Samværskranglingens nye arena...!

Jeg hørte i går på programmet Her og Nå i NRK, der de hadde et innslag som beskrev hvordan kranglingen om samvær og foreldreskap har tatt en ny form. Familieterapeuter opplever nå en stadig økning i saker der far krever å få ta del i svangerskap og fødsel, selv om de ikke er sammen med den gravide! Både i brutte samboerskap og i tilfeller der en "one night stand" hadde medført graviditet, så er det nå mer og mer vanlig at far mener han har rett til å delta fra første stund, for å oppnå et "likeverdig" foreldreskap.
Familieterapeutene som ble intervjuet var bekymret for utviklingen, da de tror det kan sette den gravide og dermed barnet under et stort press og mye stress, i en tid der hun trenger mest mulig ro og stabilitet for å ha et best mulig svangerskap og fødsel.

Jeg syns dette er en skremmende utvikling. Det er fint at fedre har kommet mer på banen i forhold til omsorg og interesse for barna sine, men disse signalene viser at pendelen har gått for langt.
 Hvem er det man tenker på og tar hensyn til når man skal invadere fødestuen, og delta på en fødsel hos en fødende kvinne som i seg selv gjennomgår en voldsom prosess bare ved å skulle føde? Tenk hvis hun da i tillegg blir presset eller tvunget til å ha til stede en mann hun enten har brutt opp med eller bare har hatt et flyktig forhold til? Dette syns jeg høres fælt ut, nesten som et overgrep i visse tilfeller. Under en fødsel er det utrolig viktig at den fødende er i omgivelser der hun kjenner seg trygg, og med folk rundt seg som hun kan stole på. En mann som hun ikke har et forhold til, eller som hun kanskje har hatt et opprivende brudd med, er ikke en slik person. Uansett om han er far til barnet som skal fødes.
En slik utvikling kan medføre at mor får problemer med både fødselprosessen, og med tilknytning og mestringsopplevelse i forhold til å bli mor. Man trenger ro og trygghet i denne fasen og i tiden etterpå. Ikke konflikter og kulde midt oppe i fødselen!

Jeg forstår at det også er viktig for en far å få en relasjon til barnet sitt. Men som terapeuten sa i reportasjen, så kan en god relasjon etableres selv om man venter litt. Det må ikke skje på fødestua.

Sorry, men innimellom så ligger ikke de ideelle forholdene til rette for at "mor, far, barn" lever i idyll, og sorry, men det er ikke alltid at far får med seg fødselen. Iallefall når han ikke er i et forhold til mor, slik som dette.
Det kan man ikke kreve av kvinner. Kanskje har disse kvinnene hatt et krevende valg bare ved det å velge å fullføre svangerskapet? Kanskje har de slitt seg gjennom måneder alene med kvalme, plager og bekymringer, og har nok med å bare komme seg gjennom dette, og videre i livet?

Det såkalte "likeverdige" foreldreskapet er blitt et mye brukt ord. Hva betyr det da? Er det målt i antall timer og dager man er sammen med barna sine? Er utvikling av gode relasjoner bare bygd på tid man bruker sammen med barna sine, eller finnes det andre faktorer som spiller inn?

Det har utviklet seg en sterk form for rettferdighetstankegang når det gjelder foreldreskap og samvær. Da er det gjerne foreldrenes rett til å være sammen med barnet, mer enn barnets rett til å ha en mest mulig stabil og trygg hverdag og liv.
Barnefordeling og foreldreskap er blitt et sterkt symbol innen likestillingen, og man kan noen ganger få inntrykk av at det er "likt" som gjelder, mer enn det innholdet man fyller det med.
Fra vi er små er vi jo opptatt av at brusglassene skal være like fylte, på millimeteren.

Familieterapeutene var opptatt av at vi foreldre er bevisste på å være kloke foreldre. Det kan man faktisk være, selv om man begynner å være det lenge etter at mor og barn har fått kommet seg ut av fødestua og ammetåka...!

Hør innslaget på nrk.no, "Her og Nå", 30/9-11

Kampanjestart...;-)

Jeg har ankommet Oslo, og skal tidlig opp i morgen for å delta på kampanjestart;-)
Jeg er Legerepresentant for Helsedirektoratet, som i år igjen kjører på for å få færre gravide til å ta seg en dram i svangerskapet.
Mange av oss tror at dette kan da umulig være noe problem, som det er grunn til å bruke ressurser på...?
De fleste av oss drikker ikke i svangerskapet, men forskning viser at det desverre er store mørketall.

Det dreier seg ikke om stor-drikking, men det er desverre en tendens til at gravide tar seg et glass i ny og ne. Når man faktisk ikke vet hva som er nedre grense for hva som er skadelig for det enkelte foster, så syns jeg det burde være en grei sak å stå over de stakkars månedene det er snakk om?

Det er nok mye pres utenfra også, fra venner, koleger, sosialeforum der drikking forventes, og fra den eldre garde, med svigermødre og tanter som har stadige "bevis" på at det gikk bra den gangen de fikk barn!

I morgen er det frokostmøte på Hotel Bristol, der både fagpersoner og gravide komikere kommer for å ha innlegg for fremmøtende pressefolk.

