I dag har jeg skrevet en kronikk for Adresseavisen, som omhandler et av mine hjertebarn;
barselomsorgen!
http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article9631735.ece
Jeg har i årevis engasjert meg innen barselomsorgen, og har både skrevet kronikker, blogger og innlegg om dette viktige temaet.
Jeg har også jobbet sentralt i arbeidsgrupper i Helsedirektoratet, som representant for allemennlegene, og prøvd å bidra med mine innspill for at mor og barn skal få så gode vilkår som mulig i starten av livet til det lille nyfødte barnet.
Det å føde et barn er en av de aller mest naturlige tingene i verden, men også en av de mest dramatiske og skjellsettende situasjonene i livet. Til tross for at det oftest er friske kvinner, som i og for seg ikke er "pasienter", så trenger mange ekstra omsorg, tilsyn og råd for å starte livet som nybakt mor på en best mulig måte, og det er hevet over enhver tvil at det å få god støtte i starten gir en bedre mestringsfølelse, og samspill med det lille barnet.
Dette er igjen også positivt for hele familien, også for den nybakte far, og for det å etablere seg som familie.
I kronikken problematiserer jeg at det har blitt stadig kortere liggetid ved sykehusene, uten at disse har tatt hensyn til at det ikke er bygd ut et forsvarlig mottaksapparat ute i kommunene.
Dette medfører at mange sendes hjem til uverdige forhold, der de blir overlatt mye til seg selv, med et lite nyfødt barn, noe som medfører unødig stress, dårlige vilkår for ammestart og en rolig og gunstig barseltid.
Det har nylig kommet nye nasjonale Barselretningslinjer.
Disse skal bidra til å sikre at nyfødte og nybakte skal sikres en trygg, forutsigbar og god barselomsorg, uansett hvor de bor i landet.
Retningslinjene har tatt innover seg at liggetiden har gått ned mange steder, og sier at det skal sikres at det er hjelp å få når man sendes ut.
Men som så mange andre retningslinjer, så er dette bare anbefalinger, og det er dessverre opp til kommunene om det øremerkes kroner og stillinger til dette.
Det jeg blir mest opprørt av er dette at liggetiden har rast nedover, og det at det virker som om sykehusledelsen ikke er sitt ansvar bevisst når det gjelder å påse at det er hjelp å få i den andre enden!
Det er helt avgjort økonomiske incentiver for å få ned antall liggedøgn, og dette gjelder de fleste avdelingene ved sykehusene.
Det kan være greit for mange å dra tidlig hjem, og mange har godt nettverk og kjenner seg trygge og klare til det.
Men det må ikke være slik at mange føler de må trygle og be om å få et døgn eller to ekstra, og kjenne på usikkerhet om de får nok hjelp før de sendes ut.
Det tar tid å komme igang med ammingen, og det er svært vanlig nå at man sendes ut før ammingen er kommet ordentlig igang; helt i mot det som står anbefalt i offisielle råd.
Norge er et rikt land, og det er trist og en fallitterklæring dersom man ikke har tid og råd til å tilby nye verdensborgere en optimal start på livet.
Noe som helt sikkert er en god og fornuftig investering for samfunnet og fremtiden!
barselomsorgen!
http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article9631735.ece
Jeg har i årevis engasjert meg innen barselomsorgen, og har både skrevet kronikker, blogger og innlegg om dette viktige temaet.
Jeg har også jobbet sentralt i arbeidsgrupper i Helsedirektoratet, som representant for allemennlegene, og prøvd å bidra med mine innspill for at mor og barn skal få så gode vilkår som mulig i starten av livet til det lille nyfødte barnet.
Det å føde et barn er en av de aller mest naturlige tingene i verden, men også en av de mest dramatiske og skjellsettende situasjonene i livet. Til tross for at det oftest er friske kvinner, som i og for seg ikke er "pasienter", så trenger mange ekstra omsorg, tilsyn og råd for å starte livet som nybakt mor på en best mulig måte, og det er hevet over enhver tvil at det å få god støtte i starten gir en bedre mestringsfølelse, og samspill med det lille barnet.
Dette er igjen også positivt for hele familien, også for den nybakte far, og for det å etablere seg som familie.
I kronikken problematiserer jeg at det har blitt stadig kortere liggetid ved sykehusene, uten at disse har tatt hensyn til at det ikke er bygd ut et forsvarlig mottaksapparat ute i kommunene.
Dette medfører at mange sendes hjem til uverdige forhold, der de blir overlatt mye til seg selv, med et lite nyfødt barn, noe som medfører unødig stress, dårlige vilkår for ammestart og en rolig og gunstig barseltid.
Det har nylig kommet nye nasjonale Barselretningslinjer.
Disse skal bidra til å sikre at nyfødte og nybakte skal sikres en trygg, forutsigbar og god barselomsorg, uansett hvor de bor i landet.
Retningslinjene har tatt innover seg at liggetiden har gått ned mange steder, og sier at det skal sikres at det er hjelp å få når man sendes ut.
Men som så mange andre retningslinjer, så er dette bare anbefalinger, og det er dessverre opp til kommunene om det øremerkes kroner og stillinger til dette.
Det jeg blir mest opprørt av er dette at liggetiden har rast nedover, og det at det virker som om sykehusledelsen ikke er sitt ansvar bevisst når det gjelder å påse at det er hjelp å få i den andre enden!
Det er helt avgjort økonomiske incentiver for å få ned antall liggedøgn, og dette gjelder de fleste avdelingene ved sykehusene.
Det kan være greit for mange å dra tidlig hjem, og mange har godt nettverk og kjenner seg trygge og klare til det.
Men det må ikke være slik at mange føler de må trygle og be om å få et døgn eller to ekstra, og kjenne på usikkerhet om de får nok hjelp før de sendes ut.
Det tar tid å komme igang med ammingen, og det er svært vanlig nå at man sendes ut før ammingen er kommet ordentlig igang; helt i mot det som står anbefalt i offisielle råd.
Norge er et rikt land, og det er trist og en fallitterklæring dersom man ikke har tid og råd til å tilby nye verdensborgere en optimal start på livet.
Noe som helt sikkert er en god og fornuftig investering for samfunnet og fremtiden!
