Unge globetrottere...

I dag skriver Dagbladet om en familie som har tatt med ungene sine på ryggsekkturer rundt om i verden. Og de har allerede planene klare om nye eventyr i fjerne himmelstrøk, og barna er like ivrige som foreldrene til å komme seg avsted igjen.
Les: http://www.dagbladet.no/2011/04/09/tema/reise/reiseeksperter/15743981/                     

Samtidig advarer en lege i samme avis, at det er lurt å tenke seg godt om før man legger ut på turer til eksotiske strøk med små barn.
Jeg er egentlig enig med ham, og har fått spørsmålet på legekontoret en del ganger også.

I våre dager der det ikke lenger er noen som leer på øyebrynet når de hører at familier skal til Thailand eller Egypt, så er det greit å være bevisst på hva man gjør, iallefall. Så går det stort sett veldig bra!

Jeg er selv nokså reisegal, og dro med eldstemann til Thailand da hun var bare 1 1/2, noe som ikke anbefales av alle mine kolleger... Det gikk bra, og gjør som regel det.

Men; det er greit å ha tenkt gjennom situasjoner som kan oppstå dersom småen blir syk. Hva vil man synes om å ha ungen sin på et sykehus i Thailand, Vietnam eller Mexico? Stort sett er det gode sykehus i de store byene i mange av de landene vi snakker om, og det snakkes engelsk en del også. Men er man på landsbygda, eller oppe i fjellene i Himalaya eller i jungelen i Amazonas, så kan det fort være langt til "sivilert" hjelp. En ting er at vi voksne greier oss fint, men unger er mer sårbare, blir lettere dehydrert, og har et mindre robust immunsystem enn oss. Barns motstandskraft utvikler seg i årene etter fødselen, og en del leger anbefaler at man tenker seg godt om, og kanskje venter med å ta med barn til eksotiske land til de er 4-5 år.

De vanligste "farene" er:

*Dehydrering; barn uttørkes lett pga varme eller diare og evt oppkast. Det er fort gjort å få diare med så mye         fremmed bakterieflora i maten.

*Malaria er utbredt i mange land, og det er absolutt en risiko for å bli bitt av malaria-mygg. Da gjelder det
        å ha på godt med myggmiddel, klær, dekke seg til om natten og huske evt forebyggende medisiner.

*Pass på solen! Selv om vi syns solen kan være sterk her på berget innimellom, så snakker vi om sterk    
        stråling i tropene, ved Middelhavet for den del. Smør og smør med solkrem med høy faktor, dekk til
        barna med klær og hatt/caps, og hold dere borte fra solen midt på dagen!

*Vask hender titt og ofte! Det er det enkleste og beste hygienerådet, både hjemme og ute.

*Unngå at barna klapper og koser med hunder og katter, som det er flust av i mange land.


*Husk å sjekke om det trengs vaksiner i god tid før reisen.

*Det er alltids også lurt å sjekke om det er politisk uro i de områdene man har tenkt seg til.





Jeg har alltid elsket reising, og syns det er topp å ha med ungene på ulike type turer, alt fra "syden"-turer og storbyturer, til mer type opplevelsesturer. Man blir vant til å drasse på vogner, bleier, barn og det ekstra som hører med når man reiser hele familien. Barna blir også vante, og de får etterhvert en bra toleranse for å sitte mange timer i bil, eller å vente i timevis på en flyplass. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi har lekt "Mitt skip er lastet med", talt røde, hvite og grå biler langs veien, eller hatt vitsekonkurranser med barna. Det er utrolig hvor mye fortere timene går langs landeveien da...:-)
Jeg tror barn har veldig godt av å se hvordan andre mennesker lever, og ikke minst å se at de aller fleste andre i verden klarer seg på så mye mye mindre enn vi omgir oss med i vår privelegerte del av kloden.
Det er vanskelig for ungene å fatte hvor godt de har det, og reising er en veldig fin måte å lære om andre, og sette ting litt i perspektiv.

Så, mine unger slipper ikke unna; de må fortsette å bli med på turer til "rare" steder. Drømmen er en flere måneders reise til Asia, med sekk på ryggen og "skolebøkene" underveis.
Det er bare å begynne å spare og drømme!

Ammedag...:-)

I dag har jeg vært på dagstur til Oslo, og møte i Helsedirektoratet.
Jeg er så heldig å få være med å se på om retningslinjene for amming og spedbarnsernæring fra 2001, bør endres på noe vis, og vi skal jobbe med dette fremover.
Jeg er en av lege-representantene i gruppen, og ellers er det helsesøster, jodmor og ernæringsfysiologer i gruppen, kjempelærerikt og spennende.

Og amming er iallefall et tema som angår og engasjerer, det er bare å ta en titt på media det! Stadige innslag og meningsytringer, og det som jeg har lagt merke til er at det er veldig mye følelser, emosjoner og temperatur omkring dette temaet. Det er jo naturlig på sett og vis, fordi det å amme er så "intimt" og nært på en måte, og er knyttet til det å være mor og bildet man har på det.

