Jeg har sittet på sidelinjen og fulgt en type "cat-fight" som bare vi kvinner får til.
Bruduljene startet da "Fotballfruen" Caroline Berg Eriksen la ut et undertøysbilde på bloggen sin fire dager etter fødselen.
På bildet ser vi en lekker, men tynn kvinne iført nydelig undertøy, uten synlige tegn på at hun har vært gravid de siste månedene, og enda mindre at hun har ligget på fødestuen for bare fire dager siden.
Fotballfrue har hundretusenvis av følgere daglig, mange av dem unge jenter som selv er på vei ut i voksenlivet, og som skal bli gravid og mor de neste årene. Da er det naturlig at det er kritikere som reagerer på at fotballfruen i kraft av sin store innflytelse på disse jentene, velger å legge ut slike bilder, samt å fokusere så mye på kropp, utseende og et perfekt ytre. Noe som ikke er de aller fleste forunt, av helt naturlige årsaker.
Hun fremstår som et glansbilde, en illusjon av et liv og en verden mange av leserne skulle ønske de hadde vært i.
Men ingen lever bare i en rosa tyllverden, selv om det kan se slik ut. Alle har sitt, stort eller litt.
Fotballfrue har helt sikkert også sine mørke dager, og sine plager. Hun har så vidt jeg er kjent med slitt med spiseforstyrrelser tidligere, og har nok brukt mer tid og tanker på å holde seg i form og å være forsiktig med å holde vekten enn de fleste andre i svangerskapet. Kanskje mer enn det er nødvendig og ønskelig fra et helsemessig synspunkt. Det er generelt bra både for mor og foster at man legger på seg en del kilo i svangerskapet, noe som er både normalt og fint for de fleste.
Man skal verken kreve eller ønske at gravide generelt trener like mye eller legger på seg like lite som hun har gjort, selv om hun faktisk bør sees på som en god rollemodell i den forstand at hun fokuserer på viktigheten av å holde seg i god form og trene under svangerskapet.
Jeg er enig med min gode kollega Gro Nylander i at man skal slutte å mobbe Fotballfrue.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Gro-Nylander-Jeg-synes-ikke-man-skal-mobbe-Fotballfrue-7389672.html#.Uq2aU7Ucy71
Som lege, der jeg daglig møter flere gravide, som jeg følger i svangerskapet, er utfordringen ofte at gravide legger på seg mer enn fysiologisk ønskelig i løpet av svangerskapet. Dette skyldes oftest at kvinnene beveger seg for lite, og er for passive i forhold til hva som er anbefalt. Det er IKKE farlig å trene i svangerskapet, så fremt man har noen klare årsaker til å la være. Det kan være fare for for tidlig fødsel, svangerskapsforgiftning eller kroniske sykdommer.
Normal vektøkning i svangerskapet er mellom 8-15 kilo. Både det å legge på seg for mye og for lite kan være uheldig for både mor og barn. Overvekt er et stort samfunnsproblem, og skyldes ofte et passivt stillesittende liv og for mye matinntak. Dette kan gi tyngre svangerskap, mer komplikasjoner under selv fødselen, problemer med ammingen og problemer med å komme i form og ned i vekt etterpå.
På den andre siden kan for lite vektøkning være uheldig for barnet, ved at det blir født undervektig. Det er funnet uheldige konsekvenser for babyer som blir født med en vekt under 10-percentilen. Det vil si at det er bra for babyer å veie mellom 3 og 4 kilo når de er født til termin, med variasjoner i begge ender så klart. Forskning viser at lav fødselsvekt kan være forbundet med økte psykiske problemer når de blir store, samt økt risiko for hjertesykdom som voksen.
Tykke babyer har en økt risiko for kreft, og overvekt som voksne.
Den gylde middelvei er bra her, som ellers i livet.
Dette med fødselsvekt er delvis også noe man ikke kan regulere 100% bare via kosthold og trening under svangerskapet. Man er til dels programmert til å føde små eller store barn, og jeg ser alle varianter hos mine gravide, uavhengig av forutsetningene før de ble gravide og hvordan de lever underveis. Det er også andre medisinske faktorer i svangerskapet som kan ha betydning, som svangerskapsdiabetes, svangerskapsforgiftning og en redusert morkakefunksjon.
