I dag går likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen ut med litt valgflesk til Kvinnedagen, når hun frister med at alle kvinner skal ha rett på lønnet ammefri frem til barnet er 1 år. I dag har alle med offentlige stillinger og spesielle avtaler denne retten, men regjerningen skal nå altså fronte denne saken som en likestillingsgulrot på selve Kvinnedagen.
http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article7210553.ece
Som med det meste den rødgrønne regjeringen beskeftiger seg med for tiden, så er det likestillingsperspektivet som er den rådende grunnen til denne retten for alle.
Men så kommer likestillingsombudet og heller malurt i begeret til Thorkildsen, nesten før hun har nådd å komme med sin gladsak; fordi denne regelen kan redusere snarere enn å øke likestillingen mellom kjønnene...! Dette pga at private arbeidsgivere, som skal få regningen til dette utspillet til de rødgrønne, får enda en grunn til å vegre seg for å ansette en fertil ung kvinne...!
Henger dere med? Jeg har i allefall problemer med å henge med i alt dette likestillings- og likelønnspreiket deres.
Jeg er veldig opptatt av at mor og barn skal ha all den tid de trenger til å opprettholde ammingen, i det minste så lenge som WHO og norske helsemyndigheter anbefaler. Det skal da bare mangle, i et land som er foregangsland når det gjelder amming, og viktig forbilde for mange land som ser opp til oss i denne sammenhengen. Men verken en mor eller et barn er maskiner, og selv med ammefri fra jobben, er det for det første ikke alle som vil ha mat akkurat da det er ammepause. For det andre er det så mange dette er uaktuelt for, pga lang avstand til jobb, og en type jobb der det ikke passer inn med ammefri.
Skal man begynne å jobbe ved 6 måneder, for at far skal få komme på banen da, så sier det seg selv at man må slutte med fullamming lenge før dette, for at babyen skal klare seg uten mor en arbeidsdag. Da slår jo myndighetene bena under seg selv, dersom de ærlig mener at de fortsatt satser på viktigheten av amming.
Men jeg har lenge ment, og mener fortsatt like sterkt, at denne rødgrønne regjeringen, men SV i spissen, har stått for et "rævkjør" mot småbarnsmødre, for å fortelle dem at det aller viktigste er å komme seg ut av ammetåka og inn i arbeidstøyet. Koste hva det koste vil. Fordi det etter sigende er helt essensielt å være ute av jobb kortest mulig, for ikke havne i bakleksa karrieremessig og lønnsmessig. Det å være hjemme med barn er ikke samfunnsnyttig i forhold til å klatre på karrierestigen, tydeligvis.
Jeg er den første til å være enig i at kvinner selvsagt skal ha lik lønn for likt arbeid. Og at de som ønsker å satse på karriere må ha like vilkår som menn på det. Men jeg opplever at denne regjeringen trør ned over hodet på folk hva som er rett og politisk korrekt, og det er en kvelende opplevelse av at de har satt standarden for hvordan familier, og ikke minst kvinner skal ha lyst til å prioritere etter at de får barn.
Denne rødgrønne regjerningen, som startet opp så friskt med å erklære seg som en miljøregjering. Da er det paradoksalt at de fokuserer så mye på at det er full jobb, full lønn, karriere og "hard" verdiskapning som skal være gullstandarden. Man kunne kanskje tro at de ville fronte mer "myke" verdier som parametre, der det kanskje ble satt fokus på at flere familier kanskje ville være tjent med å sakke litt på kravene og stresset; at enten mor eller far eller begge gikk i litt reduserte stillinger i en periode mens barna var små.
Det flommer av innlegg, blogger og kronikker, av damer, ja stort sett kvinner, som har fått nok av dette presset for å være effektive lønnsmaskiner fra babyen er halvåret. Mange mødre vil få lov til å være mødre
Er dette et tegn på at grensen er nådd for hva myndighetene skal blande seg oppi, og for hva kvinner og familier orker?
http://www.dagbladet.no/2013/03/07/kultur/debatt/kronikk/feminisme/mammarollen/26102219/
Det er jo knapt noen som vil tilbake til kjøkkenbenken, i den forstand det var for noen tiår siden. Det er ikke det dette dreier seg om. Det er heller en markering av at det går en grense for hvor høyt prioritert effektivitet, lønnsomhet, og det glorifiserte synet på sjefsjobber og karriere har blitt i vårt samfunn.
Man trenger ikke å bare lage cupcakes og skrive interiørblogger for å være enig i at dette er en tankevekkende utvikling. Det er noe myndighetene og en del markante journalister i Oslopressen (gjerne kvinner), må ta innover seg, og ikke ignorere, selv om de er uenige.
Det er Kvinnedag i morgen, og jammen har tematikken tatt nye vendinger...!
http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article7210553.ece
Som med det meste den rødgrønne regjeringen beskeftiger seg med for tiden, så er det likestillingsperspektivet som er den rådende grunnen til denne retten for alle.
Men så kommer likestillingsombudet og heller malurt i begeret til Thorkildsen, nesten før hun har nådd å komme med sin gladsak; fordi denne regelen kan redusere snarere enn å øke likestillingen mellom kjønnene...! Dette pga at private arbeidsgivere, som skal få regningen til dette utspillet til de rødgrønne, får enda en grunn til å vegre seg for å ansette en fertil ung kvinne...!
Henger dere med? Jeg har i allefall problemer med å henge med i alt dette likestillings- og likelønnspreiket deres.
Jeg er veldig opptatt av at mor og barn skal ha all den tid de trenger til å opprettholde ammingen, i det minste så lenge som WHO og norske helsemyndigheter anbefaler. Det skal da bare mangle, i et land som er foregangsland når det gjelder amming, og viktig forbilde for mange land som ser opp til oss i denne sammenhengen. Men verken en mor eller et barn er maskiner, og selv med ammefri fra jobben, er det for det første ikke alle som vil ha mat akkurat da det er ammepause. For det andre er det så mange dette er uaktuelt for, pga lang avstand til jobb, og en type jobb der det ikke passer inn med ammefri.
Skal man begynne å jobbe ved 6 måneder, for at far skal få komme på banen da, så sier det seg selv at man må slutte med fullamming lenge før dette, for at babyen skal klare seg uten mor en arbeidsdag. Da slår jo myndighetene bena under seg selv, dersom de ærlig mener at de fortsatt satser på viktigheten av amming.
Men jeg har lenge ment, og mener fortsatt like sterkt, at denne rødgrønne regjeringen, men SV i spissen, har stått for et "rævkjør" mot småbarnsmødre, for å fortelle dem at det aller viktigste er å komme seg ut av ammetåka og inn i arbeidstøyet. Koste hva det koste vil. Fordi det etter sigende er helt essensielt å være ute av jobb kortest mulig, for ikke havne i bakleksa karrieremessig og lønnsmessig. Det å være hjemme med barn er ikke samfunnsnyttig i forhold til å klatre på karrierestigen, tydeligvis.
Jeg er den første til å være enig i at kvinner selvsagt skal ha lik lønn for likt arbeid. Og at de som ønsker å satse på karriere må ha like vilkår som menn på det. Men jeg opplever at denne regjeringen trør ned over hodet på folk hva som er rett og politisk korrekt, og det er en kvelende opplevelse av at de har satt standarden for hvordan familier, og ikke minst kvinner skal ha lyst til å prioritere etter at de får barn.
Denne rødgrønne regjerningen, som startet opp så friskt med å erklære seg som en miljøregjering. Da er det paradoksalt at de fokuserer så mye på at det er full jobb, full lønn, karriere og "hard" verdiskapning som skal være gullstandarden. Man kunne kanskje tro at de ville fronte mer "myke" verdier som parametre, der det kanskje ble satt fokus på at flere familier kanskje ville være tjent med å sakke litt på kravene og stresset; at enten mor eller far eller begge gikk i litt reduserte stillinger i en periode mens barna var små.
Det flommer av innlegg, blogger og kronikker, av damer, ja stort sett kvinner, som har fått nok av dette presset for å være effektive lønnsmaskiner fra babyen er halvåret. Mange mødre vil få lov til å være mødre
Er dette et tegn på at grensen er nådd for hva myndighetene skal blande seg oppi, og for hva kvinner og familier orker?
http://www.dagbladet.no/2013/03/07/kultur/debatt/kronikk/feminisme/mammarollen/26102219/
Det er jo knapt noen som vil tilbake til kjøkkenbenken, i den forstand det var for noen tiår siden. Det er ikke det dette dreier seg om. Det er heller en markering av at det går en grense for hvor høyt prioritert effektivitet, lønnsomhet, og det glorifiserte synet på sjefsjobber og karriere har blitt i vårt samfunn.
Man trenger ikke å bare lage cupcakes og skrive interiørblogger for å være enig i at dette er en tankevekkende utvikling. Det er noe myndighetene og en del markante journalister i Oslopressen (gjerne kvinner), må ta innover seg, og ikke ignorere, selv om de er uenige.
Det er Kvinnedag i morgen, og jammen har tematikken tatt nye vendinger...!
I praksis betyr ammefri for mange småbarnsmødre at de kan begynne litt seinere og gå litt før - sekstimersdag, om du vil - og jeg synes det er veldig positivt om dette nå kommer til å gjelde alle, og ikke bare noen heldige.
SvarSlettNår det gjelder vegring mot å ansette unge, fertile kvinner, er det ulovlig, og man bør derfor sette inn tiltak mot arbeidsgivere som bryter loven. Å bruke dette som et argument mot betalt ammefri blir i beste fall merkelig.
Enig med deg at retten til ammefri bør gjelde alle!
SlettDet var likestillingsombudet som brukte argumentet om vegring mot å ansette "fertile unge kvinner". Det er ulovlig som du sier, men dessverre så tror jeg det er spor av realisme i det hun sier.
Dersom det fungerer så er ammefri bra, men jeg tror det er vanskelig å gjennomføre i praksis for en del. Og mener uansett at ut i jobb etter 6 måneder, dersom man ammer mye, og også generelt, er tidlig. Men bevares, dersom folk ønsker det, så er det rett for dem!
Hm, protest.. Jeg begynte å jobbe noen dager i uka ved 5 mnd, men fortsatte vitterlig å fullamme til 6 mnd. Det var ikke så vanskelig, faktisk, krevde bare litt logistikk og velvilje fra barnepasserne og meg selv. Det skulle nok gått med flere dager i uka også, søvnmangelen var verre enn ammingen! Vi delte permisjonstiden etter det. Det er imidlertid ingen som nekter mødre å være mødre, det er fritt frem for å være hjemmeværende! Imidlertid vil det ofte bety leilighet og ikke hus, færre sydenferier, arvede klær og mindre bil, noe få nordmenn ser ut til å kunne leve med, selv for sine elskede barn. Synes det handler mye om prioritering, og er ikke sikker på om vi kan skylde på regjeringen for vår egen grådighet.
SvarSletttørr jeg spørre om hvordan du klarer å fullamme (hvilket betyr at babyen kun får morsmelk, gjennom amming) i uker etter du begynte å jobbe igjen??
SlettJeg for min del har valgt å være mamma... joda, vi bor i hus.. kjøper mye brukt og reiser på billigere ferier, men er en lykkelig og velfungerende familie langt unna tidsklemmer og andre klemmer i våres liv.
Jeg antar at du tør, siden det var det du gjorde der, med mindre det var retorisk. Jeg pumpet mens jeg var på jobb, fikk besøk i lunsjen av den som passet ungen for en foring, og babyen fikk det som var pumpet neste dag mens jeg var på jobb. Så ammet jeg hver tredje time ellers på døgnet. Vi hadde en bedside cosleeper så jeg slapp å stå opp om natta. Det var virkelig ikke noe problem... Man kan fullamme selv om noen måltid er morsmelk på flaske. Fullamming innebærer sånn som jeg forstår det at ingenting gis i tillegg. Jeg fullammet til 6 mnd og begynte med Baby Led Weaning etter det, så i praksis var det full pupp med smaksprøver frem til ca. 8-9 mnd, da begynte hun å kutte ned på melka på egenhånd.
