Samleside med alle innlegg fra oktober 2010,
uten kommentarer, reddet etter datakrasj.Da er det kampanjestart…!
I dag sparker Helsedirektoratet i gang en ny kampanje om alkohol og svangerskap. Jeg er spurt om å være med som en slags legekontakt, og det syns jeg er spennende! Det var åpning med frokostmøte i Oslo i dag, men det fikk jeg dessverre ikke med meg.
Selv om mange visstnok tror og mener at dette med drikking i svangerskapet er et veldig lite problem nå til dags, så viser det meste av forskning og undersøkelser at det dessverre ikke er det. Derfor må det jobbes med info og info.
Overskrifter som preget tabloidpressen nylig, der en engelsk lege uttalte at det er greit å drikke som gravid, er ikke med å gjøre jobben vår enklere, men den må gjøres! Dette var en undersøkelse, mens så og si alle andre resultater viser at det fortsatt forekommer små og store skader på bare pga at mor drikker mens hun er gravid. Og det som er mest spooky, er at både fostre og mødre har så ulik sårbarhet mht alkohol. Derfor går det som regel bra i de fleste tilfeller at mor tar et glass eller tre, mens andre ganger går det slett ikke bra…
Vi har kanskje også en tendens til å tenke på alkoholskader hos barn som dette såkalte FAS-syndromet, med ofte betydelige og tydelige skader. Men skadene kan være mye mer beskjedne, og gjerne av det slaget som ikke vises utenpå barnet, men bare i form av f.eks. lærevansker, konsentrasjonsproblemer, og andre symptomer pga påvirkninger under hjernens utvikling i fosterlivet.
Og synd for oss, så er det tidlig i svangerskapet av hjernen utvikler seg, og også resten av organene. Det er derfor at vi anbefaler avhold fra alkohol helt fra starten, og gjerne mens man planlegger å bli gravid.
JA, jeg vet at mange har tatt seg både en dram og en rotbløyte før de visste at de var gravide, det har jeg gjort selv også, opp til mer enn en gang. MEN, gjort er gjort, og det kan vi ikke gjøre noe med. Heldigvis går det som regel helt fint, og det er ikke noen grunn til at vi skal gå og ha dårlig samvittighet for det.
MEN, det er like viktig å slutte med alkohol fra da av iallefall!
Det vil nok alltid bli slik at forskerne ikke vet hva som er den nedre grensen for alkoholbruk og skader av fosteret. Det er det ikke lett å få tilforskning på gitt, det ville vært passe uetisk…
LITT FAKTA:
*Når en gravid kvinne drikker alkohol, får fosteret akkurat sammen promille som moren. Derfor får altså babyen i magen en promille på 0,75 hvis mor har drukket dette.
Da spør jeg: Hvem av dere ville gitt barnet deres på 2 år to glass vin ved middagsbordet??
Det er akkurat det samme vi gjør med babyen vår i magen dersom vi drikker…
Hadde vi gjort dette når ungen er ute av magen, ville vi snart vært kandidater for barnevernet…
*De fleste av oss er gravide i snitt 2 ganger i løpet av en liv. Hva er det store problemet med å la være å drikke alkohol i disse månedene av livet??
*Jeg er litt lei av å høre kritikk som “overformynderi” og “moralisering” så snart noen av oss kommer med slike henstillinger og anbefalinger. Folk må tåle at det er snakk om disse tingene, selv om man kjenner stikk av dårlig samvittighet.
Selv om bare 2 % av gravide som sier at de har drukket i svangerskapet, så var det i en ny undersøkelse 60% som visste om noen som hadde drukket i svangerskapet…
Med et slikt sprik i svarene, har vi ikke annet valg enn å jobbe videre med bevisstgjøring av folk. Det er ikke minst folk rundt den gravide som må bevisstgjøres og ansvarliggjøres mer, virker det som. Når en tredjedel av oss syns det er greit at gravide drikker, så syns jeg synd i de gravide, og da er det jo ikke tvil om at mange kjenner et press om å ta seg et glass nå og da.
Vi tror alltid her på berget at alt er så overformyndersk her. Men jeg kan fortelle at jeg flere ganger har opplevd å være gravid og på restaurant i Italia, et av de virkelig store vinlandene. Så snart de så magen min, kom de og fjernet vinglasset på min plass, og det var liksom ikke noe å tenke på en gang! Det syns jeg var utrolig kult, og jeg syns det er et godt eksempel på at det er ikke bare her i Norge vi “vet” at stor mage og alkohol ikke hører sammen.
Så folkens, ta en titt på hjemmesiden til Helsedirektoratet, og “hjelp” deres gravide kolleger og medsøstre, ikke minst nå i julebordssesongen, slik at de ikke føler seg teit eller prippen dersom se står over drinken eller vinglasset. Festen kan de ta igjen neste år! Og i mange år fremover!
Posted in Uncategorized at October 28th, 2010.
Faglig påfyll…
Da er det fram med kofferten, og ut på tur igjen! Oktober har vært fylt med kurs, møter og kongresser, og nå har jeg snart fått nok for en stund…
Det er vel og bra med faglig påfyll, men til slutt kan det bli vel mye, særlig når ting kommer rett oppå hverandre, og det kjennes ut som om hodet blir for fullt, på en måte.
I morgen er det ekstra utfordringer, i og med at jeg skal være med å være kursleder, i tillegg til å holde foredrag. Jeg kjenner at jeg gruer meg litt, er ikke så dreven i det akkurat. Men det skal nok gå bra!
Det hjelper godt at temaet er noe som engasjerer veldig, nemlig svangerskapsmedisin!
Jeg og kollegaen min har snekret sammen et 2-dagers kurs som vi skal holde i Oslo, på Primærmedisinsk uke, Norges største kongress for fastleger. Der skal våre kursdeltakere lære det siste nye innen svangerskapsmedisin, slik at de blir enda flinkere til å drive svangerskapskontroller. Det blir masse spennende temaer og foredragsholdere, og vi skal få lære mer om alt fra amming med Gro Nylander, kosthold og trening med folk fra Idrettshøgskolen og om depresjoner, til omskjæring, med en kvinne fra Somalia som kommer og lærer oss mer om dette temaet.
Det er kjempeviktig at leger blir mer oppdaterte innen dette fagfeltet. Vi driver jo masse av svangerskapskontrollene, og de gravide blir mer og mer opptatt av å få informasjon om alt mulig som har med svangerskap og fødsel å gjøre.
Det har nok vært litt ymse med “interessen”, kanskje særlig blant litt eldre og mannlige kolleger, men nå er det mange kvinner og også yngre mannlige leger som er veldig engasjerte innen dette feltet, og det er et viktig område for oss å gjøre en god jobb, så folk føler seg ivaretatt.
Men som fastlege er det jo så mange felter der vi må være oppdatert og engasjerte, så jeg forstår, og kjenner selv på at det kan være en utfordring å være like flink og kunnskapsrik på alle felter innen medisinen. Det hviler et stort ansvar på oss, for vi må kunne en del om alt fra svangerskap og hjertemedisin til reumatisme og depresjoner…!
Men i morgen skal det altså handle om morsmelk, bekkenløsning og store mager, og det står mitt hjerte nærmest, iallefall:-)
Og da komme det nok en epistel eller to fra meg, etter kurset…
Posted in Uncategorized at October 24th, 2010.
Dårlig samvittighet-den nye folkesykdommen…
Det har vært store overskrifter og mye debatt i avisen de siste dagene, etter at ernæringsfysiolog Margit Vea gikk ut og advarte foreldre mot å lage så mye posemat og ferdigmat som de gjør. I følge avisen kalte Vea dårlig mat for “omsorgssvikt”, og sa angivelig at det er bedre å ikke gi barna mat i det hele tatt enn å gi dem posemat.
Ikke overraskende, så har hun klart å erte på seg svært mange, både foreldre og andre, og har fått så ørene har flagret. Riktignok har hun gått ut og sagt at noen av disse påstandene er feilsitat, men at hun står for at folk er nødt til å bli mer bevisste på hva de putter i ungene sine. Hun forteller om alle de uheldige stoffene som er tilsatt posesupper, pizzaer og annen ferdigmat, og om det store saltinnholdet, om uheldige fettstoffer, og mener at vi bør bli mer opptatt av å lage sunnere mat fra grunnen, med ordentlige råvarer.
Jeg har observert at mange har reagert på dette, med den begrunnelse at det gir folk dårlig samvittighet, og at det er med på å forsterker foreldres følelse av å ikke strekke til i en travel hverdag.
