onsdag 5. september 2012
En overdose sexprat...?
Jeg ble nylig intervjuet av Foreldre og Barn, med ulike spørsmål omkring det å bli gravid, hvor lenge det er vanlig å vente før man blir gravid, etc.
Da saken kom på trykk, var det i kjent stil, med svulmende overskrifter og ingresser; "Husmorporno kan føre til babyboom!"
http://www.klikk.no/foreldre/familieliv/article783151.ece
Tittelen er nok skrevet i lys av at de i artikkelen tar for seg bokfenomenet "Fifty shades of Grey", og at en amerikansk "ekspert" mener at denne boken fil føre til at flere damer blir lystne og virile, og at det vil føre til flere babyer... Jeg må innrømme at jeg ikke helt henger med i tankerekken, like lite som jeg forstår at denne boken er blitt et slikt vanvittig fenomen, både i USA og i verden ellers.
Jeg måtte jo liksom starte på boken etter at jeg var sitert i en artikkel som ble linket til den. Men for å være ærlig så syns jeg det er kjedelig lesning, med dårlige personbeskrivelser og språklige kvaliteter. OK, så er de seksuelle beskrivelsene saftige og greie, og det er vel nok til at det blir en stor suksess, sikkert...;-)
Så går det bare to dager, så er det en ny artikkel på nettet, som forteller om manglende sexlyst blant unge par såvel som velvoksne. Det fortelles om ellers unge og friske voksne i parforhold, der de ikke har sex mer enn noen få ganger i året, noen ganger aldri.
http://www.klikk.no/kvinneguiden/samliv/article781891.ece
I denne artikkelen kommer eksperter av ulike slag med forskjellige forklaringer på hvorfor det er så dødt mellom lakenene i mange hjem.
Hos noen forsvinner gnisten gradvis, mange snakker og kommuniserer for lite, og er opptatt av andre ting og gjøremål, og glemmer kosen og nærheten i parforholdet.
Det er mange forklaringer, og et komplekst problem utet ett enkelt svar.
Som fastlege møter jeg mange kvinner etter fødsel, i barseltid, og også i månedene etterpå.
Mange er slitne, med lite søvn, kanskje lite avlastning, nettverk, og også lite oppmerksomhet og ros fra en mann, som kanskje også er sliten.
Jeg tar alltid opp sex og samliv når jeg møter kvinner til barselkontroll, gjerne i forbindelse med at jeg snakker med dem om prevensjonsvalg.
Det er en del, særlig førstegangsfødende, som er usikre på hvordan de ser ut nedentil, om det gjør vondt å ha sex, og de syns det er kort og greit er "slitsomt" å tenke på, for det føles så fjernt.
Det er naturlig alt dette, og det er ikke noe gunstig å tvinge seg i gang under press.
Men oftest så er alt greit rent fysisk, og mange blir hjulpet av å få høre dette.
Noen ganger er det imidlertid par som liksom aldri kommer igang med sexlivet og nærheten igjen etter fødsel, og de fjerner seg stadig mer fra hverandre. De vet liksom ikke hvordan de skal få brutt denne sirkelen, og kommer inn i en negativ og dårlig spiral.
Da er det viktig å ikke ha forventinger om den mest spennende og langvarige elskovsstunden, men rett og slett komme igang, så bruker det å gå seg til. Som regel i allefall.
Men det jeg egentlig vil frem til her, er at jeg ofte undrer meg over hvilken motsetning det er mellom det vanvittige fokuset på sex, stillinger, sexleketøy, osv osv, i media og ellers,- og de rapporter man får om hvor lite sex folk har, og hvor mye folk sliter i mange parforhold, nettopp med lyst og nærhet.
Jeg må innrømme at jeg begynner å gå grundig lei av avisenes og media fokus og skriving om dette. Det skrives om Poledance-kurs, som om det er like vanlig som å gå på språkkurs eller swingkurs.
Poledance er sikkert veldig god trening det, men det er nok mange som ikke føler seg helt smekker og lekker nok til å sette i gang med noe slikt, og kanskje noen føler at det er slikt som må til for å gjøre mannen fornøyd...?
I det hele tatt så tror jeg den enorme skrivningen om superorgasmer, kama sutra, sexutstyr og super-sex gir folk en følelse av å være dønn kjedelig, og gjør at de kanskje gir opp sexen før de kommer igang.
Det kan jo føles litt skremmende å gi bare vanlig nærhet og kjærtegn også, fordi de er redde for at dette skal gi den andre forventninger om noe som de ikke tror de kan tilfredsstille?
Ikke vet jeg, men jeg har kanskje et inntrykk av at det er noe i dette.
Som med så mye annet, så kan for mye informasjon om ting gi motsatt effekt av dem man skulle tro; nemlig at det gjør folk bare enda mer forvirret, leie og rådville.
Så for mange kan kanskje Remas slagord brukes; Det enkle er ofte det beste...?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar