Ikke før den verste stormen rundt reservasjonsdebatten har lagt seg, så får helseminister Bent Høye nok en sak å utfordres i og tygge på, nemlig omskjæring av gutter.
Enten man er helseminister eller jobber i helsevesenet, så havner man titt og ofte opp i situasjoner og avgjørelser av etisk art, både i liten og stor skala. Det er spennende det, men kan også by på utfordringer som kan sette ens egen etikk og profesjonalitet på prøve.
Omskjæring av gutter har vært i alle medier de siste dagene, og det er uenigheter blant både leger og politikere hvorvidt dette skal bli et offentlig tilbud, som skal utføres på sykehus for dem som søker om det.
Motstanderne mener bla at dette er et unødvendig inngrep som utføres på smågutter og babyer, som er forsvarsløse og ikke har noen medvirkning på om de blir "utsatt" for et kirurgisk inngrep på penis, som gjøres av religiøse og tradisjonsbærende årsaker som regel. Det er også hvert år dødsfall pga dette inngrepet, og mange som får skader og plager som følge av inngrepet, der forhuden fjernes.
Det er altså et kirurgisk inngrep gjort på friske gutter, og man kan lett følge tankegangen til barnekirurgene som ønsker å nekte på å utføre dette på friske barn, all den tid det er ventelister for syke barn som trenger inngrep av ulik art.
Tilhengerne av at omskjæring skal innlemmes i det offentlige helsetilbudet mener det sikrer at flere får en forsvarlig behandling, i stedet for å bli operert under kummerlige og skjulte forhold, der vi vet det har skjedd flere dødsfall på grunn av komplikasjoner bare det siste året her i landet.
Det er foreslått en egenandel på et evt offentlig tilbud. Det vil vise seg om det for noen blir så dyrt at de velger en rimeligere uoffisiell løsning uansett.
Rituell omskjæring er en tusenårig skikk i flere trossamfunn, bla innen jødedommen og blant mange muslimer. Det er dessuten vanlig å omskjære guttebarn bla i USA, uansett om man tilhører noen spesielle trossamfunn. Så dette er ikke en liten sær absurd skikk som noen har funnet på i det siste.
I dag er det vanlig at såkalte "eksperter" kommer til Norge og utfører omskjæring, bla i det Mosaiske samfunn, der guttebarna omskjæres når de er bare noen dager gamle.
Prinsipielt er min mening at det er galt å utføre inngrep på forsvarsløse barn og babyer, som ikke har noen medbestemmelse på det som blir utført på deres kropp. Jeg har ikke forståelse for dette, og ser med skepsis på at en del av kjønnsorganet blir kirurgisk korrigert på denne måten. Dette kan bl.a. ha innvirkning på seksuallivet når de blir voksne, selv om det på den andre siden visstnok er funnet redusert forekomst av peniscancer hos omskårne. Og alle kirurgiske inngrep er forbundet med risiko på en eller annen måte.
Men jeg har ikke kompetanse på eller forutsetning for å sette meg til dommer over dem som velger å følge denne skikken. Det gjøres nok best på andre måter enn at jeg nekter å forholde meg til dem som kommer på mitt kontor med spørsmål om omskjæring, de få gangene jeg opplever det. Som regel får de det utført utenom min involvering.
Men, det er ikke så lenge siden jeg hadde problemstillingen på mitt kontor, og det ble en etisk utfordrende dag på flere måter...;
En mor, hennes to små sønner på 1 og 3 år, og storesøster på 12 kom til meg, og det lå i kortene at tolvåringen var tolk, som hun hadde vært før, selv om jeg hadde sagt tydelig til mor at barn IKKE skal brukes som tolk.
Denne gangen var mors ærend å finne ut av om guttene kunne henvises til sykehuset for omskjæring, og det brant i hjertet mitt da denne storesøsteren formidlet dette budskapet på vegne av sine foreldre, uten at jeg rakk eller hadde mulighet til å stoppe det.
Da er det utfordrende å være lege, og vite hvordan man griper an situasjonen, med to små gutter lekende på gulvet, en flink og pliktoppfyllende storesøster, og en mor som har lagt alt for tung byrde på datterens skuldre.
Skuffelsen ble også stor da jeg, etter å ha sagt klart og tydelig hva jeg mente om at hun brukte datteren som tolk uansett og ikke minst med et slikt følsomt tema,- fortalte at den norske stat ikke har et offentlig tilbud for å omskjære sønnene hennes.
Hva som skjedde videre med guttene vet jeg ikke. Trolig blir de omskåret et eller annet sted på en eller annet måte.
