Vanskelige og viktige samtaler...

Adresseavisen skriver nå om "Lokkemannen", som kjører rundt og prøver å få kontakt med barn her på Byåsen, hvor vi bor.

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article4696315.ece

Det siste året har vi fått brev hjem, og vi har hørt historier om denne mystiske grønne bilen, som står parkert ved skoler, langs fortauene, og prøver å lokke barn til seg.
Det har heldigvis ikke skjedd noe alvorlig, men med ferske fæle saker i media, så blir man skremt og redd, både barna og vi foreldrene.

Det er alltid vanskelig å vite hvor mye man skal si til barna sine, hvor mye man skal brodere ut om hva som kan skje dersom man blir tatt med i en bil med en fremmed mann.
Det er en ekkel følelse å svartmale og krisemaksimere, det er også en svært vanskelig balansegang å vite hvor inngående man skal beskrive hva en "ekkel" og "skummel" mann kan gjøre med et barn.
Ja, man kan bli kidnappet.
Ja, man kan bli utsatt for overgrep eller krenkende handlinger.
Ja, man kan bli drept.

Men hvordan skal man filtrere og sortere det man skal si til barnet sitt?
Hvor mye skal man gå rundt grøten, bagatellisere livets realiteter? Tross alt så er jo de aller aller fleste menn (og damer) i både grønne biler og andre biler snille og greie, og man trenger slett ikke å gå rundt å betrakte alle voksne rundt seg som potenielle overgripere eller ekle voksne.

Dette er en av de vanskelige og utfordrende tingene med å være mor og far.

Det gjelder å lære barna sine å få et instinkt og magefølelse på når det ikke er greit, og når situasjonen er utrygg, og noe ikke stemmer.

I vårt tilfelle, så er jeg glad for at vi har snakket med våre barn om å aldri gå bort til en fremmed bil eller person som prøver å lokke dem til seg, enten det er med godteri, valper eller på annen måte.
Aldri plukke opp noe fra lommene av menn, løpe motsatt vei dersom de føler seg truet, og gå sammen med noen, iellefall hvis det er en tid på dagen da ikke så mange andre går hjem.


Det er bare tre dager siden et av våre barn ble forsøkt vinket på av en mann i en grønn bil, som sto parkert og kikket på dem.
De var heldigvis to sammen, og forsto raskt at dette var en situasjon de måtte fjerne seg fra fortest mulig.
Det klarte de, og vi er glade for at de hadde lært noen av instinktene for at dette trolig var en truende situasjon.

Om politiet klarer å "ta" mannen i den grønne bilen er ikke godt å si. Gjør de det, så er det vel ikke så lett å "ta" han for noe heller...?
Det betyr vel at han bare kan fortsette å skremme barn og voksne i nabolaget vårt, slik at barna går med klump i magen både til og fra skolen.
Trist men sant-

Selv om det er trist, og vanskelig, så er det lurt å snakke med barna sine om slike situasjoner.
Verden er desverre ikke rosenrød og uskyldig, selv ikke for et lite skolebarn. Vår jobb som voksne er å gjøre den så harmonisk og trygg som mulig. Da hører det med å realitetsorientere de små om livets realiteter også, innimellom kosen og uskylden-