Lys i mørketiden...

Det er blitt november, og mørket kryper stadig mer over oss både tidlig og sent på dagen. Det er mørkt når klokken ringer om morgenen, og like mørkt når vi drar hjem fra jobb.
På mange måter er mørket forbundet med kos og hygge også, og vi har en enda større grunn til å tenne talglys og gjøre trivelige sysler og ting innendørs.

Men for min del så må jeg innrømme at jeg syns mørket bli stadig mørkere år for år, og det føles innimellom tungt at det er så få timer med dagslys gjennom dagen.
Så allerede for flere år siden skaffet familien seg en dagslyslampe! Og jammen er det ikke bare mor i huset som syns denne er god, men også barna setter pris på at den den blir tatt frem nå i høstmørket.

Lysbehandling har faktisk blitt stadig mer benyttet både innen søvnlidelser og vinterdepresjoner. Som behandling går det ut på å sitte foran et spesialkonstruert lysapparat som gir ut lys med en intensitet som ligner på vanlig dagslys.
Kort fortalt så anbefales det å sitte i minst en halvtime, og er det snakk om tidlig oppvåkning som er problemet ved dårlig søvn, så skal behandlingen foregå om kvelden.
Er problemet at man føler seg "tung" og deppa, og har vanskelig for å komme seg opp om morgenen, så anbefales det å sette seg foran lyset om morgenen.

Dagslyslampen kan også hjelpe folk i vaktarbeid og folk som er døgnvill pga lange flyreiser og skifte av tidssoner.

 

 

 

For oss i familien er "sesongen" i alle fall i gang! Vi setter simpelthen lampen midt på frokostbordet, og snur litt på den innimellom slik at alle får lampen i fjeset. Poenget er nemlig at man skal kikke på lyset for å få best mulig effekt.

Det blir nå ikke en halvtime med lys på oss da, i en travel morgenstund, men faktisk så syns vi dette lille glimtet av "dagslys" er deilig, både store og små, selv om lampen ser snodig ut der den står mellom havregrynen og brunosten...;-)

 

 

Er det snakk om lysbehandling pga mer rent medisinske årsaker, så er det nok lurt å snakke med legen sin, slik at det blir gjort på riktig vis.

 

 

 

Men ellers så er kanskje dette et tips til dere som bare ønsker å krype enda lenger under dyna når vekkerklokken ringer om morgenen!

 

 

 

 

 

Superfood og møkkamat...

I går hadde jeg en ny kronikk i Adressavisen.
Der delte jeg noen av mine tanker omkring mat og hva det er vi driver og har i oss.

http://www.adressa.no/meninger/article8510013.ece

Vi lever i en verden som har blitt stadig mer polarisert også når det gjelder matvaner og mattrender, og mens de fleste av oss handler mer eller mindre bevisstløst i billigkjedene, tyr andre til supermatdietter og andre kostholdstrender, for å få bedre helse, finere kropp og et lengre liv.

De store matvarekjedene med Rema, Norgesgruppen og Coop bla., har utrolig stor makt over våre matvaner, og de skviser både priser, kvalitet og innhold i maten, og sitter igjen med enorme inntekter selv.
Og vi er som forbrukergruppe skremmende likegyldige når det gjelder hva vi stapper i oss. Det viktigste er at det er billig og at det er kjapt å lage, kan det virke som.
Hvordan det er produsert, om det er gode og sunne råvarer, og om det er bra for oss, det bryr vi oss alt for lite om.

Som en kontrast tjener også de som driver i andre enden av skalaen, med dietter, superpiller og vidunderkurer også millioner og milliarder. Det er nok av dem som tyr til nye og trendy vidunderkurer og kosthold, der det skifter på hva som er mest sunt og lurt å spise til en hver tid.

Jeg har nå troen på at vi har det best med å spise det meste med måte og at det er det jevne som drar.

Men at vi er så lite bevisste på hvor mye griseri og svineri som finnes i ferdigmat og billige produkter, det skremmer meg. Det er mye matvarer som ikke er det de utgir seg for å være, og mye farges, smakstilsettes og pumpes med holdbarhets-stoffer for at de skal seg mest mulig lekre ut for oss forbrukere. I tillegg er det stadig hevete grenser for hva som tillates av uheldige stoffer i mat, og og både dyr og fisk lever under svært kritikkverdige forhold, for at vi skal få maten billigst mulig.

Det har blitt mye reaksjoner og respons på artikkelen min, og det er flott at folk er engasjert, det trengs!