Verdens aktivitetsdag...

I dag markerer WHO og mange land "Verdens aktivitetsdag", eller "Move for health-day".
På denne dagen er det meningen at myndigheter, kommuner og lag og organisasjoner av ulike slag skal slå et slag for at befolkningen skal være fysisk aktivitet og bevegelse!

http://www.euro.who.int/en/what-we-do/health-topics/disease-prevention/physical-activity/activities/move-for-health-day

Vi tytes ørene og øynene fulle av helseråd, trimtips og den ene slankekuren mer fantastisk enn den andre,- i aviser og medier. Tabloidavisene har nesten daglig forsidene fulle med trimråd helsepropaganda.

Allikevel eser befolkningen ut, både her til lands og i verden forøvrig. I dag er faktisk hver femte barn i skolen overvektig, og overvekt og fedme er blitt et stort og alvorlig helseproblem.
Det er ikke lenge siden store overskrifter fortalte oss at dagens 15-åringer beveger seg mindre enn 70-åringer.
Dette er alvorlig og skremmende, og det er et samfunnsproblem vi bare er helt nødt til å ta tak i, for å unngå at vi blir en nasjon og en verden med mennesker som har mange ulike helseproblemer på grunn av fedme og passivitet.

Da er en markering som den i dag nødvendig og viktig. Men når den frem i all mediabombarderingen vi er utsatt for hele tiden?


Jeg kjenner meg godt igjen i beskrivelsen av å være for passiv, og at barna mine helt sikkert sitter foran dataen og TV-en altfor mye.
Det er jammen lett å slenge seg i sofaen etter en travel arbeidsdag og middag, mens ungene setter seg foran en eller annen skjerm.
MEN- det er hos oss voksne det starter; det er vi som er forbildene, og det er vi som er nødt til å stå frem som forbilder og være gode eksempler for barna våre.

Bare i dag fikk jeg det i fleisen av minstemann, da han spurte om jeg ville være med ut og leke i hagen etter middag. "Jeg skal bare ordne noen på dataen først, så kan vi kanskje gå ut senere", svarte jeg til poden. Da kom det raskt i retur: "Du skal alltid bare...!"
Da fikk jeg faktisk noe å tenke på, og ble med ham ut og sparket fotball og disset.
Det er jo nettopp dette det er snakk om; å være i allminnelig aktivitet, mange ganger om dagen, Man trenger verken å melde seg på Birken eller marathon, det viktigste er å utnytte den "gratismosjonen" man kan få. Det være seg å gå i trapper i stedet for å ta heisen, å leke med ungene eller å ta seg tid til å gå til jobb i stedet for å starte bilen.

Ungene har egentlig forstått det de; det er vi voksne og samfunnet rundt dem som har gjort mange av dem late, inaktive og overvektige...!

Så herved er oppfordringen gitt, både til meg selv og dere andre; opp fra sofaen og vekk fra dataskjermen:-)

Vårens vakreste...

I dag har vi fått en liten vårhilsen fra minstemann, laget i barnehagen.
Et kort, med pressede blomster, med navnene skrevet under med hans barnlige nylærte skrift.

"Hvitveis" og "hestehov".

Kan det egentlig bli finere...? :-)

Forbrødring i englesangen...

Denne helgen har vært spesiell her i huset.
Vi har nemlig vært vertsfamilie for to søte og koselige "Sølvgutter" fra Oslo. Tiåringen vår synger i Nidarosdomens Guttekor, og for første gang i historien var det duket for at disse to fantastiske guttekorene skulle møtes og "forbrødres".

Sølvguttene er en en kjent institusjon i hele Norge, og for mange av oss blir det ikke jul før vi har fått med oss "Deilig er jorden" på NRK1 på juleaften.
Det har aldri vært noen konflikt mellom disse korene, men selvfølgelig blir det jo en del unevnelig "kniving" når to såpass like kor skal sammenlignes, og så mange gutter og menn er i samme bransje.
Kanskje derfor har det tatt så lang tid før de møttes også, men denne helgen ble det, og det ble en helt fantastisk opplevelse!

Det er to kor med lange tradisjoner. Sølvguttene ble stiftet av Torstein Grythe i 1940, og han ble jo selv en institusjon, med sine 60 år som dirigent.
Nidarosdomens Guttekor har faktisk en historie som er like lang som den store flotte katedralen, altså 8-900 år!
Det har vært noen opphold, men det koret som blomstrer i dag ble stiftet i 1927, og Bjørn Moe har holdt stand i snart 40 år som dirigent, det er bare imponerende!

I går kveld hadde begge korene en flott konsert sammen, og fikk vist seg frem både hver for seg selv, og gjennom noen nydelige fellesnummer. En kjempeopplevelse, også for guttene.
De har jo hatt litt vitsing og spøking om "rivalene" sine, og det var helt sikkert sunt for dem å møtes ansikt til ansikt, og høre og se at også Sølvgutter fra Oslo er trivelige og flinke gutter,- og ikke minst motsatt; at Osloguttene fikk oppleve hvor flinke gutter vi har her i Trøndelag!

Samlingen i helgen ga med neste assosiasjoner til jule-TV-serien om Blånissene og Rødnissene, der de møttes til fest på Månetoppen, etter mange år med skuling og fastgrodde holdninger om hverandre...;-)
Her i byen ble det iallefall full forbrødring og mange nye vennskap. Vi hadde to koselige gutter boende hos oss, og det ble full klaff med vår korgutt fra første stund!
Det blir nok ikke så lenge til det blir Oslotur og gjenvisitt, tenker jeg.

Og for en musikkopplevelse for oss som var til stede i Domkirken, både i går kveld, og på høymesse i dag!
Det er noe vi ikke kommer til å glemme, for det å høre en slik mengde med vakre klare guttestemmer setter seg i både kropp og sjel.

Rett og slett vakkert!