I går hadde jeg tre ulike høygravide damer til svangerskapskontroll. Alle hadde mindre enn 1 uke til termin, og var selvfølgelig både sliten, spente og forventningsfulle.
Det er så trivelig og artig å jobbe med disse kvinnene, som er midt i en av livets mest spennende faser. Dét å gå med sprekkferdig mage, å vente på at babyen melder sin ankomst er et møte med det ukontrollerbare. En hendelse i livet som det faktisk ikke går an å bestemme, tidfeste eller putte inn i en overfylt almanakk.
Det er nettopp det som er så fantastisk, men samtidig og så frustrerende for mange av dagens moderne kvinner.
Midt i et liv der vi planlegger våre egne, barnas og omgivelsenes hverdag ned til minste detalj, så har vi altså denne unike fødselsprosessen, som starter når vi minst venter det, og varer så lenge den gjør... Vi må bare bli med på det, å la det stå til!
Jeg har et motto som jeg bruker å si til alle fødedamene mine:
"Du skal SLIPPE KONTROLLEN!"
Det er forskjell på å SLIPPE og å MISTE kontrollen, og det er nettopp dette det er så viktig å få til, for å få en god fødselsopplevelse.
Mange tror at de blir gal eller sprø under en fødsel, og andre syns det virker skremmende å tenke på de store smertene og alt det de kan komme til å si eller gjøre med andre til stede, når smertene og riene er på det verste.
Det er da det er fint å kunne snakke litt med dem om det, og gjerne også partneren, at under en fødsel, så vil de oppleve hverandre på en helt annen måte enn de noen gang har gjort, og at det er normalt.
Jeg tror vi har veldig godt av å slippe kontrollen litt ellers også, og gi oss ut på utfordringer vi ikke har turt før. Det er veldig trygt, og godt, å bli værende på den stien vi har tråkket opp, da vet vi mer hva som venter oss, og forventes av oss.
Men; vi vil nok gå glipp av mange nye og fine opplevelser også, som bare kan få ved å begi oss ut på utrygg grunn innimellom:-)
torsdag 19. mai 2011
mandag 16. mai 2011
Gullkorn fra barnemunn...
Det er helt utrolig hva man kan høre fra barn, og det er vel verdt å dvele litt ved noen av gullkornene som småtassene kommer med innimellom;-)
Sev om det de sier noen ganger kan høres litt "barnslig" og primitivt ut, så er det ofte nokså finurlig og logisk, ut fra deres lille verden.
Vi har en liten tass her i huset, som har sine betraktninger og formuleringer, iallefall. Det er viktig å ikke le av dem, for da blir de gjerne nokså snurt og lei seg, men jeg må innrømme at vi humrer litt i skjegget en gang i blant.
Det er vanskelig å gjengi slikt, for det blir gjerne ikke like artig som da det kom ut av munnen på dem, spontant.
Men for min egen del, så jeg ikke skal glemme det, så gjengir jeg noen få her:-)
*Hørt under øving på nasjonalsangen i barnehagen: "Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem. Urettferdig over vannet...."
*"Det var ikke i går eller i forgårs, pappa, det var i tredjegårs eller fjerdegårs..."
*Pappaen prøvde å få ham til å spise poteter og gulrot i går, og argumenterte med at "du må spise gulrot så du blir stor. For du vil vel bli stor og sterk?" "Ja, men ikke ennå!"...
Ja, ja, man blir svar skyldig noen ganger, og vi må ta en liten tankepause før vi kommer med neste velvalgte argument og gode råd...;-)
Sev om det de sier noen ganger kan høres litt "barnslig" og primitivt ut, så er det ofte nokså finurlig og logisk, ut fra deres lille verden.
Vi har en liten tass her i huset, som har sine betraktninger og formuleringer, iallefall. Det er viktig å ikke le av dem, for da blir de gjerne nokså snurt og lei seg, men jeg må innrømme at vi humrer litt i skjegget en gang i blant.
Det er vanskelig å gjengi slikt, for det blir gjerne ikke like artig som da det kom ut av munnen på dem, spontant.
Men for min egen del, så jeg ikke skal glemme det, så gjengir jeg noen få her:-)
*Hørt under øving på nasjonalsangen i barnehagen: "Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem. Urettferdig over vannet...."
*"Det var ikke i går eller i forgårs, pappa, det var i tredjegårs eller fjerdegårs..."
*Pappaen prøvde å få ham til å spise poteter og gulrot i går, og argumenterte med at "du må spise gulrot så du blir stor. For du vil vel bli stor og sterk?" "Ja, men ikke ennå!"...
Ja, ja, man blir svar skyldig noen ganger, og vi må ta en liten tankepause før vi kommer med neste velvalgte argument og gode råd...;-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)