En ting som er veeeldig urettferdig, er at jeg har blitt satt til å holde innlegget mitt rett etter Henriette Steenstrup, en av Norges morsomste personer for tiden... Snakk om å hoppe etter Wirkola!
Men, så er jeg heldigvis ikke innleid for å være morsom heller da, så det går vel bra ;-)

https://docs.google.com/viewer?a=v&pid=gmail&attid=0.1&thid=132a47218c06e5eb&mt=application/pdf&url=https://mail.google.com/mail/?ui%3D2%26ik%3D97fa244c13%26view%3Datt%26th%3D132a47218c06e5eb%26attid%3D0.1%26disp%3Dsafe%26zw&sig=AHIEtbQhNXpBwDEChISrTYt6NrqaqZz_kg

Mat-landeplagene...!

Har du planer om å bake en kake med ekte smør, eller ha fløte i desserten i helgen? Da er det ikke sikkert du finner det i butikkhyllene for tiden, for nå er det smør, fet melk og fløte som gjelder.
Aviser, internett og TV tuter oss ørene fulle med at det saliggjørende for helsa og vekta er å spise lavkarbo; fy fy med alt som heter karbohydrater, pasta, ris og brød!

Jeg er den første til å være enig i at vi spiser alt for mye sukker, snop, brus, og venner ungene våre til at alt som er godt er søtt. Men; jeg er livredd for slike voldommme motebølger når det gjelder mat og kosthold, og har ikke troen på at verken suppekurer fra Rikshospitalet, fastekurer,"raw-food", Atkins, Ingers rugbrød eller som nå Lavkarbo-kur.

Alle disse trendene, med kurer, piller eller drikker som lover langt liv, sunt legeme og slanke kropper har en fellesnevner ved at det er så og si umulig å følge dem over tid. Det går greit en måned eller tre, men så gir de fleste opp, både fordi maten blir for ensidig, det blir for dyrt, eller vi rett og slett ikke er skapt til å kjøre slike "regimer" på oss selv!

En ting er at vi voksne bestemmer oss for å prøvekjøre en Lavkarbo-diett i en periode. Det er helt sikkert mye fornuftig å bra ved det. Men hva gjør det med alle barna som stadig vekk opplever at foreldrene (mest mødrene...?) stresser rundt med kokebøker "oppskrifter" på dietter, og snakker om slanking, vekt og dietter? Jeg har også tidligere skrevet om dette, og tror et slikt fokus på vekt, kropp og mat gjør noe med barn og unges forhold til mat og til sin egen kropp, på en uheldig måte. Når de erfarer at vi voksne er misfornøyd med oss selv og utseende, så lærer de å fokusere på dette selv også. Dette er tankevekkende, syns jeg.
Det er også et stort spørsmålstegn hvor sunt det er for barn å leve etter en streng Lavkarbodiett over lengre tid, kan hende barn har godt av å spise mer variert enn som så...?!

Jeg har tro på gammeldags sunn fornuft, og prinsippet alt med måte! Vi trenger både karbohydrater, proteiner og fett, samt fiber, vitaminer og andre stoffer som man finner i ulike typer mat.
Men jeg tror at dette også kommer an på mengde mat! Vi har en tendens til å spise alt for mye, og for både vekten og formen så burde vi stoppe å spise når vi kjenner av vi begynner å bli mett, i stedet for å putte i oss den ekstra kjøttkaken, pastabiten eller osteskiven. Vi trenger heller ikke å spise opp restene på tallerkenen til ungene, eller ta to porsjoner av desserten.
Vi trenger heller ikke "kose" oss hele tiden, når vi ser TV, går på kino eller møtes på foreldremøter.

OG-inntak av energi må alltid kombineres med forbruk av energi! Vi må faktisk røre på oss for å holde oss rimelig slanke og for å holde oss i form og ta vare på helsa.

Jeg blir ofte spurt om kosthold, slanking og sunnhet på legekontoret. Folk spør om de kan ta seg litt vin, smør eller salt. Det er, også for en lege, helt umulig å holde seg oppdatert på alle rådene, skremslene og pekefingrene som fortelles i media, der "eksperter" krangler om hva som er Det sunne liv.
Jeg har stor tro på at man skal kunne unne seg noe godt innimellom, tror at de fleste vil sprekke og feile dersom de er altfor strenge i matveien. Det er forskjell på "ørk og helg", og det går jo an å leve mest mulig sunt i ukedagene, men kose seg med litt god mat og drikke i helgene.
Hva hjelper det å kanskje leve to år lenger, hvis man bruker mange år før det på å stresse rundt og "pine" seg for å nettopp leve lenger...?

Helse er jo så mange ting, og det å bli for overfokusert på kosthold, vekt og trening, kan hos enkelte føre til et stress som faktisk i seg selv reduserer helsen!

Slapp av litt mer, og ikke la dere lure ut på alle disse trendene, der "eksperter" tjener millioner på sine såkalte nye ideer. Mye av det er Keiserens nye klær, og ofte er det omskrivninger av gamle gode råd, som "spisses" litt for å få det til å se nytenkende ut.

Hva er det neste; det blir spennende å se. Jeg for min del ble veldig glad da jeg for et par dager siden leste i Dagbladet av vin er slankende; får skynde meg å drikke en del da, til det blir helt fy fy igjen;-)

Jeg har skrevet om temaet tidligere:-)

http://www.adressa.no/meninger/article1600347.ece

http://lykkelig-som-liten.blogspot.com/search?q=slanking