Med skolesekk på ryggen...

Skolesekk er skikkelig seriøse greier!
Etter to år med den knalloransje Statens Vegvesen-sekken som alle 1.klassinger får utdelt gratis første skoledag her i Trondheim iallefall, hadde vi lovet 8-åringen at hun skulle få seg ny sekk når hun nå begynner i 3.klasse.
Etter å ha trålet så og si alle potensielle sekk-butikker i Trondheim klarte hun endelig å bestemme seg, og jeg "klarte" å bli enig med henne i hvilken sekk hun skulle få.
For herregud-for et virvar av sekker, fasonger og ikke minst farger!! Ikke nok med at man skal vite hvilken størrelse ungen skal ha; sekkene komme i alle regnbuens farger og mønstre, og med hester, Hello Kittyer, prinsesser, dødningehoder, fotballer og andre emblemer og aksessorier. Det er visst lenge siden det fantes enten rød, grønn eller blå, og valget sto mellom Bergans eller et annet merke eller to-

Så er det dette å klare å overbevise en fortsatt rosa-glad småjente om at det kanskje er lurt å velge en litt mer nøytral farge, som hun også liker om et år eller to... For sekkene er ikke gratis akkurat, og det er ikke aktuelt å ønske seg en ny til neste høst.

Vi er jo faktisk litt stolte over at hun har brukt den oransje "Statens vegvesen"-sekken i to hele skoleår:-) Det var ikke akkurat så mange ungene som hadde den lenger da skoleåret var slutt i vår. Mange forbinder den med 1. klasse, selv om sekken er flott den, og absolutt ikke er utslitt etter 1.klassen, der de ikke bærer med seg tunge bører i sekken akkurat...;-) Den iøyenfallende fargen og alle refleksene er også super for barna, like mye i 2. klasse som i 1., for jeg vil ikke si at de er blitt så mye mer trygge i trafikken i løpet av det ekstra året.

Så dette har faktisk vært en liten "kampsak" for meg; som en sikkert typisk bitchy foreldremøteplager, har jeg
foreslått at flest mulig kunne oppfordre barna sine til å bruke disse sekkene i allefall i to skoleår. Både fra et trafikktrygghets-synspunkt, og fra et miljøsynspunkt. For tenk på alle de helt OK sekkene som står rundt omkring på alle loft og boder og ikke blir brukt mer, bare fordi ungene og vi blir pådyttet reklamer for alle mulige fancy skolesekker i posten og butikkene!

Jenta mi fortalte i dag om en gutt i klassen som hadde kommet med ny sekk allerede andre skoledag i 1.klasse, og hadde fortalt stolt at "den oransje sekken hadde de kastet i søpla". Da er det mer foreldrene som har et problem, spør du meg...

På "pinebenken"...

En av arbeidsoppgavene til oss fastleger, er å gjøre underlivsundersøkelser på våre kvinnelige pasienter.
Og som kvinnelig fastlege så blir det noen "GU-er" i løpet av en arbeidsuke; en del velger jo damelege nettopp pga denne typen ærender hos legen sin, og jeg, som jobber sammen med mannen min, får noen ekstra, som ønsker å gå til meg for nettopp en slik time, selv om de går til ham resten av gangene.
Og det er helt greit, selvfølgelig.

Som dame selv, så forstår jeg godt at de fleste kvinner gruer seg til å komme til GU. Til tross for 6 fødsler og en del undersøkelser "der nede", så blir jeg selv aldri bekvem med noe dette, og har stor forståelse for mine pasienter...;-) Jeg ser på en del at de gruer seg noe helt forferdelig, mens andre igjen virker til å ha verdens mest naturlige forhold til både denne settingen og til kropp og nakenhet.
For noen ungjenter er det første gangen de ser en gyn-benk, og de må omtrent forklares bak-frem på benken. Da er jobben vår å gjøre denne spesielle undersøkelsessituasjonen mest mulig bekvem, og gjøre dem trygge på at "jobben" blir gjort på en mest mulig respektfull og skånsom måte.
Når jeg foretar underlivsundersøkelser, forstår jeg virkelig hvor mye "makt" vi har over situasjonenen, og det skal jammen lite til for å trå feil, slik at enkelte pasienter kan føle seg overkjørt eller dårlig behandlet. Dette er nok en ekstra utfordring for mannlige leger, for situasjonen er utrolig sårbar for pasienten, men også for legen.
Man hører innimellom om pasienter som kjenner seg utilbørlig behandlet, og noen ganger blir legen anmeldt for krenkende oppførsel av ulik grad og art.
Noen ganger er det desverre noe i det, og legen har utnyttet situasjonen, og gjort ting som er langt over streken. Andre ganger kan det simpelthen være en dårlig kommunikasjon, og misforståelser som gjør atdet bærer galt avsted, og legen får en klage mot seg. Det er derfor det er lurt, ikke minst for mannlige leger, å ha en medhjelper tilstede i samme rom, hvis pasienten ønsker det.

Det er ikke alltid vi vet heller, om damen har vonde opplevelser og erfaringer fra tidligere, som gjør at hun kan oppleve enkelte deler av en slik undersøkelse, som krenkende, og gjenoppleve minner fra dette. Noen har opplevd overgrep, andre har fæle fødselsopplevelser, og alt dette kan gjøre en GU til et lite "helvete".

Men, for de fleste så går det greit, og jeg prøver å fortelle dem at alle vi damer har "felles skjebne" med å måtte sitte i "pinebenken", og at dette er en vanlig del av min arbeidshverdag.

 Jeg hadde en litt artig historie på jobb i går, da det kom en velvoksen dame på GU. Hun grudde seg litt, og sa at hun alltid pleide det. Hun kunne fortelle at hennes forrige lege hadde en litt orginal vri på å få henne til å slappe litt mer av ved undersøkelsen; en gang hun kom på GU før jul, hadde han pyntet benholderene på GU-benken med glitter og juletrekuler! Hun hadde fått seg en god latter, og syns det var en artig og orginal vri:-)
Men slike påfunn er dristig, og man skal jammen kjenne pasienten sin, og pasienten legen sin, før man tør å gjøre et slikt stunt i en "sådan stund"...

Jeg tror ikke jeg kommer til å gå for julepynt-løsningen, og håper for Guds skyld at min mannlige kollega og ektemann heller ikke gjør det. Da kan man fort ende opp som overskrift i en eller annen tabloidavis...;-)