Da er det ferie! Hele hurven påtur nedover Europa i noen uker, det skal bli både artig og slitsomt!
Da blir nok litt pause fra diverse digitale medier i noen uker også da, med lite blogging bl.a.
Og jeg som har sååå mye jeg har lyst til å skrive om:-) :-)
Men-det er vel sunt å koble helt ut fra tastatur og tekniske duppeditter. Og det vil nok gjøre at ungene merker at jeg er litt mer "til stede"... For jeg merker jo det, at man fort blir litt fraværende, med hodet et helt annet sted, og fjeset bak en eller annen skjerm,- når barna kommer og spør om noe, eller de vil ha meg med i en eller annen lek.
Vi skal KOSE oss på tur, gleder meg!
Riktig god sommer, alle sammen, dere hører kanskje bittelitt fra meg da...;-)
lørdag 2. juli 2011
onsdag 29. juni 2011
Alle er med, eller...?
Denne uken har en av barna her i huset vært med på friidrettsleir. Det har vært populært, og greit for oss voksne, som ikke har sommerferie ennå.
Det er mange slike "leire" rundt omkring, og et fint alternativ til at de bare henger hjemme, og sitter foran TVen eller datamaskinen.
Men moroa koster; vi måtte punge ut med 800 kroner for at han skulle være med i 3 dager.
NRK fortalte i går om Rolsvøy Idrettsforening, som i flere år har invitert unger på fotballskole, helt gratis. Dette flotte tiltaket har de satt igang, fordi de har opplevd at en del barn og ungdommer har måttet la være å melde seg på sommeraktiviteter, fordi familien ikke har hatt penger til det, rett og slett.
Så i Rolvsøy er alle velkommen, uansett størrelse på lommeboka til mor og far, eller hvilken stilling og stand de kommer fra! Det er så flott å høre, og de har inspirert andre idrettslag til å gjøre det samme, og ta et tak for barn som ellers ha måttet sittet hjemme, og kanskje funnet på en eller annen unnskyldning når vennene har dratt på fotballeir...
http://m.nrk.no/m/artikkel.jsp?art_id=17688207
Det er faktisk så mange som hundre tusen barn som lever under EU sin fattigdomsgrense i Norge. Det er nokså rystende å tenke på. Da sier det seg selv at det ikke akkurat er 800 kroner til en sommer-leir de har mulighet til å prioritere.
Jeg har faktisk tenkt en del på akkurat dette før, og har prøvd å prente inn i mine egne barn at det faktisk koster en del penger å være med i både idrett, musikkskole og sommeraktiviteter. Jeg har også møtt foreldre og barn som ikke har kunnet melde på barnet sitt på den turen eller cupen som mitt barn har tatt for gitt å være med på.
Jeg forstår at det nødvendigvis koster å holde en klubb eller et lag i gang, med utstyr, lønn, baneleie, ditt og datt. I tillegg opplever vi her hjemme at lagene har blitt stadig mer avansert og blasert i forhold til hvilke cuper og lilgnende, som de melder klubben på. Når de kommer litt opp i alder, kan det nesten virke som om gode gammeldagse cuper som Norway Cup, Scandia Cup og Dana Cup blir litt for "kjedelig". Så her i gården er det Barcelona som gjelder i år...! Riktignok er det ungene selv som har jobbet og samlet en del penger, men det gir nå allikevel "kidsa" signaler og forventninger, som stadig må toppes...
Det er faktisk ikke alle som klarer å henge med på slikt, og det igjen går ut over ungene, som kanskje må komme med en hvit løgn, om hvorfor de ikke blir med, eller hvorfor de melder seg ut av laget.
Jeg får helt vondt jeg, når jeg tenker på alle de barna som må se langt etter aktiviteter og artige fritidssysler, som andre barn tar for gitt. Da er det helt fantastisk at slike som dem i Rolvsøy leder an, og tar ansvar for dem, slik at de "er med" også!
Det er mange slike "leire" rundt omkring, og et fint alternativ til at de bare henger hjemme, og sitter foran TVen eller datamaskinen.
Men moroa koster; vi måtte punge ut med 800 kroner for at han skulle være med i 3 dager.
NRK fortalte i går om Rolsvøy Idrettsforening, som i flere år har invitert unger på fotballskole, helt gratis. Dette flotte tiltaket har de satt igang, fordi de har opplevd at en del barn og ungdommer har måttet la være å melde seg på sommeraktiviteter, fordi familien ikke har hatt penger til det, rett og slett.
