Ryddesjau i lekehaugen...

Jeg sto opp i dag, og hadde planer om å gyve løs på alle lekekassene som står stablet under trappen i kjellerstua.
Det første som møtte meg når jeg skulle innta morgenkaffen, var førstesiden på Adresseavisen, der det med stor skrift sto at "Norske barn har 500 leker"

http://www.adressa.no/forbruker/livsstil/article1760911.ece

Der fikk jeg den i fleisen! Det var nettopp denne litt ekle følelsen og dårlige samvittigheten jeg har gått med lenge, at det flyter med leker i huset, og at nå må jeg ta meg på tak og rydde og sortere litt.
Og det verste er at mange av lekene ikke blir brukt, de bare ligger der og fyller opp, mens huset fylles med nye ting og saker etter hver bursdag og juleaften...

Jeg tror nok mange foreldre kjente seg igjen i artikkelen i dag. Vi kjøper og kjøper til barna, men blir de mer fornøyde for det...?
Før hver høytid, Halloween eller karnevalstid, så dumper det ned reklamebrosjyrer fra ulike leketøysforretninger, der de frister barna med fargerike bilder av leker, kostymer og andre ting som de bare MÅ ha. da er kunsten å stå imot maset, eller å gjøre som mange av oss tydeligvis gjør; kjøpe mer.
Leketøysindustrien er også blitt en mote-industri, der det stadig kommer nye slags leker og dupeditter på markedet, som går som en farsott, før de blir umoderne. Da blir de bare liggende i en skuff eller lekekasse, og ingen gidder å leke med den mer.

Avisen forteller at leketøysimporten har økt fra 6795 tonn til 13018 tonn på 20 år. Det er tankevekkende, syns jeg. Én ting er alle pengene som går med i de enkelte familier, og alt rotet det genererer. Noe annet er all den søpla som dette medfører! Økt mengde søppel er jo et stort miljøproblem, og denne industrien er også en stor bidragsyter til dette.

Jeg er opptatt av miljøgifter som barn utsettes for, og innen leketøysindustrien er de ikke de snilleste i klassen, langt derifra. Så det er mange tankekors med denne vanvittige økningen av leketøy blant barn.

Jeg kjenner meg godt igjen selv i det som er beskrevet i Adressa, at vi gjerne kjøper leker også for å "stimluere" barna våre. Det er jo ikke måte på hvor mange ting, spill og saker man kan få kjøpt, som reklamerer med at det stimulerer ungenes intelligens og kreativitet. I USA så jeg "Little Einstein"-leker, og det bugner av leke-mattebøker og pedagogiske dataspill. Jeg syns kanskje hun pedagogen som ble intevjuet var vél negativ til slilke leker jeg da, og jeg er nokså sikker på at en del leker stimulerer både kreativiteten og andre evner som barnet har. Men jeg er veldig enig med henne i at det ikke er gunstig eller nødvendig å ha så mye av alt hele tiden! Det å ha digre lekehauger foran seg kan faktisk virke helt motsatt, og føre til at ungen blir helt satt ut og passivisert. Dette gjelder vel det å ha et aktivt og travelt oppsatt program også, for den del.

Det er viktig at barn får tid og rom til å aktivisere seg selv, det stimulerer kreativiteten, og dermed læringen deres.
Det er vel den gyldne middelvei som fungerer best her, som så mange andre steder i livet...;-)


Nedenfor er en link til en Adressa-kronikk jeg skrev om dette temaet før jul; "Når gavene blir mange":

http://www.adressa.no/meninger/article1743751.ece

Yoga for barn...

I dag skal 8-åringen min ha yoga på SFO. "YOGA??" tenkte jeg da jeg så det første gangen på ukeplanen.
Etterpå har jeg sett at de tilbyr yogaklasser for barn på danseskolen der hun går også, så dette er tydeligvis blitt en trend.
Det sto om yoga for barn på Forskning.no sine sider i høst også. Som det står der så er det helt sikkert mye positivt å hente ved at barn og unge lærer seg avspenningsteknikker de også.

http://www.forskning.no/artikler/2011/oktober/301239

I en travel hverdag, der barn er "PÅ" fra de våkner om morgenen til de sovner om kvelden, med musikk på øret, lyd, bilder og inntrykk fra ulike skjermer hele dagen. I tillegg så har de fleste en tight timeplan uka lang, helt fra de er førskolebarn.
Det nye informasjonssamfunnet, der både små og store skal være tilgjengelig hele døgnet rundt, og ta stilling til hendelser, konflikter og inntrykk fra både nærmiljøet og verden rundt, så er det kanskje nødvendig at man finner arenaer der også barn kan slappe av og koble helt ut.
Da er yoga et fint alternativ, og en flott måte å lære seg litt om kropp, pust og avslapning på.

Men det er kanskje litt tankevekkende også, at vi er nødt til å sende ungene våre på kurs der se får rom og mulighet til å slappe av i hverdagen...?
Det blir en ny greie de må kjøres på kanskje, og putte inn i timeplanen. Det er på en måte et lite varsel om at vi har lagt opp vårt levesett på en helt feil måte hvis man må legge inn massasje og yoga i skolen?
Men, bevaremegvel, jeg syns det er kjempeflott i og for seg, og jeg er veldig glad for at ungen min skal lære seg litt yoga. Det er noe mange av oss kunne hatt godt av å lære, for det tror jeg er sunt og helsebringende.

Men det gir iallefall meg litt å tenke på, at dette er en økende trend...;-)

Snøball-tullball...

Det er vinter og snø her i Trondheim for tiden, noe som medfører at ungene elsker å boltre seg utendørs. Det er jo så flott, og de finner gjerne på mye mer artige ting og aktiviteter når det er snøføre.
Skolen til mine barn ligger supert til, med bakker og skøytebaner, og det er heller ikke langt til marka.

I disse dager er det visst snøballkrig som gjelder, og ungene har laget borger og murer, for å forsvare seg mot angrep fra "fienden".
Snøballkrig er en god og gammel sport, og det er vel de fleste av oss som har vært med på det opp gjennom.
Jeg husker godt at jeg selv fikk formanende ord fra foreldrene mine om at vi aldri måtte sikte mot hodet eller øynene til andre barn, og være litt forsiktige. Men ellers drev vi nå på, og det gikk som regel helt fint.
Det som er "nytt" nå til dags, er at det har kommet inn ulike ordensregler av alle slag i skoler og barnehager. Det er ikke måte på hva det er regler og forskrifter for, for at man skal sikre seg på alle bauger og kanter.
Noen ganger blir det litt for mye av det gode, spør du meg...

Junior her i huset hadde med seg beskyttelsesbrillene han brukte på Nyttårsaften, for å ha dem i snøborgen. Men nei, det holdt ikke for å få lov til å være med på snøball-leken!

Dette er riktignok ikke ordentlige briller, men de er jo store og har til og med sidebeskyttelse. Men den gang ei... Her er det bare ordentlige snøbriller og slalombriller som er lov! Dette syns jeg ærlig talt blir litt i overkant, altså.
For det første er jeg overbevist om at disse "fyrverkeri-brillene" gjør jobben. For det andre syns jeg ikke det er greit at ungene må ha med seg dyre slalombriller på skolen til denne bruken. Det er jo heller ikke alle som har dyre slalombriller!

Vi har en tendens til å pakke ungene inn i bomull over alt. Det er ikke måte på med påbud og forbud, og dette gjør at den frie leken og utfoldelsen blir kvalt og anstrengt.
Jeg har jobbet på en skade-akuttavdeling ved sykehuset i en del år, og det var jammen ikke mange som kom inn på grunn av skader med snøball-lek.

Men det er vel her som så mange andre steder; man er blitt så redde for å bli anmeldt, og det er jus og redsel for å bli "hengt" som styrer oss mer og mer. Skolen vil jo ikke få sak mot seg, fordi de har vært uansvarlige.
Vi er alle med på å bidra til denne galeien, i vår higen etter det perfekte, skadefrie og lyte-løse samfunnet...

Faren er at ungene blir noen puddinger, og at vi ser farer rundt hver en sving.
Det er vel ikke slik vi vil ha det...?

København fra sykkelsetet...:-)

Jeg har vært på helgetur i København, sammen med min eldste håpefulle. Så koselig det er å ha så store barn også, at man kan nyte en storby på "voksenmåten" sammen med barnet sitt;-)

Som halvdanske og lommekjent i Kongens København, så er det alltid topp å komme til denne byen, hvor man føler at man har en god miks av det trauste Norden og en duft av Kontintentet også.

Og for et vær de vartet opp med denne gangen; sol fra skyfri himmel, og folkeliv i gatene for å feire dronningen sin, som har vært i "jobben" i 40 år!

Vi var skikkelig royalistiske denne helgen, og ble revet med av glade dansker som i tusentall hadde troppet opp med flagg og hurrarop på Amalienborg i går. Det er jo artig med litt pomp og prakt, og vi var så heldige å få med oss et glimt av hele familien på balkongen:

Vi valgte det mest "selvsagte" fremkomstmiddelet i København, som er sykkel.
Denne byen er som skapt til sykling, og det er utrolig bra tilrettelagt for tohjulinger. Men det er bare å tråkke på altså, for de godtar ikke sinker fra Trøndelag, som liker å snu seg litt rundt her og der for å ta en titt!
Men har får sett veldig mye fra sykkelsetet, og kommer seg fra den ene bydelen til den andre.

Og -ikke minst, så når man å få tråkket seg til litt apetitt mellom bayere, smørrebrød og gode kager;-)

Danskene har kommet langt forbi oss når det gjelder bevissthet på organiske og økologiske varer og levesett.
Hotellet vårt, Axel Hotel Guldsmeden, har denne tankegangen gjennomført på alt fra håndklær, såper og frokost, og kjører en helhjertet og konsekvent stil. Ikke rart at de har sykler til låns i bakgården også;-)

http://hotelguldsmeden.com/axel/danish/


Dette var reklamen;-)
København er og blir en av mine favoritter; Danmark, det er dejligt!