Barseltid og amming; fornuft, ufornuft og følelser...

Jeg har visst valgt å gå rett inn i et vepsebol...!
I går sto en kronikk forfattet av Gro Nylander og meg i Aftenposten.
Temaet var barselkvinner og nybakte mødres situasjon. Etter vår mening er det økt press på mor og barn i begge ender av fødsel og barseltid, noe som bl.a. går utover muligheten for amming og den nødvendige ro i starten av livet for et lite barn.

Dessverre har Aftenposten radbrekket både den egentlige overskriften vår og tatt bort ingressen, for å polarisere og lage saken vår enda mer svart/hvit, men forøvrig så står jeg fullt og helt for det som står i kronikken.


http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Pappaperm-kan-bli-en-stressfaktor-7192753.html#.UYaeO0pzva8

Kronikken har fått massevis av kommentarer, og det er bra, for man ønsker jo at folk engasjerer seg i det man skriver, når man velger å målbære synet sitt i en sak. Men at dette med amming, foreldrepermisjon, barseltid og tilknytning skal vekke så enorme, og ikke minst iltre og sinte følelser, det syns jeg er litt merkelig, og litt trist.
Det er nesten som noen velger å lese en slik kronikk som "Fanden leser bibelen", og man blir kalt både det ene og andre fordi man har en mening om disse temaene.

Jeg har engasjert meg mye innen barselomsorgen, og har i årevis målbært mitt syn om at mor og barn har blitt dårlig behandlet i tidlig barseltid, med tidlig hjemsendelse uten gode oppfølgingstilbud når de kommer hjem.
En av innleggene mine er her:

http://blogg.tidsskriftet.no/2012/11/ikke-spok-a-vaere-fodekvinne-i-travelhetens-tid/


Kronikken som sto på trykk i Aftenposten i går, var et forsøk på å ytre vår mening om at fordeling av fødselspermisjon/foreldrepermisjon har blitt likestillingspolitikk, og at gode og viktige opparbeidede rettigheter for kvinner står for fall. Det er ikke noen forsøk på å degradere far, som selvfølgelig er like viktig som mor i et barns liv. Vi mener forøvrig "alt til sin tid", og at verken tilknytning mellom far &barn eller mors karriere kan stå og falle på om mor og barn får ro den tiden det tar å amme etter anbefalte retningslinjer (dersom de ønsker  eller får til det), og at far kommer på banen som hjemmepappa etter hvert.

Har noen lyst til å velge annerledes, så veldig gjerne for meg! Norge har uansett et av verdens beste velferdssystem, også for nybakte familier.
Men det er etter min mening ikke tvil om at pendelen er i ferd med å vippe over mot den siden der far har kommet veldig mye i fokus,og det må være lov til å spørre seg om det skjer på bekostning av mor og barn?

Jeg har ikke fasitsvaret jeg, og syns det er spennende å høre andres meninger. Men jeg har ikke bruk for å lese eller høre andre kaste skitt og ufine karakteristikker, selv om dette er en betent sak; det går ikke verden fremover av;-)