Det samme skjedde vel med debatten som har rast etter Kari Jaquessons uttalelser om at folk ikke “har fedme”, men de “er feite”, underliggende at det er folks egen feil at de er blitt feite. Også her steilet folk, og hun fikk så ørene flagret fordi hun krenket folk som var tykke, og la all skyld på dem, slik at de fikk en enda lavere selvfølelse osv.
Leser man og hører litt nærmere på hva disse damene sier, bak de voldsomme frontoppslagene og fete typene i media, så har de da en god del viktige budskap, mener jeg. Man skal selvfølgelig alltid prøve å passe på å formidle temaer som går på folks kropp, skavanker, og som rører ved folks samvittighet-på en varsom måte, og med mest mulig respekt.
Samtidig må vi kunne ta opp disse temaene, og tåle og risikere at noen blir tråkket på tærne eller føler seg truffet. Hvis ikke, så skyver vi bare viktige samfunnsproblemer under teppet, og later som om de ikke eksisterer.
Tenk på hvor mange som hundset og kalte Dagfinn Høybråten for både de ene og det andre da han i sin tid kjempet med nebb og klør for å få innført Røykeloven! De fleste er glade for, og nyter godt av hans utrettelige innsats nå i dag.
Det minner meg óg litt om all debatten som er rundt amming, og den tendensen det er til å bli kalt litt av hvert dersom man fronter viktigheten av amming, fordi man da får dem som ikke kan eller vil amme, til å føle seg som annenrangs mødre.
Jeg tror en del av de kraftige reaksjonene skyldes vårt problematiske forhold til det å ha dårlig samvittighet. Det snakkes og skrives veldig fort om at man kan gi folk dårlig samvittighet dersom man kommer med råd om det ene og det andre. Man medvirker til at vi føler oss som dårlige foreldre, at vi har dårlig selvdisiplin, og at vi ikke får til alt vi burde få til.
Men er det så farlig om man gir folk dårlig samvittighet noen ganger da…? Noen ganger trenger vi et puff til å tenke annerledes, og til å kanskje gjøre andre valg eller prioriteringer.
Jeg kjenner selv på dårlig samvittighet daglig , og noen ganger føler jeg omtrent at det tar all energi. Har man barn, så er det ikke problem å finne noe å ha dårlig samvittighet for! Vi overøses også stadig med råd og vink om hvordan vi skal leve livene våre, og hva som er bra og dårlig osv osv. Og selvfølgelig så medfører dette at mange kan kjenne på den dårlige samvittigheten støtt og stadig.
Men her må folk ta litt oppgjør med dette selv, og prøve å bestemme seg litt hva de skal bruke energi på.
Det kan ikke bli slik at man skal la være å komme med råd eller anbefalinger, fordi man skal skåne folk fra å høre ting som kanskje er fakta.
Når det gjelder fedme og kosthold, så er det vel de fleste som har fått med seg at dette er et alvorlig helseproblem etterhvert, også blant barn. Vi kan faktisk ikke bare sitte og se på at denne utviklingen øker og øker, uten å ta noen viktige debatter om hvorfor det øker. Kanskje må vi foreldre da gå i oss selv og tenke over hva vi putter i barna våre, f.eks.
Jeg er ofte for tankegangen “alt med måte”, og tror ikke man skal være ekstrem verken den ene eller andre veien. Det går helt sikkert bra om man hiver sammen en tomatsuppe eller ferdigpizza nå og da, det er ikke det det er snakk om. Saken er at det er faktisk ikke så komplisert å lage litt mat fra bunnen av, og det trenger ikke ta så veldig lang til heller. Det er bare det at mange tror det. Det må det være, når det faktisk er marked for “ferdig-pannekaker” eller ferdig-pizzabunn” osv…!
Noen argumenterer også med at det er så dyrt å kjøpe “ordentlig” mat. Jeg er enig i at det er tragisk at “junk-maten” er sp billig i forhold til såkalt sunne matvarer, som frukt, grønt, ordentlig fisk og kjøtt. De burde vært momsfritak på grønnsaker og frukt, som ett av tiltakene.