Disse tingene er det vi fastleger og jordmødre som skal passe på, og det er derfor man går til kontroller såpass ofte.
Når det gjelder det som vel er sakens kjerne i den saken jeg startet med, altså "Fotballfrue-debatten", så er det andre momenter og følelser som spiller inn her som gjør at debatten har blitt så ilter.
Fruen viser stolt frem en veltrimmet, men veldig tynn kropp, uten et strekkmerke. Flankert av nystelte lekre negler, vakkert glansfull hud og velstelt hår.
Og ja, jeg lurer også på hvor det ble av renselsen etter fødselen, med en slik liten truse; hvor er den løse huden på magen, og blå ringer under øyene?
Men jeg blir ikke så ful og sinna på henne at jeg må legge ut blogger og bilder for å latterliggjøre henne eller henge henne ut.
Det er flott at andre kvinner legger ut bilder av sin kropp, med løshud, strekkmerker og stor mage, for det er jo slik de fleste ser ut, både fire dager og fire måneder etter fødselen. Det er bra for dem som kommer etter og skal bli gravide og føde en gang, og garantert ikke kommer til å blir seende ut som Fotballfrue.
Men Fotballfrue hadde altså ikke den typiske nyfødtkroppen, og hun var stolt av det, og opptatt av å vise det frem.
Men det var ikke lov. Da var helvete løs. Man viser ikke frem "perfeksjon".
Skal man vise seg frem eller legge ut noe man er stolt av eller flink til, så er det best om det ispes et eller annet om noe man mislykkes med, eller ikke får til. Vi liker bedre å se bilder på Facebook av noe som gikk litt skeis, enn noe som ser perfekt og pyntelig ut. Vi lar oss lett trigge av såkalt vellykkede og pene mennesker. Da blir vi provosert, og det kan få oss til å få dårlig samvittighet og å føle oss mindreverdig.
De fleste av oss husker vel hvordan den ellers tynne og vakre prinsesse Kate viste seg med sin store "barselmage" da hun dro hjem fra føden med lille prins George. Hun ble hyllet for å vise frem at også prinsesser har en slik mage som de fleste av oss har i både dager og uker etter fødselen.
Og det var veldig bra og flott at Kate viste seg frem med den kroppen hun hadde da, det var tøft gjort av henne.
Nå er hun slank og veldreid igjen, og det skyldes helt sikkert en stor og iherdig innsats i treningshallen og bevissthet rundt kostholdet sitt. Ikke noe kommer av seg selv, ei heller for prinsesser.
Jeg har selv gått gravid og født seks barn. Det vises på kroppen det, men jeg ser hvordan jevn trening og bevissthet rundt kosthold og mosjon har hjulpet til å komme gjennom svangerskap, fødsler og tiden etterpå. Trening under svangerskapet gir både fysisk og mentalt påfyll, og det er vi selv som kan gjøre noe med det. En av de viktige jobbene jeg har ved å følge kvinner gjennom svangerskapet er å motivere dem til å finne sine begrensninger og muligheter, og å forsikre dem om at alle er ulike, og at vi må lære oss å akseptere oss selv som vi er. Samtidig som folk selv har et ansvar for å ta vare på kroppen sin.
Jeg har kikket litt gjennom blogger som Fotballfrue har skrevet etter fødselen. Til tross for at jeg i likhet med mange blir både forundret, provosert og "imponert" over hennes nyfødt-kropp, så skriver hun godt, og hun formidler fødselsopplevelsen på en flott måte, som kan virke som inspirasjon for andre. Hun har også et flott og naturlig forhold til ammingen, noe som også varmer et legehjerte som er opptatt av å fremme viktigheten av amming.
Hennes bilder av en tynn kropp og fokus på det, er noe jeg også er skeptisk til, og mener kan være uheldig i lys av hennes store innflytelseskraft, særlig på unge jenter og kvinner som fra før av er usikker på egen kropp.
Men jeg syns vi kvinner skal være snillere med hverandre, og tenke oss godt om før vi legger ut ting på nettet som en reaksjon på hvordan andre velger å fremstille seg. Vel kan vi syns det er provoserende og galt, men det er mange måter å vise sin uenighet på, uten at man må bruke kvinners verste sider.
Kanskje må Fotballfrue tenke over hva hun legger ut på sosiale medier. Men det er det jammen flere andre som må også.
