Vi er inne i en opptrappende valgkamptid, der partiene og deres taleføre politikere overbyr hverandre i lovnader, gull og grønne skoger, om hvordan det skal bli for oss etter valget, bare vi stemmer på dem.
Samtidig er lønnsoppgjøret i gang, og i skrivende stund venter jeg på å høre om partene klarer å bli enige om hvem som gir seg på den siste krona, ja krona (!)..., slik at vi slipper å våkne til en storstreik i morgen.
På Facebook legges det i kveld ut en kronikk av min flotte kollega Per Fugelli, hvor han gir oss en lekse i vårt folkeslags "syke", som består av forventninger og syting i forhold til samfunnet. Han mener vi har blitt en gjeng bortskjemte og storforlangende mennesker, som krever at samfunnet skal dekke bordet for oss, overalt og til enhver tid. Og han mener ingen politikere har baller til å si til oss at vi skal skjerpe oss, slutte å klage, og godta at vi må bidra mer selv, akseptere motgang, og at livet ikke er bare rosenrødt.
http://www.aftenbladet.no/energi/kommentar/Den-norske-klagemuren-1853935.html
Alle disse tingene jeg har ramset opp her har for meg en sammenheng, og er symptom på det samme.
Kort fortalt har vi det forferdelig godt her i landet, og vi glemmer ofte å kjenne etter og å ta innover oss hvor priveligerte vi er som er blitt født her.
Det var faktisk ganske sterkt å få telefon fra min 11 år gamle sønn i dag, hvor temaet tilfeldigvis ble akkurat dette.
Han ringte fra Bulgaria, hvor han er på turne med Nidarosdomens Guttekor.
Han fortalte om kummerlige forhold, og fortalte litt om hvordan han gjennom sine barneøyne så hus, bygninger og et land som var mye mer fattigslig enn han er vant med hjemmefra. Han sa også at det var veldig billig der, og at man kunne få kjøpt seg 3 liter brus for 4 kroner!
Det hadde gjort inntrykk da en voksen i koret hadde fortalt barna at mens en person i Norge i gjennomsnitt tjener 38 000 kroner i måneden, så tjener en bulgarer i snitt 2000 kroner!
Vi snakker om et land i Europa.
Dette er lærerikt for en pode fra rike Norge, og han har fått litt å tenke på, men også blitt en god erfaring rikere, med forhåpentligvis større forståelse av hvor utrolig priveligerte vi er.
Jeg kjenner jeg sliter litt med denne krona de krangler om i kveld i meklingen.
Jeg skal lese Fugelli en gang til før jeg legger meg, og håper mange med meg leser det, og tar det innover seg.
Samtidig er lønnsoppgjøret i gang, og i skrivende stund venter jeg på å høre om partene klarer å bli enige om hvem som gir seg på den siste krona, ja krona (!)..., slik at vi slipper å våkne til en storstreik i morgen.
På Facebook legges det i kveld ut en kronikk av min flotte kollega Per Fugelli, hvor han gir oss en lekse i vårt folkeslags "syke", som består av forventninger og syting i forhold til samfunnet. Han mener vi har blitt en gjeng bortskjemte og storforlangende mennesker, som krever at samfunnet skal dekke bordet for oss, overalt og til enhver tid. Og han mener ingen politikere har baller til å si til oss at vi skal skjerpe oss, slutte å klage, og godta at vi må bidra mer selv, akseptere motgang, og at livet ikke er bare rosenrødt.
http://www.aftenbladet.no/energi/kommentar/Den-norske-klagemuren-1853935.html
Alle disse tingene jeg har ramset opp her har for meg en sammenheng, og er symptom på det samme.
Kort fortalt har vi det forferdelig godt her i landet, og vi glemmer ofte å kjenne etter og å ta innover oss hvor priveligerte vi er som er blitt født her.
Det var faktisk ganske sterkt å få telefon fra min 11 år gamle sønn i dag, hvor temaet tilfeldigvis ble akkurat dette.
Han ringte fra Bulgaria, hvor han er på turne med Nidarosdomens Guttekor.
Han fortalte om kummerlige forhold, og fortalte litt om hvordan han gjennom sine barneøyne så hus, bygninger og et land som var mye mer fattigslig enn han er vant med hjemmefra. Han sa også at det var veldig billig der, og at man kunne få kjøpt seg 3 liter brus for 4 kroner!
Det hadde gjort inntrykk da en voksen i koret hadde fortalt barna at mens en person i Norge i gjennomsnitt tjener 38 000 kroner i måneden, så tjener en bulgarer i snitt 2000 kroner!
Vi snakker om et land i Europa.
Dette er lærerikt for en pode fra rike Norge, og han har fått litt å tenke på, men også blitt en god erfaring rikere, med forhåpentligvis større forståelse av hvor utrolig priveligerte vi er.
Jeg kjenner jeg sliter litt med denne krona de krangler om i kveld i meklingen.
Jeg skal lese Fugelli en gang til før jeg legger meg, og håper mange med meg leser det, og tar det innover seg.