Men, når vi vet at en husholdning i Norge i dag bruker bare 11% av budsjettet sitt på mat per år, i forhold til 40% for 50 år siden, så syns jeg ikke det er et veldig godt argument at sunn mat er så dyrt. Vi burde hatt mulighet til å prioritere litt annnerledes. En illustrasjon er butikker i Trondheim; mens det knapt nok finnes slakterbutikker, åpnes det stadig flere butikker som selger “ting og tang” til huset, interiørbutikker ligger i rekke og rad langs gatene. Det illustrerer på en måte hvordan folk velger å prioritere…
Selv om jeg forstår at en del folk reagerer på de oppslagene som har vært som vel ekstreme, så tror jeg det er en nødvendig debatt, i lys av fedmebølgen som er over oss. Den debatten må vi tåle!
Posted in Uncategorized at October 20th, 2010.
Hjemmebakt brød, nam nam!
Jeg skrev i går om poden på 8 som har lært seg å bake brød på skolen, og fikk oppfordring om å skrive oppskriften til dere. Den er kjempegod, og sunn i tillegg, så da kommer den her:-):
FREDRIKS GODE GROVBRØD
Ingredienser:
1 1/2 pakke fersk gjær
1 1/2 liter vann
3 ss soyaolje
100 gram sosikkekjerner
100 gram linfrø
100 gram hvete helkorn
100 gram rugmel
1 kg sammalt hvete fin
100 gram hvetekli
25 gram salt
Ca 400 gram hvetemel
Fremgangsmåte:
Løs opp gjæren i lunkent vann i bakebollen.
Ha i resten av ingrediensene mens du rører.
Pass på så deigen ikke blir for tørr.
Forhev deigen 1/2 time.
Del deigen i fire like store deler, og rull ut brødene. Ha brød-deigene i brødformer.
La disse heve i ca 1/2 time.
Stekes på 200 grader i ca 45 minutt. Ta brødene ut av formene etter halve steketiden.
Pass på at du ikke brenner brødene på toppen. Stekepapir kan legges over hvis du mener de blir for mørke.
LYKKE TIL!
Posted in Uncategorized at October 18th, 2010. No Comments.
Det dufter hjemmebakt brød…
Åtteåringen i huset har begynt med faget “mat og helse” på skolen i år, og det har virkelig slått til! Ungene får prøvd seg som kokker og “kjøkkenskrivere” i tidlig alder, mye tidligere enn da jeg gikk på skolen iallefall, og det er veldig positivt:-) Det ser jeg på de større søsknene også, at de duger bra til å lage middag en gang i blant, fra de er ganske så unge, og guttene er minst like ivrige som det motsatte kjønn.
Denne uken sto baking av grovbrød på planen på skolen, og brødet ble så populært da han kom hjem med det, at han og pappaen slo til og laget hjemmebakt brød i dag. Først var han oppe og handlet inn i går, etter oppskriften, og så var han svært delaktig i selve bakingen i dag. Det er jo masse læring i dette også, i tillegg til kosen, og det å gjøre noe sammen.
Så i helgen har far og sønn drevet med “myke” aktiviteter sammen her i huset, langt fra fisketur eller mekking i garasjen. Det ser ut som de koste seg stort, og pappaen, som er veldig flink til å lage mat, har fått vært et positivt forbilde for poden i helga.
Og han som knapt nok hadde fedrekvote med barna…, det ser ut som at det går veldig bra allikevel;-)
Posted in Uncategorized at October 17th, 2010.
Uvurderlige øyeblikk…
I morges, som de fleste andre morgener, startet dagen med at lillebror på 4 år kom opp i sengen til meg for å gi en morgenkos. Dette er fast rituale, og det er så koselig! Han har alltid vært veldig kosete og kjærlig, og glad i å gi klemmer og nusser.
Oftest så får man en klem av ham og ligger litt før dagen tar til, og tenker på en måte ikke mer på det. Men i dag ble jeg virkelig ligge å tenke på hvor nydelige disse morgenstundene egentlig er,- det er virkelig noen gyldne øyeblikk!
Mens vi lå der og småsnakket litt om barnehagen og andre små og store ting, sier han plutselig at “mamma, jeg er veldig glad i deg”, “du er så god du”, på sin fireårige måte. Da smeltet mitt morshjerte fullstendig, og jeg kjente på den inderlige kjærligheten jeg har til denne lille tassen.
Jeg føler meg så heldig som får lov til å kjenne på dette, og å kjenne på hvor glad man kan bli disse barna sine.
