De siste dagene har jeg tilfeldigvis kommet over flere artikler som omhandler bruk av kreativitet som en god katalysator for god læring.
Forskeren og kreativitets-eksperten Ted Robinson hevder at vi utdanner barn og unge ut av kreativiteten, og mener at vi er nødt til å tenke drastisk nytt innen utdanning og hvordan vi underviser ungene våre.
http://www.ted.com/talks/ken_robinson_how_to_escape_education_s_death_valley.html?source=facebook#.UkgXgYKgr-c.facebook
I Danmark har de hatt forsøk på ulike skoler, der bruken av økt kreativitet, kunst og estetiske fag viste å bedre undervisningen også i de mer tradisjonelle fagene. Den ble rett og slett mer effektiv og morsom.
http://www.forskning.no/artikler/2012/september/334358
Jeg må selv innrømme at jeg har vært opptatt av at ungene mine må få lært nok av de tradisjonelle fagene, og har gjennom 15 år og fem barn opplevd ulike sider av pedagogikken. Til tider har jeg ment at det har blitt mye fjas og lite "læring", og opplevd at ting har virket nokså planløst og tilfeldig.
Men jeg har jammen også opplevd fantastiske lærere og stort engasjement.
Skolen mine barn går på har en klar filosofi om å ta i bruk ulike former for kultur som en arena for både læring , kreativitet og samhold. Selv om det hok kan ta vel mye tid noen ganger, fra andre viktige satstingsområder, så ser jeg at satsningen på kultur er bra, og at det er verdifullt for barna.
Men som ellers, så kreves det både kompentente lærere og nok ressurser å få frem de forskjellige ungenes ressurser og kreativitet som grunnlag for læring. Det er mange ting som er fine på papiret, men de fungerer ikke uten ressursene!
Det bor så utrolig mye i barna våre! De aller aller fleste har mange ressurser venter bare på å få de riktige stimuli for å blomstre og utvikle seg. Unger innehar også så mye mer kompetanse enn vi ofte tror.
Men alle er ulike, det ser man bare man tar en titt i en søskenflokk. Da er den store utfordringen å ikke hive alle inn i samme kverna, kjøre dem gjennom, og tro at de skal komme ut på den andre siden, full av visdom, lærdom og selvtillit.
Det er mange fine ord om individuell læring, planer, og så videre.
Men hvordan skal de klare det de stakkars lærerne, som har 40-50 unger foran seg, med ulike behov og evner?
La oss håpe at det engang blir slik at det blir en skole som beskrives av Ted Robinson, der kreativiteten får blomstre, og barna får grobunn til å utvikle seg gjennom den.
Som en søt tilfeldighet satt datteren min på 10 forleden kveld med leksen sin på kjøkkenbordet; med Claude Debussy på ørene og malerkosten i hånden. Leksen var å male det hun tenkte da hun hørte på den vakre musikken.
Tenk på alle sansene hun fikk ta i bruk da!
Forskere sier at følelser og kognisjon henger nøye sammen; det er så sant så sant. Og så spennende at anerkjennelsen øker for at dette er tilfelle!
Forskeren og kreativitets-eksperten Ted Robinson hevder at vi utdanner barn og unge ut av kreativiteten, og mener at vi er nødt til å tenke drastisk nytt innen utdanning og hvordan vi underviser ungene våre.
http://www.ted.com/talks/ken_robinson_how_to_escape_education_s_death_valley.html?source=facebook#.UkgXgYKgr-c.facebook
I Danmark har de hatt forsøk på ulike skoler, der bruken av økt kreativitet, kunst og estetiske fag viste å bedre undervisningen også i de mer tradisjonelle fagene. Den ble rett og slett mer effektiv og morsom.
http://www.forskning.no/artikler/2012/september/334358
Jeg må selv innrømme at jeg har vært opptatt av at ungene mine må få lært nok av de tradisjonelle fagene, og har gjennom 15 år og fem barn opplevd ulike sider av pedagogikken. Til tider har jeg ment at det har blitt mye fjas og lite "læring", og opplevd at ting har virket nokså planløst og tilfeldig.
Men jeg har jammen også opplevd fantastiske lærere og stort engasjement.
Skolen mine barn går på har en klar filosofi om å ta i bruk ulike former for kultur som en arena for både læring , kreativitet og samhold. Selv om det hok kan ta vel mye tid noen ganger, fra andre viktige satstingsområder, så ser jeg at satsningen på kultur er bra, og at det er verdifullt for barna.
Men som ellers, så kreves det både kompentente lærere og nok ressurser å få frem de forskjellige ungenes ressurser og kreativitet som grunnlag for læring. Det er mange ting som er fine på papiret, men de fungerer ikke uten ressursene!
Det bor så utrolig mye i barna våre! De aller aller fleste har mange ressurser venter bare på å få de riktige stimuli for å blomstre og utvikle seg. Unger innehar også så mye mer kompetanse enn vi ofte tror.
Men alle er ulike, det ser man bare man tar en titt i en søskenflokk. Da er den store utfordringen å ikke hive alle inn i samme kverna, kjøre dem gjennom, og tro at de skal komme ut på den andre siden, full av visdom, lærdom og selvtillit.
Det er mange fine ord om individuell læring, planer, og så videre.
Men hvordan skal de klare det de stakkars lærerne, som har 40-50 unger foran seg, med ulike behov og evner?
La oss håpe at det engang blir slik at det blir en skole som beskrives av Ted Robinson, der kreativiteten får blomstre, og barna får grobunn til å utvikle seg gjennom den.
Som en søt tilfeldighet satt datteren min på 10 forleden kveld med leksen sin på kjøkkenbordet; med Claude Debussy på ørene og malerkosten i hånden. Leksen var å male det hun tenkte da hun hørte på den vakre musikken.
Tenk på alle sansene hun fikk ta i bruk da!
Forskere sier at følelser og kognisjon henger nøye sammen; det er så sant så sant. Og så spennende at anerkjennelsen øker for at dette er tilfelle!