Da er det iallefall viktig at vi som skal jobbe med dette klarer å se klart, og fokusere riktig, slik at det blir saklighet og faglighet som styrer oss i bunnen.
Men allikevel så er det så komplekst, og så mange faktorer som spiller inn i forhold til om man ammer eller ikke, og hvor lenge man ammer.

Vi skal også se på hvor lenge man bør fullamme, om det er det riktige å fortsatt anbefale 6 måneder eller litt kortere. Både i Norge og i 20 land i Europa så er det anbefalingen, i tråd med WHO sitt råd.
Vi skal se på forhold som allergi, mattilvenning, infeksjoner, jernmangel og en del andre ting, i forhold til når det er lurt å starte med annen mat.

Men rådet i Norge er altså fullamming i 6 måneder, deretter gradvis tilvenning av fast føde sammen med mormelk, opp til minst 1 år.

Det var unison mening om at morsmelk er supert, både for barnet og for mor.
Så blir det spennende å se om det blir noen endringer i kostholdsrådene, når vi får lest gjennom noen bunker med ny forskning:-)

Bestemors time...

I dag har det vært en spesiell skoletime i klassen til den ene av ungene her i huset.
For et par uker siden kom det brev fra lærerne om at de skulle ha strikkekurs, og trengte besteforeldre som kunne stille opp. Og mormor var lettbedt hun:-)
Så i dag har mormor stilt opp sammen med fem andre bestemødre, og lært klassen strikking. Så nå er det håp om å få en fin liten påskekylling eller noe sånt til påske;-)

Tenk så koselig idé da, å trekke inn besteforeldregenerasjonen på denne måten! Det er flott, både for barna og for besteforeldregenerasjonen, at de møtes på denne måten. Da får den eldre garde også en mulighet til å få et lite innblikk i skolehverdagen til barnebarna.

Og strikkingen fortsatte hjemme den, for da var det lillesøster som ville lære litt strikking av mormor.
Så det er håp om mye fin påskepynt her i huset:-)

Endelig slalom...!

Da ble det endelig tid for å få prøvd seg i alpinbakken for mine små også...
Det er er så mye man burde ha tatt med ungene sine på, og så mye de skulle vært stimulert til og lært.
Men det er rett og slett ikke tid og kapasitet til alt, og slalombakker og alpinliv har vært en av de tingene der vi har vært helt ut i en del år.

De minste har mast lenge, for "alle" de andre vennene drar på slalom, så da vil de også!

Så nå ble det; turen gikk over grensen til Storlien, som er et eldorado for barn som er ferske i løypa.
Og med knallblå himmel og sol, og litt svenskehandel på kjøpet var alle glade og fornøyde, både store og små:-)

"Vi smører oss inn med gift"

Dette var ordene til programmet Schrødingers katt i NRK, da de fortalte om alle de giftige og helseskadelige stoffene som finnes i ulike kremer, shampoer og annen kosmetikk som vi dynger på oss dag etter dag og år etter år.
Kosmetikk inneholder gjerne helseskadelige stoffer, som er svært uheldige både for oss mennesker og for naturen rundt oss.

Vi har brukt disse uheldige stoffene i mange år i godt tro om at de er greie, men forskning og økt kunnskap om ulike tilsetningsstoffer viser at vi absolutt bør være bekymret, og bør være flinkere til å tenke "føre var-prinsippet".

Jeg har før skrevet en del om såkalte Parabener, stoffer som tilsettes for å være bakteriedrepende og forlenge holdbarheten til kosmetiske produkter. I tillegg nevnte Schrødingers katt også stoffene Siloksan, som gir en bløtere konsistens, og Triklosan, som også er bakteriedrepende.
Stadig mer forskning viser at disse stoffene til sammen kan gi hormonforstyrrelser, økt kreftrisiko, allergier og eksem og forstyrrelser i immunsystemene.

Det går nødvendigvis også mye giftstoffer ut i naturen, når vi skyller ut såper, shampoer og balsam ut med dusjvannet, og det er funnet faretruende mengder med giftstoffer i dyr helt opp i polare strøk.

Det er nettopp disse tingene vi har vært opptatt av i LYKKELIG SOM LITEN siden vi begynte å lage vår egen naturlige og miljøvennlige hudpleie, først til våre egne barn, deretter til alle der ute!
Vi tror det er viktig å tenke FØRE VAR, og være bevisst på hva man har på sin egen hud og kropp, og ikke minst sine barn.

Derfor er vi veldig glade for at NRK tar opp dette viktige temaet, som vi er nødt til å ta på alvor; både for oss selv og barna våre, og for naturen rundt oss!

Ta gjerne en titt på hjemmesiden vår: www.lykkeligsomliten.no  

 Se også:
http://nrk.no/vitenskap-og-teknologi/1.7574130

Befriende likestillingsbrøl...

