På raftingtur...!

Sol, strand og bading er deilig.
Men med over 30 grader i skyggen er det hett, og da var det et supert avbrekk å ta med hele familien på rafte-tur!

Elven Cetina renner friskt sør for Split og byen Omis, og her går det flere raftingturer daglig.
For litt over hundrelappen får man transport opp til elven, rafting med guide, og blir kjørt hjem etterpå. Prisnivået i Kroatia er svært behagelig for en nordmann. Slik blir det når befolkningen lever på en gjennomsnitts månedslønn på 6000 kroner...

Tommy, vår trivelige rafting-guide, forteller at de kjører opp til 30 flåter daglig, med turister fra alle verdens hjørner.

Jeg var litt usikker, og "hønemor", og lurte på hvordan det var å ha med ganske små barn på dette, men det var ubegrunnet frykt.
Turen var veldig smooth, med noen artige små stryk, som minte ungene om tømmerrenna i Dyreparken!

Verken livvester, hjelmer eller flåter var av aller nyeste slaget, heller ikke bussen, som kronglet seg opp til startpunktet, men det var en helt trygg og fin opplevelse.

Og så vakkert da!
Elven Cetina renner gjennom et vakkert bratt dalføre, som en slags canyon, og det er så rent og nydelig.
Fargene var som en symfoni i grønt!

Og vi hadde to pauser, der vi kunne hoppe uti det klare og friske vannet. Barna ble litt skvetne da de hørte om at det kan være "river-snakes" i vannet, selv om disse er helt ufarlige. Det var ingen å se heller!

Det er ikke bare i Norge vi har vakker natur, og dette var en veldig fin måte å oppleve dette "Syden-landet" på.
Anbefales virkelig!

I feriemodus...

Jeg er i feriemodus.

Både kropp, hode og sjel har tatt ferie, og cyberspace har også vært lite besøkt av meg de siste ukene.
Fra å kjenne på at det kriblet i fingrene og utålmodigheten kriblet de første dagene, så har det vært godt å være utilgjengelig, og ikke måtte sjekke "status" her og der.

Vi er i vakre Kroatia. Et land som er et lite paradis for en solhungrig nordmann.
Azurblått hav, vakre gamle byer, og rimelige priser, som man også kan bli solblid av.

Og, beveger man seg litt inn fra stranden eller baren, så har dette landet ved Adriaterhavet veldig mye spennende å by på.  Og det passer godt for en som fort går lei av å ligge på stranden og steke i solen en hel dag...

Både Split, med sitt romerske palass fra 300-tallet, Diokletians Palass og mye gammel kultur, og Dubrovnik, som også bugner av eldgamle bygninger, er en stor opplevelse. De har fått plass på UNESCOs liste over verneverdige steder i verden, og det er vel fortjent.

Det er likevel underlig å gå rundt her, og tenke på at det ikke er så mange årene siden bombene falt og granatene haglet, i en krig der ganle naboer og landsmenn kjempet mot hverandre, i en etnisk og religiøs krig, som var fæl og brutal.
Verdenssamfunnet, også mye hjulpet av Norge, har bidratt sterkt i den beundringsverdige oppbygningen av ruinene. Likevel er det tydelig når man snakker med folk, at denne krigen har satt sine hatske spor, og gamle naboer er ikke lenger på talefot. Det er nok mange "grenser" og "gjerder" som ikke er synlige, men som preger samfunnet i det gamle Jugoslavia.

Men for oss turister er det en stor opplevelse å stå oppe på muren som går rundt Dubrovnik, og se hva de har klart bygge opp igjen med patina og sjel.
Og med gru også, når man prøver å se for seg hvordan det må ha vært å være liten og stor her da krigsskipene lå i havnen og det ble bombet og beskutt fra alle kanter...