Dette er ikke en hytte av i dag, for å si det sånn; her er det verken innlagt strøm eller vann, ikke en gang solcelle-panel har vi. Det er heller ikke bilvei opp, og vi må vasse over en elv før vi tar fatt på lia opp til hytta vår.
Men jeg har vokst opp med denne hytteformen, og synes faktisk det er veldig koselig og avslappende å være der, ikke minst fordi det er så annerledes enn å være hjemme i byen, med alskens duppeditter, lyder og komfort rundt meg.
Og så er det så artig at også ungene syns det er kjekt å komme opp i dalen, og leve litt "primitivt" en gang iblant.
Det har de så utrolig godt av!
Fra å mase om å spille dataspill, DS, TV og å klage over at de kjeder seg, ser man at de slapper av, og har en helt anne kreativitet enn de vanligvis har, når de har ørti førti leker og saker rundt seg hjemme.
Det er også koselig å se at de har glede av å gjøre akkurat de samme tingene som jeg selv likte å ta meg til da jeg var med foreldrene mine på samme hytta.
Bl.a. er det stor stas når de klatrer oppover bekken som renner like utenfor hytteveggen. jeg husker selv hvor spennende det var å dra på oppdagelsesferd oppover bekkefaret, med små fosser, kulper og stener som vi måtte klatre opp over. Til slutt var vi ganske langt fra hytta, og det var som å være i en egen verden, både litt skummelt og artig. Og så kaldt da...., men veldig artig. Det syns tydeligvis ungene denne gangen også, og de la på vei flere ganger, selv når det regnet.
Jeg husker også hvor stas det var å gå rett utenfor hytta å plukke blåbær, og deretter lage ferskt blåbærsyltetøy til frokost. Tenk for en luksus det egentlig er!
Nå er det like stor stas for barna, og niåringen disket opp med deilig syltetøy i morges:-)
Dette er luksus det...;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar