fredag 21. juni 2013

Ultralyd-til glede og besvær...


I dag går leder i Den norske jordmorforening ut og advarer mot at enkelte allmennleger har tilbud om ultralyd for gravide.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/2013/06/21/jordmoedre-advarer-mot-ultralyd-hos-allmennleger#comments

Med forbehold om at jeg ikke har satt meg særlig inn i den aktuelle saken, så kan jeg umiddelbart forstå skepsisen.
Jeg har stor respekt for det å foreta undersøkelser hos gravide.
Dette med ultralyd har kommet inn som et stort tema, ikke minst pga diskusjonenen om tidligultralyd i uke 12 til alle.
Per i dag får alle gravide tilbud om ultralyd i uke 18-19, og det er krefter som jobber for at det også skal tilbys i uke 12, da det er lettere å avdekke en del fosteranomalier.
Mange kjøper seg en tidligultralyd uansett, og dette foretas på sykehus, eller ved ulike ultralydklinikker som har poppet opp i stadig flere byer.
Det er stort sett gynekologer og jordmødre som har dette tilbudet.



Men nå er altså allmenlegene på banen også!
Det har blitt stadig større interesse blant fastlegene å lære seg elementære og enkle ultralydundersøkelser, av ulike organer, kroppsdeler og diagnoser. Det tilbys en del kurs, og interessen er klart økende.

Når det gjelder tilbud om å bruke ultralyd hos gravide, er det IKKE snakk om noen diagnostisering eller grundig undersøkelse av fosteret, dette har en fastlege ikke noe grunnlag eller kompetanse til å foreta seg.
Også hos jordmødrene er det strenge krav for hvem som kan utføre fosterunderøkelser.

Men dette som er i media i dag, er så vidt jeg forstår snakk om leger som bruker ultralyd som en måte å vurdere om barnet ligger i hodeleie eller seteleie, eller om det er et hjerte som slår. Dette burde det være greit at en lege foretar seg, og det kan faktisk spare en del henvisninger til fødepoliklinikker ved at man løser noen problemer i førstelinjetjenesten.

MEN så er det dette med hvor grensen går. Og hvor mye kontroll det er på det som blir formidlet av legen, og hvor mye den enkelte legen "undersøker".
Jeg har stor respekt for både dem som bekhersker ultralydfaget, og for hvor mye vi skal drive med teknifiserte undersøkelser og konsultasjoner av våre pasienter, ikke minst hos de gravide.
Så jeg kjenner jeg forstår dem som er skeptisk. Iallefall kreves det en grundig dialog om hva som skal og kan tilbys, og IKKE tilbys.
Dette er jo allerede et eksisterende problem, fordi en jordmor som driver en ultralydklinikk heller ikke har lov til å diagnostisere misdannelser eller sykdommer.
Hva gjør hun da, med den informasjonen hun får om at fosteret har stor nakkefold, misdannelse i hjertet eller har for mange fingre?

Jeg har lenge vært frustrert over at det mangler en stor og overbyggende etisk diskusjon omkring dette med ultralyd og diagnostikk av fostre.
Dette at også leger begynner å tilby ultralyd til gravide er bare en del av den utviklingen som vi lar skje.
Folk hungrer ettter informasjon, og ikke minst så tørster de etter å kikke, høre og følge babyen sin fra første dag.

Jeg syns dette er en tankevekkende utvikling som helhet.

Det er ikke det at allmennleger ser om det er seteleie som er den største utfordringen her!




tirsdag 18. juni 2013

Søppelgenerasjonen...

Velstanden i Norge har økt enormt de siste tiårene. Oljefondet fylles stadig mer, og vi er på toppen av pyramiden når det kommer til velstand i hele verden.
Samtidig med denne velstandsøkningen har vi blitt blant verstingene når det gjelder å produsere avfall.
Bare fra 1995 har avfallsmengden i landet vårt økt med 40%!

http://www.aftenposten.no/okonomi/Nordmenn-er-soppel-verstinger-6953951.html#.UcArPec3BIE

Jeg kjenner at det grøsser litt i meg når jeg hører slike tall, og jeg skjemmes.
For jeg er absolutt med å bidra til disse dystre tallene med den måten jeg og dem rundt meg lever og forbruker på.

