Stor kultur med små aktører...!

For to dager siden var jeg så heldig å få være med på samlingsstunden i barnehagen til minstegutten min.
Jeg har gjerne prøvd å få til det noen ganger i året med alle barna, for det er så trivelig å få et lite innblikk i hva de driver med i barnehagehverdagen sin.

De siste ukene har barnehagen hatt Vikingetiden som tema, og det har gått friskt for seg i både historiene som er blitt lest, og i leken etterpå.
Barnehagen "vår" er opptatt av å benytte dramatisering som et viktig virkemiddel for å engasjere barna, og den dagen jeg var der så var det "Slaget på Stiklestad" som gikk av stabelen!
Det er helt imponerende å være tilskuer, og se hvor engasjerte ungene er, og å se hvordan de lever seg inn historier og hendelser, når de får på seg brynjer, hjelmer skjold og sverd i hånden!
Utstyret de bruker er hjemmelaget, enten av barnehagepersonalet eller snille foreldre, og vikingkappene var aget av både gamle gardiner og stoffrester, mens de flotte vikinghjelmene er kreert av ballonger og avispapir:-)

Jeg ble så inspirert av denne "kulturelle" opplevelsen, at jeg gikk hjem og skrev en  liten kronikk om denne fantastiske barnehagen vår, og det sto på trykk i Adresseavisen i dag:-)


Les artikkelen her:
http://www.adressa.no/meninger/article1790577.ece

Som jeg skriver i stykket, så tar Cecilienborg i bruk en spesiell pedagogikk, der kulturformidling, dramatisering og faste rammer for "årshjulet" i barnehagen  står sentralt.
Det er er virkelig imponerende hva de får barna til å utføre, og ikke minst så lærer ungene veldig mye og har stor kunnskap om de temaene de går gjennom.

Det å lese fra Snorre, barnevarianten riktignok, er blodige og barske saker, og det kan godt hende at det er noen som rynker på nesen av å høre om at dette er lektyre og utgangspunkt for lek for barn på 3-6 år.
Men jeg deler ikke denne redselen, og barn har en stor evne til å være rasjonelle og å skille mellom fiksjon og virkelighet.
De spilte Slaget på Stiklestad, der Olav den Hellige falt, med sverdkamp, spyd og skjold. Det er jo dette de gjør ellers også, når de leker Kaptein Sabeltann eller "Cowboy og indianer". Tankevekkende nok, at vi mennesker er så glade i å leke krig, enten det er på nett, TV eller som barn, men det er en del av oss fra vi er helt små...
Min lille gutt har iallefall ikke tydelige traumer av å ha hørt om blodtørste og brutale vikinger, men han var søvnløs og engstelig i månedsvis etter 22/7, og snakker ennå om at han er redd for både ABB og Gadhaffi.
Virkeligheten overgår desverre fantasien innimellom, og det er umulig å skåne de små fra dagens mediavirkelighet, som skriker mot oss fra alle kanter.

Nå er det bare noen måneder igjen av "barnehagemor-tilværelsen", det er rart det!
Jeg skal passe på å få satt av noen flere fri-formiddager til å være med samlingsstund; det er en stor og viktig kulturbegivenhet:-)