Englesangens pris...

Var det noen som satt og så prinsebryllup i England i helgen, og hørte på de små guttene i kirken som sang så vakkert? De fleste blir begeistret når de hører guttekorsang, og det er utrolig vakkert når de klokkeklare stemmene setter i med sin vakre sang.
Men en ting er sikkert; det kommer ikke av seg selv!
For at vi skal ha gleden av å høre på disse vakre guttestemmene, så ligger det ufattelig mange øvingstimer og slit bak for disse små guttene, år etter år, fra de er bare småtasser.

Jeg har på sjette året en korgutt i Nidarosdomens Guttekor. Nå er det nummer to sin tur, etter at eldstemann
kom i stemmeskiftet og la inn årene for et par år siden. Da hadde han fra han var 7-8 år gammel dratt på sangøvelse 2-3 ganger i uken, og stått og sittet, og pugget og terpet sanger på latin , italiensk, engelsk og tysk- alt utenat.

Og her er det ikke noe slinger i valsen!
Først prøvesynger de for å komme inn i Aspirantkoret, som varer i ca 2 år. Deretter må de gjennom neste nåløye, som er prøvesang for selveste sjefen, Bjørn Moe. Er de heldige da, så blir de tatt opp i hovedkoret i Nidarosdomens Guttekor.
Da venter 2-3 timers øvinger 3 ganger ukentlig, mange konserter og turnéer. Og det er "no mercy"; har du tilfeldigvis bursdag en dag det er øvelse, så blir du pent bedt om å feire dagen din en annen dag. Det gjelder også om fotballaget har kamp eller det er noe annet som foregår. Skal man bli et av Europas beste guttekor, så kan det ikke være gjennomtrekk av gutter som skal hit og dit på de ulike øvelsene; "take it or leave it!". Det har vært noen omganger her i huset med gråt og tenners gnissel, da guttene har måttet si nei til en klassebursdag eller en cup, det er ikke artig når man er 10 år.

Men, guttene holder ut, og ser ut til å trives godt, og har et unikt samhold etter så mange timer med felles mål.
Lønn for strevet er flotte og begivenhetsrike turer og turnéer rundt i hele verden, og minner for livet.
Disse guttene får også et innblikk i og kjennskap med klassisk musikk, som så og si ingen andre barn og ungdommer får.

En annen "bonus", som vi foreldrene er veldig fornøyde med, er at dirigenten lærer dem god og gammeldags folkeskikk. De må lære å vente på tur, tålmodighet, uthodenhet og høflighet. Det har ingen vondt av;-)

Det er fascinerende å se hvordan en slik gjeng med subbete guttunger og fjortiser kommer til en konsert med buksene nedpå hoftene og subbete gange; så snart de har fått på seg korkappene omvandles de til tente lys, og er rak i ryggen og klar i blikket.

Da er de klare til å henføre oss med sine klokkeklare røster.

Jeg feller en tåre hver gang jeg...;-)

Verdens heldigste mamma...

Det er faktisk ganske ofte jeg tenker det; at jeg må være verdens heldigste mamma! Med fem flotte, friske og fine unger, som jeg er så glad i.
Og det stemmer jo óg, på mer enn en måte, for både jeg og andre mammaer her i Norge er faktisk verdens heldigste mødre, i følge en rapport fra Redd Barna.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/110503/%E2%80%93-norge-er-verdens-beste-mammaland

Redd Barna har sett på både mødre- og barnedødelighet, antall fødsler med helsepersonell til stede, svangerskapspermisjon og lese- og skrivekyndighet blant mødre, bl.a., og vi kommer "seirende" ut, mens afganske kvinner ligger nederst på stigen. I krigsherjede Afganistan er det faktisk 200 ganger større risiko for å dø under fødsel enn av en bombe eller våpen...

Det er ikke så lett å sette seg inn i en slik slags sammenligning med andre, og se for seg hvor privilegerte vi egentlig er her i Norge, med alle våre rettigheter, sunne liv og generelle rikdom. Det er heller ikke så enkelt å hele tiden gå og kjenne på hvor "heldige" vi er, selv om vi kanskje burde det. For alle samfunn har sine utfordringer, og det er selvsagt mange som kjenner på mange typer utfordringer og problemer, selv i et samfunn som vårt.
Det er for mange en tøff utfordring å bli mor, og å være mor og kvinne, selv i Norge, og for dem kan det kanskje være en slags byrde å høre hvor "heldige" de er. Det ser jeg også på jobben min, som fastlege; nybakte mødre og andre kvinner som sliter med å få hverdagen til å gå opp, og strever med å mestre rollen som mor, yrkeskvinne, partner og selvstendig individ.
Kravene er for de fleste så alt for høye, og mange klarer ikke å gi slipp på enkelte av kravene de har til seg selv, når nye krav kommer til, som nybakt mor. Mange tror at de kan og må gjøre alt det de klarte å ha tid til som barnløs, også etter at de blir mor. Dette er faktisk et samfunnsproblem, som både den enkelte, og samfunnet, må ta tak i.

Jeg har også flere afganske kvinner som pasienter, som jeg har fulgt både i svangerskap og etterpå, og også barna deres. Det gir ettertanke at disse kvinnene, og noen av barna, som har "bagatellmessige" sykdommer, kanskje ville ha dødd dersom de fortsatt hadde bodd i Afganistan, og ikke fått den oppfølgingen de får hos meg...

Til tross for livets små og store utfordringer og frustrasjoner her på berget, så syns jeg vi skal ta inn over oss, og tenke litt over at vi er vanvittig heldige som er født i Norge, og har det så godt og trygt som vi tross alt har det!

Ha en flott vårdag! :-)