Og storesøster kommer nok til å fortsette å bære altfor stort ansvar på sine skuldre. Jeg skal i alle fall holde rundt hennes skuldre neste gang hun kommer til meg-
Enten man er helseminister eller jobber i helsevesenet, så havner man titt og ofte opp i situasjoner og avgjørelser av etisk art, både i liten og stor skala. Det er spennende det, men kan også by på utfordringer som kan sette ens egen etikk og profesjonalitet på prøve.
Omskjæring av gutter har vært i alle medier de siste dagene, og det er uenigheter blant både leger og politikere hvorvidt dette skal bli et offentlig tilbud, som skal utføres på sykehus for dem som søker om det.
Motstanderne mener bla at dette er et unødvendig inngrep som utføres på smågutter og babyer, som er forsvarsløse og ikke har noen medvirkning på om de blir "utsatt" for et kirurgisk inngrep på penis, som gjøres av religiøse og tradisjonsbærende årsaker som regel. Det er også hvert år dødsfall pga dette inngrepet, og mange som får skader og plager som følge av inngrepet, der forhuden fjernes.
Det er altså et kirurgisk inngrep gjort på friske gutter, og man kan lett følge tankegangen til barnekirurgene som ønsker å nekte på å utføre dette på friske barn, all den tid det er ventelister for syke barn som trenger inngrep av ulik art.
Tilhengerne av at omskjæring skal innlemmes i det offentlige helsetilbudet mener det sikrer at flere får en forsvarlig behandling, i stedet for å bli operert under kummerlige og skjulte forhold, der vi vet det har skjedd flere dødsfall på grunn av komplikasjoner bare det siste året her i landet.
Det er foreslått en egenandel på et evt offentlig tilbud. Det vil vise seg om det for noen blir så dyrt at de velger en rimeligere uoffisiell løsning uansett.
Rituell omskjæring er en tusenårig skikk i flere trossamfunn, bla innen jødedommen og blant mange muslimer. Det er dessuten vanlig å omskjære guttebarn bla i USA, uansett om man tilhører noen spesielle trossamfunn. Så dette er ikke en liten sær absurd skikk som noen har funnet på i det siste.
I dag er det vanlig at såkalte "eksperter" kommer til Norge og utfører omskjæring, bla i det Mosaiske samfunn, der guttebarna omskjæres når de er bare noen dager gamle.
Prinsipielt er min mening at det er galt å utføre inngrep på forsvarsløse barn og babyer, som ikke har noen medbestemmelse på det som blir utført på deres kropp. Jeg har ikke forståelse for dette, og ser med skepsis på at en del av kjønnsorganet blir kirurgisk korrigert på denne måten. Dette kan bl.a. ha innvirkning på seksuallivet når de blir voksne, selv om det på den andre siden visstnok er funnet redusert forekomst av peniscancer hos omskårne. Og alle kirurgiske inngrep er forbundet med risiko på en eller annen måte.
Men jeg har ikke kompetanse på eller forutsetning for å sette meg til dommer over dem som velger å følge denne skikken. Det gjøres nok best på andre måter enn at jeg nekter å forholde meg til dem som kommer på mitt kontor med spørsmål om omskjæring, de få gangene jeg opplever det. Som regel får de det utført utenom min involvering.
Men, det er ikke så lenge siden jeg hadde problemstillingen på mitt kontor, og det ble en etisk utfordrende dag på flere måter...;
En mor, hennes to små sønner på 1 og 3 år, og storesøster på 12 kom til meg, og det lå i kortene at tolvåringen var tolk, som hun hadde vært før, selv om jeg hadde sagt tydelig til mor at barn IKKE skal brukes som tolk.
Denne gangen var mors ærend å finne ut av om guttene kunne henvises til sykehuset for omskjæring, og det brant i hjertet mitt da denne storesøsteren formidlet dette budskapet på vegne av sine foreldre, uten at jeg rakk eller hadde mulighet til å stoppe det.
Da er det utfordrende å være lege, og vite hvordan man griper an situasjonen, med to små gutter lekende på gulvet, en flink og pliktoppfyllende storesøster, og en mor som har lagt alt for tung byrde på datterens skuldre.
Skuffelsen ble også stor da jeg, etter å ha sagt klart og tydelig hva jeg mente om at hun brukte datteren som tolk uansett og ikke minst med et slikt følsomt tema,- fortalte at den norske stat ikke har et offentlig tilbud for å omskjære sønnene hennes.
Hva som skjedde videre med guttene vet jeg ikke. Trolig blir de omskåret et eller annet sted på en eller annet måte.
Og storesøster kommer nok til å fortsette å bære altfor stort ansvar på sine skuldre. Jeg skal i alle fall holde rundt hennes skuldre neste gang hun kommer til meg-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar