onsdag 31. juli 2013

Valgkamp med trendy farsfokus

Jeg er selv i et visst feriemodus, men ut fra mediabildet er politikerene absolutt ferdig med solsenga og longdrinkene. Det er valgkamp for fullt, og vi kan ikke unngå å høre eller se hva de lover ut i øst og vest, eller krangler og diskuterer om.

Den største og visst nok viktigste saken som seiler opp denne uken er fedrekvoten. Mens Erna og Siv ønsker å fristille familiene helt, til selv å velge hva som er best for dem når det gjelder fordeling av foreldrepermisjonen, har Trine Skei Grande i Venstre denne uken markert høyt og tydelig at de mener det bør en tredeling til.

Jeg har tidligere i vår gitt klart uttrykk for min mening om dette, og står fortsatt på at fedrekvote er bra for å bevisstgjøre både menn og arbeidsgivere på at de bør ta ansvar hjemme og kanskje få et mer bevisst forhiold til det å få hverdagsomsorgen for et lite barn. MEN jeg mener at det nå er i ferd med å gå for langt andre veien, bl.a. ved at mors øremerkede uker er redusert. Dette er etter min mening helt feil signaler å gi overfor nybakte mødre først og fremst, og jeg mener det er mor som er viktigst for et lite barn det første leveåret.
Det er trist å observere at amming er blitt en faktor det tas stadig mindre hensyn til; ja det kan faktisk virke som dette momentet er bare til bry for enkelte som argumenterer for at mor far skal dele likt.

Jeg gjentar og kommer til å gjenta til det uendelige, at mor og barn må få tilrettelagt en mest mulig optimal tid etter fødsel og de neste månedene etter fødsel. Slik samfunnet utvikler seg nå, er det skraping, sparing og skvising i alle ender, og mor er blitt "ut" i forhold til far som er "in".




Jeg mener det er ganske oppsiktsvekkende at et tema som fedrekvote skal seile opp og bli et stort og "viktig" tema for partiene så nær inntil et stortingsvalg. Her i landet har vi det så utrolig godt, både mor, far og barn, og vi har allerede verdens beste permisjonordninger, vi har korte arbeidsuker, vi har en bra likestilling, også innen familien, der far i Norge ofte er en tilstedeværende far.
Og politikerne og andre forkjempere av full deling og enda mer fedrekvote får det jo til å høres som om vi har så utrolig mange dårlige og fraværende fedre slik vi har hatt det, og har det i dag! Det er jo helt feil, og jeg tror de fleste av oss egentlig må være enige i at barn i dagens Norge vokser opp med fedre som stort sett er på banen og involverer seg mye i sine barns liv og deltar hjemme.

Jeg vet om så veldig veldig mange andre temaer som er så mye mer viktig for Trine, Erna, Jens, Siv og co å snakke om og løfte frem! Hva med å snakke høyt og inderlig om de gamle på sykehjemmene, hva med å løfte frem miljøpolitikken mer, hva med alle nedskjæringene som skjer i sykehusene, mens det ikke er erstattet med tilbud ute i kommunene (Samhandlingsreformen)? Hva med å snakke om hva vi skal gjøre med samfunnet vårt, slik at vi faktisk ikke må jobbe så hardt og mye mens vi er småbarnsforeldre? Jeg savner å høre miljøpartiet SV snakke om det i stedet for å mase på småbarnsmødrene om å komme seg ut i mer jobb!

Fedrekvote og likestilt foreldreskap; det er trendy å snakke om det. Derfor ender det opp med å bli det som ansvarlige politikere bruker tiden sin på for å sanke velgere.

Noen steder er det ikke hva som er trendy som er det beste, for verken liten eller stor...



3 kommentarer:

  1. Veldig godt sagt! Dessverre er det ofte slik i innspurten på valgkampen at man diskuterer "små detaljer" og lettvinte løsninger i stedet for å se på helheten og det store bildet. Det er nok derfor tema som bensinpriser og fedrekvote får stor plass, mens tema som miljøpolitikk, psykisk helse og barnevennlig fokus ikke blir diskutert.

    SvarSlett
  2. Takk for kommentaren din!

    Jeg anbefaler deg å lese Aftenposten i dag, der professor Anne Eskild skriver en interessant kronikk!

    SvarSlett
  3. Hei!

    Jeg er så enig med deg! Dette med fødselspermisjon og fedrepermisjon har gått aldeles for langt, det har blitt en slags polarisering i debatten som blir fryktelig usaklig.
    Synes professor Trond Markestad hadde et svært godt poeng, også Anne Eskild (men hun ble jo kun angrepet for sin uttalelse om hvordan det var på 50-tallet).
    Det handler ikke om pappaene, likelønn, likestilling... men om barna!
    Tilknytning til primærperson (mor) deretter tilknytning til flere personer. Det er ikke bare de første månedene at tilknytningen skjer, det skjer jo hele livet.
    Og så synes jeg at det er veldig lite hyggelig at veien til likelønn går ut på å gjøre menn/pappaer like lite attraktive arbeidstakere som kvinner/mammaer.
    Hva med å snakke opp mamma-rollen litt oppi dette? (ja, pappaer gjør også en god jobb men de kommer aldri til å bli diskrimert på samme måte som mammaene.)

    Sukk.

    Takk for at du skriver om dette!:)




    SvarSlett