Så i Rolvsøy er alle velkommen, uansett størrelse på lommeboka til mor og far, eller hvilken stilling og stand de kommer fra! Det er så flott å høre, og de har inspirert andre idrettslag til å gjøre det samme, og ta et tak for barn som ellers ha måttet sittet hjemme, og kanskje funnet på en eller annen unnskyldning når vennene har dratt på fotballeir...
http://m.nrk.no/m/artikkel.jsp?art_id=17688207
Det er faktisk så mange som hundre tusen barn som lever under EU sin fattigdomsgrense i Norge. Det er nokså rystende å tenke på. Da sier det seg selv at det ikke akkurat er 800 kroner til en sommer-leir de har mulighet til å prioritere.
Jeg har faktisk tenkt en del på akkurat dette før, og har prøvd å prente inn i mine egne barn at det faktisk koster en del penger å være med i både idrett, musikkskole og sommeraktiviteter. Jeg har også møtt foreldre og barn som ikke har kunnet melde på barnet sitt på den turen eller cupen som mitt barn har tatt for gitt å være med på.
Jeg forstår at det nødvendigvis koster å holde en klubb eller et lag i gang, med utstyr, lønn, baneleie, ditt og datt. I tillegg opplever vi her hjemme at lagene har blitt stadig mer avansert og blasert i forhold til hvilke cuper og lilgnende, som de melder klubben på. Når de kommer litt opp i alder, kan det nesten virke som om gode gammeldagse cuper som Norway Cup, Scandia Cup og Dana Cup blir litt for "kjedelig". Så her i gården er det Barcelona som gjelder i år...! Riktignok er det ungene selv som har jobbet og samlet en del penger, men det gir nå allikevel "kidsa" signaler og forventninger, som stadig må toppes...
Det er faktisk ikke alle som klarer å henge med på slikt, og det igjen går ut over ungene, som kanskje må komme med en hvit løgn, om hvorfor de ikke blir med, eller hvorfor de melder seg ut av laget.
Jeg får helt vondt jeg, når jeg tenker på alle de barna som må se langt etter aktiviteter og artige fritidssysler, som andre barn tar for gitt. Da er det helt fantastisk at slike som dem i Rolvsøy leder an, og tar ansvar for dem, slik at de "er med" også!
søndag 26. juni 2011
Fødselens bakside...
Nyhetene tar opp et tema som gjerne har vært lite omtalt og tabulagt, nemlig skader av underlivet under fødsel.
To prosent av alle fødende kvinner får alvorlige rifter i underlivet, noe som kan gi dem ulike typer problemer i lang tid fremover. Heldigvis er tallet halvert de siste årene, bla pga at jodmødrene er blitt flinkere til å hjelpe kvinnen til å "holde igjen" under selve utdrivelsen, med et spesielt håndgrep. Allikevel er det ca 1500 kvinner som årlig opplever å få underlivet sitt skadet eller delvis ødelagt etter en fødsel. Det er mange, og veldig trasig for dem det gjelder.
http://www.abcnyheter.no/node/133066
Det er bra at det blir satt fokus på såkalte sfinkterskader og andre typer rifter og skader i fødselskanalen. Dette er et tema som har vært tabubelagt; kvinner syns ofte det til og med er pinlig og vanskelig å ta det opp med fastlegen sin på etterkontrollen.
Kvinner med slike skader kan ha problemer med å kontrollere både luft, avføring og urin. Dette er heldigvis sjelden, og ser man etter fødsel at skaden er alvorlig, så opereres kvinnen gjerne raskt.
Men det er nokså mange som sliter med stramme og ømme arr i lang tid etter fødsel, og er redde for å sette igang med sexlivet pga dette. De er også ofte usikre på hvordan de "ser ut" der nede, og om det har forandret seg veldig fra de ikke har født. Dette gjelder naturlig nok førstegangsfødende.
Ja, det er gjerne litt stramt i starten, og det kan være litt ømt å ha sex de første gangene, med for de fleste så går det over hvis de kommuniserer godt med mannen sin. Han kan også være nervøs "første gangen", og lure på hvordan dette skal gå!
Kvinner som fullammer er også gjerne litt tørre i skjeden, pga hormonelle forhold, noe som også kan gjøre det litt mindre behagelig å innlede sexlivet igjen. Det er da mulig å bruke glidemiddel eller lokal østrogenkrem i skjeden i en periode.
Det er viktig at vi leger tar opp disse temaene på 6-ukerskontrollen av kvinnen etter fødselen. På en ordentlig utført etterkontroll hører det med å snakke med barselkvinnen om fødselen, om det var noen komplikasjoner, prevensjonsalternativer, og det hører med å gi kvinnen råd om bekkenbunnsøvelser også.
