Et møte med fortid og nåtid i "Den evige stad"...

Min kjære mor fylte nylig "rundt" år, og det må jo feires!
Men hva gir man til en eldre kvinne, som har "alt" og det hun trenger?
Reiseglad som jeg selv er, så kom jeg opp med ideen om å ta henne med til en by hun har drømt om å besøke siden hun var ungdom nemlig evige og vakre Roma!
Mine storesøsken tente på ideen, og vi har nylig kommet tilbake etter fire fantastiske og minnerike dager sammen med vår kjære mor.

Ikke siden vi var barn, for noen tiår siden, har vi reist sammen på ferie, så spenningen og forventningene var store og spente da vi satte oss på flyet.
Man endrer seg jo med tiden, man har hver sine liv, vaner og uvaner. Men det er samtidig fascinerende hvordan man blir "som før" sammen med sin nærmeste familie, og gamle roller og mønstre blir som nye, på godt og vondt. Det er det familie er, men så heldige vi er som har muligheten til å ta moren vår med på en slik reise, og oppleve noe slikt sammen!

Fra start til slutt var det kos, latter, opplevelser og fine stunder.
Ingen ting er som å ha felles opplevelser; det er er uendelig mer verdifullt enn å fylle skuffer og skap med nye ting.

Og så Roma da! Man blir aldri ferdig med Roma, og ingen steder møtes fortid og nåtid mer tydelig enn i denne byen. Det er som å gå og leve i et levende museum, og hvor man enn snur og vender på seg, så kjenner man på at man er en del av historien.

Så dette ble en "historisk" reise på mange måter, og så glad jeg er for at vi fikk det til.
Man angrer gjerne mer på det man ikke gjorde enn da man gjorde...;-)