Det var veldig trivelig å ha den fine gjengen med 18 unger på besøk, og ikke minst stas for min gutt, som liksom var vertsskap, og fikk storfint besøk:-)
Jeg hadde regnet med og håpet på hagevær, men etter å ha vokst opp og bodd i Midt-Norge i maaaange år, så burde jeg forstå at det er å være vel optimistisk.
Så da var det å finne frem alle stoler og plastglass man hadde, så ble det bra.
Det var fascinerende å se "buketten" av ulike matesker som kom på bordet! Jeg kan virekelig godt forstå at de som jobber i barnehager og skoler maser på at vi skal merke både klær, sko og annet utstyr; å holde styr på alle regndressene og mateskene var jammen ikke for pyser!
Det er siste året med barnehagebarn her i huset, og jeg må innrømme at det er skikkelig rart og vemodig på en måte.
Da er det ekstra artig å få til et slikt treff hjemme, for man får jo en nær relasjon til barnehagen, og ikke minst når mine tre minste har hatt akkurat samme personale i åtte år i strekk nå. Ikke rart det nesten kommer tårer i øyekroken når jeg tenker på det...
Disse fantastiske tre damene som jobber i Maurtua har jo tross alt hatt en nær og tett relasjon til mine barn fra de var 2-3 år, og de har vært med på viktige steg i utviklingen, og bidratt med sine ting som er med å forme barna til det de er og det de skal bli.
Ungene hadde det topp her iallefall, og vafler og saft gikk ned på høykant! Når det verste regnet ga seg rakk de jammen en liten tur i hagen, iført "trønderbunad"...;-)
