 ledige plassar. Då føles det som bingo meir enn kunnskapsbasert bytte.... Og er det nokon som har forhaldsvis mange ledige plassar så er det lett å lure på korfor - er det ein spesielt udugeleg lege med stort fråfall av pasientar (vonleg ved at dei vel ein annan lege...), eller er det "berre" nyoppstarta praksis eller ei utviding av lista?

    Problemet med jungeltelegrafen er at dei færraste legar har ledig plass, og i dei fleste tilfella er det sånn at hos dei "gode" (dvs godt rykte) legane er det fullt, medan det vanlegvis ikkje er nokon som veit noko om dei med ledig plass.

    (Og så burde fastlegelistene innehalde alder - eg kan då ikkje ha ein lege som er YNGRE enn meg, hjelp!! ;) Ok, eg kjem til å slite når eg blir pensjonist....)

    SvarSlett