SlettJeg har også valgt å være mamma, jeg fikk tross alt barn :o) Men jeg er også psykolog, og har lyst til å bruke utdanningen min mer enn på min egen unge, det er antakelig til alles beste.. Nå planlegger jeg doktorgrad, fint å kunne jobbe fleksibelt når man har barn. Min kjære hadde hele foreldrepermisjonen sist gang (jeg var fulltidsstudent i børjan) og hadde stor glede av mye nærkontakt med babyen. Håper vi kan dele permisjonen på midten neste gang også. Som du sier, tidsklemmer er ikke noe kjekt, så vi tar det med ro, har korte dager begge to, og som du sier, billigere ferier og brukte klær er en økonomisk redning :o)
Du har rett i at det er prioritering, som de enkelte familiene må foreta! Man kan ikke få alt.
SvarSlettMen jeg mener allikevel at myndighetene tydelig har sin ideologi på hva som er viktig og riktig prioritering, å få kvinner ut i full jobb tidligst mulig. Tanken bak er hederlig; at vi skal ha like rettigheter og muligheter. Men jeg reagerer på at det virkelig står på om vi går ut i full jobb når ungen er 6-7 måneder, og at løpet er kjørt om man venter til barnet er 1 år. Eller at kvinner virkelig sakker så akterut selv om de velger å vente med full jobb til barnet er litt større.
Vedr din personlige erfaring, så høres det jo flott ut! Det er supert når man har rammevilkår til å få slikt til å fungere. Men det er nok mange som ikke har slike muligheter.
Enig med deg i at folk må godta å prioritere!
SvarSlettJeg mener også at myndighetene kjører hardt på at det "riktige" er å komme seg ut i full jobb så fort som mulig, for å sikre seg like rettigheter.
Jeg syns det er trist og et samfunnsproblem dersom det er slik at man brenner alle broer karrieremessig om man som mor prioriterer å vente med full jobb til barnet er 1-2 år, og ikke ønsker å jobbe fra 6 måneder.
Vedr din personlige erfaring så er det flott at dere fikk det til å fungere slik! Det er nok mange som ikke har slike muligheter, av ulike årsaker, dessverre.
Mitt valg for å få til dette var å ha en dårligere betalt og mindre prestisjefylt stilling enn jeg ellers kunne hatt som psykolog. Jeg valgte også å få barn med en mann som ikke syntes "det gjorde noe" å få være hjemme med en veldig ung baby. Faktisk ville han det. Ja, jeg var "heldig" som er resurssterk og kunne legge til rette for meg selv da jeg ble gravid, men noen ganger tror jeg ikke folk innser at de har valg, det krever bare ekstra smidighet hos alle parter. Jeg følte meg faktisk ikke i det hele tatt presset til å gå ut i jobb tidlig, men ønsket det av hensyn til meg, min mann, og barnet som får to nære og glade foreldre.
SlettHei Kari!
SvarSlettBra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no
Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no
Hilsen Magne i VG
Hei, og takk for deg, Magne!
SvarSlettArtig at bloggen blir lagt merke til, og at budskapet kommer ut!
Jeg syns dette er på trynet! Når mannfolka begynner å produsere melk skal de gladelig få permisjon så tidlig de vil. Men inntil da er det å leke med naturen. Jeg ville blånektet å pumpe på jobb fordi regjeringa ville ha mer skatt ut av meg. jeg hadde glatt sykmeldt meg for melkespreng! Jeg betaler i underkant av 10000 kr til staten hver jævla måned og da skal jeg få være 100% mamma til barna mine dems første leve år.
SvarSlettIkke bli lurt av hensiktene dems til at du skal ut i jobb fort. Dette er kun fordi de vil bruke mindre penger på deg. De vil HA penger av deg.