I går hadde jeg en ny kronikk i Adressavisen.
Der delte jeg noen av mine tanker omkring mat og hva det er vi driver og har i oss.
http://www.adressa.no/meninger/article8510013.ece
Vi lever i en verden som har blitt stadig mer polarisert også når det gjelder matvaner og mattrender, og mens de fleste av oss handler mer eller mindre bevisstløst i billigkjedene, tyr andre til supermatdietter og andre kostholdstrender, for å få bedre helse, finere kropp og et lengre liv.
De store matvarekjedene med Rema, Norgesgruppen og Coop bla., har utrolig stor makt over våre matvaner, og de skviser både priser, kvalitet og innhold i maten, og sitter igjen med enorme inntekter selv.
Og vi er som forbrukergruppe skremmende likegyldige når det gjelder hva vi stapper i oss. Det viktigste er at det er billig og at det er kjapt å lage, kan det virke som.
Hvordan det er produsert, om det er gode og sunne råvarer, og om det er bra for oss, det bryr vi oss alt for lite om.
Som en kontrast tjener også de som driver i andre enden av skalaen, med dietter, superpiller og vidunderkurer også millioner og milliarder. Det er nok av dem som tyr til nye og trendy vidunderkurer og kosthold, der det skifter på hva som er mest sunt og lurt å spise til en hver tid.
Jeg har nå troen på at vi har det best med å spise det meste med måte og at det er det jevne som drar.
Men at vi er så lite bevisste på hvor mye griseri og svineri som finnes i ferdigmat og billige produkter, det skremmer meg. Det er mye matvarer som ikke er det de utgir seg for å være, og mye farges, smakstilsettes og pumpes med holdbarhets-stoffer for at de skal seg mest mulig lekre ut for oss forbrukere. I tillegg er det stadig hevete grenser for hva som tillates av uheldige stoffer i mat, og og både dyr og fisk lever under svært kritikkverdige forhold, for at vi skal få maten billigst mulig.
Det har blitt mye reaksjoner og respons på artikkelen min, og det er flott at folk er engasjert, det trengs!
Jeg undrer meg også over den "tosidige ensidigheten" du beskriver. På den ene siden at vi liksom ikke har tid til å lage mat lenger, noen av oss - og at ferdigmat og søppelmat normaliseres. På den andre siden fokus på en masse sære og spesielle (og dyre) greier som faller på siden av det som realistisk sett kan være et hverdagskosthold. Spesielt bekymringsfullt synes jeg det er at unger i så stor grad tilbys søplemat-varianter - for eksempel på SFO. Ofte framstilles det som "det er det barn vil ha" (pasta, kjeks, boller, cornflakes...) - men det er vi voksne som har ansvaret for å vise mangfoldet og mulighetene i matverdenen.
SvarSlettTakk for kommentar!
SvarSlettJa, det er jo vi voksne og forbrukere som kan gjøre en forskjell og stille krav.
Og ikke minst å gjøre endringer selv:-)