Jeg kjente samtidig på et slags vemod, på det faktum at plutselig så vil han ikke komme og gi meg en morgenklem mer, og ligge og kose med mammaen sin når han våkner. Da blir det andre ting som er mer interessant. Slik er det, og slik skal det være, så klart. Men det er vemodig likevel…
For noen dager siden ble den største gutten i huset 14, og jeg syns faktisk ikke det er så lenge siden han kom og ga meg morgennuss som fireåring heller… Når jeg ser på ham, så forstår jeg hvor fort årene går, og at man må nyte småtassene med den ubetingede sjarmen de viser, til fulle så lenge man kan. Snart er de fjortiser, med det det fører med seg. Men det har da sin sjarm det også..;-)
Posted in Uncategorized at October 16th, 2010.
Husmorferie…”
Denne uken er jeg på kurs. 4-5 dager helt for meg selv, der jeg skal bo på hotell og får servert frokost, og bare sitte og ta i mot kunnskap. Ikke ungemas, masse praktiske ting å huske på, eller kjør på jobben.
Tenk å få være helt for seg selv en kveld, og bare hva man vil, uten innskytelser eller avbrytelser. Det har jeg gledet meg veldig til!
Og det er da deilig, absolutt! Med utsikt over havet og holmene utenfor Bodø fra hotellrommet kan jeg sitte og kose meg i mitt eget selskap.
Men jeg kjenner allerede at det ikke er så verst hjemme heller, og at selv om ungene bråker og styrer tidlig og sent, så er de nå herlige da, og at det absolutt skal bli deilig å se dem igjen også…;-)
Borte bra, men hjemme best:-)
Posted in Uncategorized at October 12th, 2010.
Ammeteltdiskusjon…
Jeg ble for noen dager siden kontaktet, og bedt om å si min mening om ammetelt eller ammesjal, som det også kalles. Dette er et nytt tilskudd på den store utstyrshimmelen, som blir stadig større for nybakte foreldre.
Jeg tilføyer ikke noe mer her, dere kan finne artikkelen på følgende nettsider:
Posted in Uncategorized at October 9th, 2010.
Høstferie-til glede og besvær…
Da er vi godt inne i høstferien-for noen av barna våre iallefall…!
Mens mor og far i huset ikke har mulighet til å ta særlig ferie nå, så får vi dagene til å gå opp ved hjelp av SFO, håndballskole, bestemødre og snille tanter. Ungene koser seg de, og ser ut til å nyte livet i “potetferien”, der det eneste mine barn ser til poteten er på kjøkkenbordet:-)
Men saken er den at det ikke er alle barna mine som har høstferie denne uken! Her i Trondheim og Trøndelag har politikerne klart det kunststykket å legge høstferien på ulike uker i grunnskolen i forhold til på videregående. Så vi som da har barn begge steder, har uansett hatt en stor utfordring med koordineringen av ferie, dersom vi nå faktisk har kunne tenkt oss til Syden eller et annet fristende sted.
Jeg har observert at hele “høstferie-konseptet” blir heftig diskutert over det ganske land for tiden. Det er mange meninger om denne ferien; om den er for lang, for kort, for tidlig, for sent, og om den har utspilt sin rolle, nå da det faktisk ikke er behov for den arbeidskraften som barn utgjorde under potetopptaking eller lignende sysler, som faktisk foregikk for ikke sååå mange år siden. Jeg kan vagt huske at jeg var med og tok opp poteter hos besteforeldrene mine i hjembygda selv jeg…
Barna har helt sikkert godt av et avbrekk på høsten, når skolehverdagen har begynt å innta dem. Men om det er nødvendig med en hel uke såpass tidlig på høsten, det er jeg mer usikker på. Kanskje hadde det vært nok med 3 skoledager, eller at uka har vært hakket senere? Hva med å ha gitt dem to dager til før jul, slik at de ikke trenger å gå på skolen til bittelitte julaften? Mulighetene og meningene er mange. Også om andre skoleferier, slik som den veldig lange sommerferien vi (de!) hadde i år. Kanskje det hadde vært bedre å få et par ekstra langhelger i løpet av året?
Ja, ja,- det er mange muligheter. Men jeg ber i det minste om at de som bestemmer klarer å synkronisere ferien, slik at barna våre, og evt hele familien, kan få mulighet til å ha ferie samtidig. Hvis ikke er jeg redd det blir mye “skulking” og fritak for dem som vil reise bort samtidig f.eks.
Da er det bare å kose seg videre i høstværet og høstmørket, med eller uten ferie!
Posted in Uncategorized at October 5th, 2010.
