tirsdag 1. april 2014

Den provoserende rosa rausheten...

Det er ikke lett å gjøre ting riktig, gitt! Spesielt hvis du er en dyktig og fremgangsrik kvinne. Er du i tillegg blond, slank og pen, bør du legge på et par lag ekstra hud for å gjøre deg klar for det som kommer.
Vi ser det om og om igjen. Kaklingen i hønsegården og til dels harde skyts mot de kvinnene som stikker seg frem og kommer seg opp med suksess, men en suksess bygd på feil premisser visst nok, ifølge kritikere, som særlig er kvinner selv.



Vi kan nevne Marte Krogh,"fotballfrue" Karoline Berg Eriksen og nå sist HP-direktør Anita Krohn Traaseth, som har ertet på seg mange etter at hun ga ut boken "Godt nok for de svina". Men ikke minst har hun klart å provosere mange pga at hun har vekket engasjement og begeistring og fått en stor tilhengerskare, også kalt et "digitalt hoff" av journalist Eva Grinde. Krohn Traaseth og Kathrine Aspaas, som har gitt ut "Raushetens tid" med stor suksess, blir kritisert for å skape et masse-hysteri blant andre kvinner, som sender smilefjes og heiarop og ovasjoner i fleng til de fleste ting disse damene legger ut på sosiale medier. De blir beskylt for å digge hverandre gjensidig, og at de som sender smilefjes og hjerter som respons på innlegg gjør dette for å få en tilhørighet til disse forbildene, bygge sitt eget nettverk, og at det er en usunn kultur av forherligelse og dyrking av hverandre.

Ok, det kan så være. Og jeg kan være enig i at det stundom kan se litt komisk og patetisk ut med smilefjes, hjerter og søte heiarop i massevis etter hvert ord disse flotte damene legger ut. Jeg kan også følge tråden med at noen av disse "coache-møtene" og populære treffene som noen av de hotteste kvinnene innen en viss "selvrealiserings-genre" holder for tiden, kan minne om et vekkelsesmøte. Men det skurrer allikevel for meg med all denne kritikken mot den begeistringen noen dyktige kvinner klarer å vekke.

For det første er det feil å angripe Anita Krohn Traaseth. Det er ingen tvil om at  hun en dyktig næringslivsleder. Dessuten har hun og Kathrine Aspaas vekket noe i mange, og de står for meg som forbilder på kvinner som tør å tenke annerledes og å stikke seg frem. Uredd og ikke redde for å by på seg selv. Men det er desverre mange andre som blir redde av at noen ikke er redde for nettopp det.




Og hva er problemet med at aktørene her bruker smilefjes og hjerter som respons, i den hensikt å bygge nettverk? Nettverksbygging har alltid vært viktig og akseptert, og er essensielt i de fleste bransjer og sammenhenger i livet, både profesjonelt og privat. Noen bruker styrerom, andre går på innflytelsesrike lederkurs. Mange igjen, og særlig ekte alfa-hanner drar på jakt sammen, eller trener til Birken, og bruker tiden godt til å lage andre bånd enn bare de sosiale, over en dram eller et jaktbytte.
Men når noen kvinner skaffer kontakter gjennom sosiale medier eller på "rosa" treff, da er det veldig provoserende da! Det er tydeligvis noen som blir fryktelig provosert av denne rausheten som alle disse kvinnene viser hverandre, og mener det er skapt et slags rosa raust tyranni, der ros brukes manipulerende for å skaffe seg posisjoner. Er det slik at vi må inn i en mer "maskulin" måte å heie hverandre frem på for at det skal være akseptabelt og stuerent?

Jaja, det er sikkert noen som misbruker både ros, raushet og postivitet, og heiingen kan få et litt komisk skjær hvis alt disse flotte kvinnene gjør og sier blir møtt med søte hjerter og "you go girl". Det må være rom for konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger.
Men jeg reagerer på at det skapes en slik irritasjon og krass kritikk mot medsøstre som klarer å skape en begeistring hos så mange. Jeg syns det er en undervurdering av både hovedpersonene og av dem som følger disse kvinnene og gir dem tilbakemeldinger i sosiale medier, at deres måte å kommunisere på er så "feil".
Selvsagt er all type forherligelse og naive tilbedelse skummel og uheldig, men jeg mener det er uttrykt overdreven skepsis og bekymring i enkelte kritiske innlegg mot den begeistring Krohn Traaseth har skapt.
Min påstand er at hennes utseende og fremtreden er med og provoserer ekstra; hadde hun vært 30 kilo pluss og hatt kommunebrunt kort hår hadde hun kanskje ikke skapt så mye debatt. Hun hadde kanskje ikke skapt så mye begeisgtring heller forsåvidt, hvem vet...?

Når denne saken har roet seg, er jeg forøvrig ikke redd for at vi som kvinner eller samfunn har blitt for rause og snille med hverandre. Det er nok fortsatt misunnelse, jante-lov og smålighet som får råde videre, like mye som rosa hjerter, "likes" og smilefjes. For misunnelse er dessverre en veldig veldig sterk drivkraft i de aller fleste av oss, en drivkraft som faktisk er ganske skambelagt og lite snakket om.
Dét er noe å begynne å tenke på og snakke om det...!



http://www.bt.no/meninger/kronikk/Raushetens-tyranni-3085527.html#.Uzprt1cgiMJ

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Nar-heiingen-blir-parodisk-7507495.html#.Uzp5-lcgiMJ

3 kommentarer:

  1. Så klokt kommentert Kari! Jeg er også utrolig irritert og provosert over denne jante-holdningen. Mye mer redd for misunnelsen enn litt ekstra begeistring og raushet! :-)

    SvarSlett
  2. Takk for hyggelig tilbakemelding!
    Jeg er ikke så sikker på om de største kritikerene ser det som en Jante-holdning, mer som en politisk-korrekt-korreks i mine øyne.
    Men misunnelse er en utrolig sterk og dulgt følelse og kraft i de fleste av oss.

    SvarSlett