For noen dager siden hadde Kjetil Østli en kronikk i Aftenposten, der han fikk brølt ut sin frustrasjon mot likestillingsombudet og andre som han mener innehar patent på hva som er "korrekt" likestillingskamp.

Jeg syns det var et herlig innlegg, og smilte godt da jeg leste det!

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4073555.ece

Og reaksjonene har ikke latt vente på seg!! Han har fått så hatten passer, men han har også fått masse støtte, og det er mange som syns det var treffende og gjenkjennbart.

Jeg syns Østlis innlegg illustrerer noe av det som jeg selv er frustrert over i likestillingsdebatten og -kampen; hvorfor skal vi tvinges til å bli så j.... like?? Det kan virke som om noen mener at all ulikhet mellom det kvinnelige og mannlige kjønn bør viskes bort, for det er mest rettferdig!
Alt skal deles på midten; fødselspermisjoner, hvor mange ganger gulvet skal vaskes, osv osv. Fordi det er likestilling det!
Og skulle en kvinne ha ønske om å jobbe redusert en tid etter at hun er ferdig med permisjonen, så er det totalt politisk ukorrekt. Fordi da taper hun alt mulig, både pensjonspoeng, posisjon i samfunnet, penger og personlig anseelse. Fordi det er mannens tradisjonelle verden som er målestokken!
Det er alltid snakk om at det er kvinnen som må endre seg, bli mye mer opptatt av karriere, titler og lønn. Forståelig nok det, så lenge samfunnet premierer disse tingene så mye mer enn såkalt "myke" verdier. Men da må kvinner versågod ha disse ambisjonene!


Hva så hvis det er slik at dette ikke er veien å gå da? At noen kjenner at de ikke vil ha det slik, eller at kanskje naturen (biologien) kjører litt på tvers av hva som er politisk korrekt og riktig i vår kapitalistiske verden?


Det trenger da ikke være så himla truende at det faktisk er forskjell på kjønnene! At det er naturlig at mor er hjemme med barnet sitt mye lenger enn far, i stedet for at dette skal bli den nye kampareneaen for "likestillingen".
Skal kvinner og menn tvinges inn i en kjønnsløs støpeskje, så tror jeg man kan få masse frustrerte mennesker etterhvert. Er det pga av dette at vi ser en rosa bølge skylle over landet, med rosa og lyseblått i alle hyller på barnebutikkene, og egne eventyrbøker for gutter og for jenter??
Det syns jeg ikke er en heldig utvikling, iallefall. Men kanskje blir det resultatet når samfunnet maser om at foreldreskapet skal være så fordømt likestilt og "rettferdig" hele tiden...?!

Barselomsorg-quo vadis...?

I går satt jeg i møte hele dagen, i en gruppe jeg er med i, som skal jobbe frem en ny plan for barselomsorgen i Norge. Stor jobb og ansvar?-JA!

I går gikk hele dagen på Kunnskapssenteret i Oslo med på å prøve å lære seg å lese og finne forskningsartikler innen ulike temaer som omhandler barsel, både for mor og barn.
Fy søren det var tungt og intenst! Jeg har aldri vært noen kløpper til å lese lange avhandlinger og forskningsrapporter, og det kan være dørgende kjedelig også.
Når man blir med i en slik gruppe, så har man jo masse ideer, engasjement og tanker om hva som er en god barselomsorg, og føler at man har masse å komme med.

Men så enkelt er det ikke... For å lage nye retningslinjer er man bare nødt til å forholde seg til forskning forskning og forskning. Man kan (desverre) og så klart ikke lage offentlige planer og råd som bare går på hva vi syns og mener, det blir for subjektivt og tilfeldig.
MEN , det er jo kjempeviktig å også få med det vi har erfart og opplevd gjennom generasjoner og mange år, og vektlegge det også, selvfølgelig.
Vi vet feks at det er lurt å trene bekenbunnen etter fødselen, vi vet at amming er sunt, og vi vet at det er lurt å legge babyen på ryggen når den skal sove.
Men hvor lurt er det, hva er bevisene og forskningsresultatene på det? Er det bare synsing og råd på gammel vane?
Det er mange ting i medisinen vi gir råd om og anbefaler fordi vi mener å ha erfaring med at det hjelper. Og det er bra det! Men skal man lage en nasjonal retningslinje, må man støtte seg til forskning.

Men man blir litt tankefull når man tenker på hvor mye som blir iverksatt av reformer, også innen barselomsorgen, uten at det er testet ut og forsket på. Bl.a. tidlig hjemsending av mor og barn, før amming har startet ordentlig, og uten at det er etablert et godt mottakeraparat i kommunene.
Det minner meg om et stort eksperiment hele greia, og hvem vet hva som blir resultatet..?

Men nå blir det lesing av artikler fremover, iallefall! Spennende det, og jeg lærer masse nytt, som jeg får god nytte av i jobben min også.
Så håper vi det blir et bra resultat for mor barn i siste ende:-)