I de nasjonale retningslinjene er det ikke klart anbefalt at man skal foreta en gynekologisk undersøkselse ved seksukerskontrollen, men jeg for min del spør alltid om kvinnen ønsker dette. Da er det en del, særlig førstegangsfødende, som ønsker at jeg tar en sjekk, inspeksjon, og ser etter at alt ser ok ut. Jeg føler nesten noen ganger at de venter på å få "grønt lys"av meg til å komme igang med sexlivet igjen, og er lettet når jeg forteller dem at det ser normalt ut:-)
Heldigvis blir de fleste helt fin igjen i underlivet etter en fødsel, selv om de fleste som har født kjenner til at man må jobbe litt mer for å holde muskulaturen stram, for å unngå "uhell" ved nysing, hopping eller latteranfall...;-)
Det er nesten rart at det er så mye tabu rundt dette temaet, når det er stadig mer åpenhet rundt underliv, sex, intimbarbering, tatovering og pearcing både her og der...
Bra er det uansett da, at temaet tas opp!
To prosent av alle fødende kvinner får alvorlige rifter i underlivet, noe som kan gi dem ulike typer problemer i lang tid fremover. Heldigvis er tallet halvert de siste årene, bla pga at jodmødrene er blitt flinkere til å hjelpe kvinnen til å "holde igjen" under selve utdrivelsen, med et spesielt håndgrep. Allikevel er det ca 1500 kvinner som årlig opplever å få underlivet sitt skadet eller delvis ødelagt etter en fødsel. Det er mange, og veldig trasig for dem det gjelder.
http://www.abcnyheter.no/node/133066
Det er bra at det blir satt fokus på såkalte sfinkterskader og andre typer rifter og skader i fødselskanalen. Dette er et tema som har vært tabubelagt; kvinner syns ofte det til og med er pinlig og vanskelig å ta det opp med fastlegen sin på etterkontrollen.
Kvinner med slike skader kan ha problemer med å kontrollere både luft, avføring og urin. Dette er heldigvis sjelden, og ser man etter fødsel at skaden er alvorlig, så opereres kvinnen gjerne raskt.
Men det er nokså mange som sliter med stramme og ømme arr i lang tid etter fødsel, og er redde for å sette igang med sexlivet pga dette. De er også ofte usikre på hvordan de "ser ut" der nede, og om det har forandret seg veldig fra de ikke har født. Dette gjelder naturlig nok førstegangsfødende.
Ja, det er gjerne litt stramt i starten, og det kan være litt ømt å ha sex de første gangene, med for de fleste så går det over hvis de kommuniserer godt med mannen sin. Han kan også være nervøs "første gangen", og lure på hvordan dette skal gå!
Kvinner som fullammer er også gjerne litt tørre i skjeden, pga hormonelle forhold, noe som også kan gjøre det litt mindre behagelig å innlede sexlivet igjen. Det er da mulig å bruke glidemiddel eller lokal østrogenkrem i skjeden i en periode.
Det er viktig at vi leger tar opp disse temaene på 6-ukerskontrollen av kvinnen etter fødselen. På en ordentlig utført etterkontroll hører det med å snakke med barselkvinnen om fødselen, om det var noen komplikasjoner, prevensjonsalternativer, og det hører med å gi kvinnen råd om bekkenbunnsøvelser også.
I de nasjonale retningslinjene er det ikke klart anbefalt at man skal foreta en gynekologisk undersøkselse ved seksukerskontrollen, men jeg for min del spør alltid om kvinnen ønsker dette. Da er det en del, særlig førstegangsfødende, som ønsker at jeg tar en sjekk, inspeksjon, og ser etter at alt ser ok ut. Jeg føler nesten noen ganger at de venter på å få "grønt lys"av meg til å komme igang med sexlivet igjen, og er lettet når jeg forteller dem at det ser normalt ut:-)
Heldigvis blir de fleste helt fin igjen i underlivet etter en fødsel, selv om de fleste som har født kjenner til at man må jobbe litt mer for å holde muskulaturen stram, for å unngå "uhell" ved nysing, hopping eller latteranfall...;-)
Det er nesten rart at det er så mye tabu rundt dette temaet, når det er stadig mer åpenhet rundt underliv, sex, intimbarbering, tatovering og pearcing både her og der...
Bra er det uansett da, at temaet tas opp!
Abonner på:
Innlegg (Atom)