Det tyter ut av skapene, nye klær kjøpes til en ny sommersesong, selv om man kanskje har mer enn nok sommerklær fra i fjor; barna "skal" ha trendy utstyr, kjøkkenskuffene er fulle av mer eller mindre unødvendig utstyr, og vi har hengt oss på "ting&tang"-moten, og fyller huset med gjenstander vi helt sikkert hadde levd like godt uten.

Joda, vi rydder og gir bort til Fretex innimellom, men jammen er jo innsamlingstasjonene overfylte når vi kommer, for de fleste andre har også ryddet i alt de ikke trengte.





I går leste jeg i Adresseavisen om at det blir kastet ufattelige mengder fullt ut brukbare grønnsasker, fordi de ikke fyller "kvalitetskravene". Bare på ett pakkeri på Frosta blir 40% av råvarene "kassert" fordi gulrøttene, selleriene eller purren ikke har riktig fasong eller størrelse til å sendes til butikkene...!
Dette er egentlig helt forkastelig, det er det det er!
Noe brukes riktignok til dyrefor, men det er jo egentlig et sykt samfunn, dersom vi forbukere ikke vil kjøpe en gulrot eller en banan fordi den ikke ser helt riktig ut, eller har en liten flekk på seg.

Det kastes over 300 000 tonn mat i året i Norge!
Dagligvarehandelen står for 18%, matindustrien 16% og vi forbrukere 66%.

Dette er bare ikke greit!

Heldigvis er det et visst økt fokus på dette store problemet, og det skal settes igang et stort prosjekt gjennom Sintef, der de skal se på muligheter for å utnytte ressursene bedre.
Vi har også blitt flinkere til å gjenvinne, så det er dad noen lyspunkter å spore.

Men jeg må innrømme at det ikke er sjelden at det blir kastet mat her i huset. Vi er alt for lite flinke til å utnytte rester, å lage "restemiddag" bl.a. Jeg husker med glede de deilige restemiddagene som moren min laget da jeg var liten. Hun klarte å sette sammen ulike slags rester, å få til de beste middagene ut av det.
Dessuten var hun og er hun så mye flinkere til å fryse ned ting som blir igjen fra middager, og ikke minst å huske å ta det opp ved en passende anledning. I min fryser er det en tendens til at fullgode rester blir glemt, så til slutt kastet. Og ungene har ikke blitt vante til at man faktisk kan få en god middag ut av tre kjøttkaker, to fiskekaker, kanskje en rest av gratengen, noen poteter, og en blanding av grønnsaker som lå i kjøleskapet.

Èn ting jeg har blitt litt "flink" til, er å utnytte rester av brødet, som familien syns har blitt for tørt og kjedelig.
Jeg skjærer det opp i små terninger, tørker det litt på en plate i ovnen, og steker det litt i smør.
Vips så har det blitt deilige krutonger, som er topp på toppen av en suppe!
De kan ligge i en boks i lengre tid, og er klare for neste suppemåltid.






Vi kan ikke være bekjent å kaste så mye mat, verken her i landet eller i alle andre land, der dette også er et like stort problem.
Det er et tragisk paradoks at vi spiser oss fete og syke, vi utarmer jorden og hugger ned regnskog for å få nok fór til dyr slik at vi får biffer og kjøttdeig. Deretter går vi altså i vei og kaster store deler av maten vi har produsert og kjøpt...

Dette går jo simpelthen ikke i det lange løp.

Det kan virke håpløst å tenke at vi kan gjøre noe med dette som enkeltpersoner.
Men slik er det med deet meste, og hvis alle prøver å tenke gjennom sitt eget forbruk, å gjøre hver sin lille forandring, så blir det veldig effektfullt og nyttig til sammen!

God middag senere i dag; kanskje det blir restemat...? ;-)