Det er mye snakk om doping og anklager for tiden, og i kveld har svenskene vært ute med en dokumentar som prøver å sverte noen av våre største skihelter gjennom tidene; Dæhlie, Ulvang og co.
Det lille jeg har lest om dokumentaren, så høres det hele nokså tynt og spekulativt ut, og det er farlig å gå ut slik, uten belegg eller beviser.
Jeg kan godt forstå at svenskene er sure på oss, når vi håver inn gull etter gull, da som nå. Det er sikkert også lett å lure på hva iallverden det er nordmennene går på. Er det bare brunost og melk fra Dagros? Ja, det tror jeg vi med hånden på hjertet stort sett kan si her i Norge, selv om helt sikkert er mørketall her også.
Betimelig nok, så arrangerte jeg et foredrag om doping for en del kolleger i går kveld, og den mest kjente dopinglegen, Inggard Lereim, var hos oss og holdt et interessant foredrag om dette svineriet.
Doping har foregått i alle tider, og det er ikke grenser for hvilke finurligheter og kreativitet de som står bak klarer å tenke ut. Det er penger fra russisk mafia og andre suspekte bakmenn, og dopen lages på illegale laboratorier i land som Hvite-Russland og andre mindre kontrollerbare steder.
Og det er faktisk mange land som har en helt annen holdning til bruk av doping og prestasjonsfremmende midler for at sine utøvere skal komme hjem fra konkurranser med gull rundt halsen.
På "Sovjettiden" ble unge talenter systematisk dopet fra de var barn, for å bli dyrket frem som enere, og man kan bare tenke seg hvor mye lidelse dette har ført til for dem det gjelder.
Den dag i dag og er det et vanskslig arbeid for IOC, pga at noen land gjennomfører for få kontroller, og ser gjennom fingrene på å dope seg enn det som er standarden internasjonalt i regelverket. Da har IOC og dopingjegerne en vanskelig oppgave, og det kan virke neste håpløst å komme dette problemet til livs.
Det står så store penger på spill, og ære og berømmelse betyr alt for en del utøvere, og deres bakmenn og støtteapparat. Marginene er små, og da kan det være fristende å ty til juksemetoder.
Inggard Lereim kunne fortelle at norske skiutøvere trener i gjennomsnitt 20% mer enn sine utenlandske konkurrenter . Det er mye det, på dette nivået, og er en god forklaring på hvorfor Johaug og Bjørgen herjer slik i sporet.
Det som er en annen skremmende side ved doping er at det ifølge Lereim er et økende, og stort problem blant vanlige folk også. Det er mange ungdommer som ønsker seg en sterk og kraftig kropp, og blir ledet inn i miljøer der ulovlige stoffer er akseptert.
Vi legene fikk en del tips om hvordan vi skal avdekke misbruk av ulovlige stoffer, og det er viktig at vi fastleger også har kunnskap om dette.
Det er nesten fristende å si at det bare er å gi opp kampen mot doping, og jeg syns iallefall det er blitt mer kjedelig å følge med i sport. Det går like mye på å spekulere på hvem som har dopet seg, som å juble over at det blir gull.
Jeg tror nå at våre skihelter og andre helter går på ekte norsk energi, og det må vi håpe de fortsetter med.
Og at resten av idrettsverdenen også syns det er artigere å se på EKTE idrettsprestasjoner!
Det lille jeg har lest om dokumentaren, så høres det hele nokså tynt og spekulativt ut, og det er farlig å gå ut slik, uten belegg eller beviser.
Jeg kan godt forstå at svenskene er sure på oss, når vi håver inn gull etter gull, da som nå. Det er sikkert også lett å lure på hva iallverden det er nordmennene går på. Er det bare brunost og melk fra Dagros? Ja, det tror jeg vi med hånden på hjertet stort sett kan si her i Norge, selv om helt sikkert er mørketall her også.
Betimelig nok, så arrangerte jeg et foredrag om doping for en del kolleger i går kveld, og den mest kjente dopinglegen, Inggard Lereim, var hos oss og holdt et interessant foredrag om dette svineriet.
Doping har foregått i alle tider, og det er ikke grenser for hvilke finurligheter og kreativitet de som står bak klarer å tenke ut. Det er penger fra russisk mafia og andre suspekte bakmenn, og dopen lages på illegale laboratorier i land som Hvite-Russland og andre mindre kontrollerbare steder.
Og det er faktisk mange land som har en helt annen holdning til bruk av doping og prestasjonsfremmende midler for at sine utøvere skal komme hjem fra konkurranser med gull rundt halsen.
På "Sovjettiden" ble unge talenter systematisk dopet fra de var barn, for å bli dyrket frem som enere, og man kan bare tenke seg hvor mye lidelse dette har ført til for dem det gjelder.
Den dag i dag og er det et vanskslig arbeid for IOC, pga at noen land gjennomfører for få kontroller, og ser gjennom fingrene på å dope seg enn det som er standarden internasjonalt i regelverket. Da har IOC og dopingjegerne en vanskelig oppgave, og det kan virke neste håpløst å komme dette problemet til livs.
Det står så store penger på spill, og ære og berømmelse betyr alt for en del utøvere, og deres bakmenn og støtteapparat. Marginene er små, og da kan det være fristende å ty til juksemetoder.
Inggard Lereim kunne fortelle at norske skiutøvere trener i gjennomsnitt 20% mer enn sine utenlandske konkurrenter . Det er mye det, på dette nivået, og er en god forklaring på hvorfor Johaug og Bjørgen herjer slik i sporet.
Det som er en annen skremmende side ved doping er at det ifølge Lereim er et økende, og stort problem blant vanlige folk også. Det er mange ungdommer som ønsker seg en sterk og kraftig kropp, og blir ledet inn i miljøer der ulovlige stoffer er akseptert.
Vi legene fikk en del tips om hvordan vi skal avdekke misbruk av ulovlige stoffer, og det er viktig at vi fastleger også har kunnskap om dette.
Det er nesten fristende å si at det bare er å gi opp kampen mot doping, og jeg syns iallefall det er blitt mer kjedelig å følge med i sport. Det går like mye på å spekulere på hvem som har dopet seg, som å juble over at det blir gull.
Jeg tror nå at våre skihelter og andre helter går på ekte norsk energi, og det må vi håpe de fortsetter med.
Og at resten av idrettsverdenen også syns det er artigere å se på EKTE idrettsprestasjoner!
