I dag er det verdens røyfrie dag.
Det er en dag hvor det er en gylden anledning til å tenke litt over endringene som har skjedd bare i vårt eget land de siste 10-15 årene.
Mange av oss husker Dagfinn Høybråtens kamp mot røyken tidlig på 2000-tallet. Det manglet ikke kjeft, kritikk og regelrett trakasserende uttalelser mot denne ministeren, som erklærte krig mot røyken, og fikk innført røykeforbud og strenge regler rundt om på både utesteder, arbeidsplasser og ellers i samfunnet.
Jeg husker at det haglet med stygge personbeskrivelser og karakteristikker som "røykepoliti", fanatiker moralist og lignende.
Dette var da som nå prisen å betale dersom man jobber for å fremme helseråd som angår litt følsomme områder for folk...
Høybråten sto støtt i stormen, og de aller fleste av oss er nok glade for det den dag i dag, og kan takke bl.a. ham for at vi i dag kan sitte på en kafe eller i et fly uten å bli inntyllet i sigarettrøyk og lukt.
Jeg tenker på hvordan det var i min egen barndom, da vi satt i biler inntyllet i røyk, og det var vanlig med røyksky stort sett overalt.
Når man vet hvor negativt det er å bli utsatt for passiv røyk også, så skal vi være glade for at røykeloven har blitt så selvsagt i samfunnet vårt.
Og politikerne våre jobber for fortsatt innskrenkninger for røykerne;
http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/05/30/stoere-ser-omrisset-av-en-roeykfri-generasjon
Jeg har som lege stor respekt for at det er vanskelig å slutte å røyke. Jeg har iallefall lært meg at det ikke nytter å si til folk at de SKAL slutte å røyke.
Røykeslutt må komme innenfra, og folk må være dønn motiverte.
Jeg bruker å si til pasientene mine at hvis de vil at jeg skal hjelpe dem så får de komme når de kjenner at de er 100% klare til å gjøre den jobben som de selv må gjøre for å stumpe røyken.
Noen klarer å slutte bare ved egen hjelp. Andre trenger støtte og røykeavvenningspiller.
Jeg har hatt en solskinnshistorie i vår på kontoret mitt.
En storrøyker, med 60 sigaretter daglig, bestemte seg for at nå var det slutt! Nå, etter 3 måneder er han røykfri, og jeg tar av meg hatten for den innsatsen han har lagt ned for å kvitte seg med de 60 giftpinnene som han inhalerte daglig.
Jeg og tabletter har hjulpet ham på veien, men den aller viktigste jobben har han gjort selv!
En ting er selve avhengigheten av nikotin og andre stoffer. Det andre, og like viktig er det sosiale.
Hva hvis man alltid har r'kt i pausene sammen med kolleger, og er vant med faste rutiner knyttet til sigaretten.
Da er det viktig med samtaler som bevisstgj;r endring av vaner, og finner nye rutiner uten sigaretten.
Verden er et bedre sted uten sigarettosen rundt oss!
Det er en dag hvor det er en gylden anledning til å tenke litt over endringene som har skjedd bare i vårt eget land de siste 10-15 årene.
Mange av oss husker Dagfinn Høybråtens kamp mot røyken tidlig på 2000-tallet. Det manglet ikke kjeft, kritikk og regelrett trakasserende uttalelser mot denne ministeren, som erklærte krig mot røyken, og fikk innført røykeforbud og strenge regler rundt om på både utesteder, arbeidsplasser og ellers i samfunnet.
Jeg husker at det haglet med stygge personbeskrivelser og karakteristikker som "røykepoliti", fanatiker moralist og lignende.
Dette var da som nå prisen å betale dersom man jobber for å fremme helseråd som angår litt følsomme områder for folk...
Høybråten sto støtt i stormen, og de aller fleste av oss er nok glade for det den dag i dag, og kan takke bl.a. ham for at vi i dag kan sitte på en kafe eller i et fly uten å bli inntyllet i sigarettrøyk og lukt.
Jeg tenker på hvordan det var i min egen barndom, da vi satt i biler inntyllet i røyk, og det var vanlig med røyksky stort sett overalt.
Når man vet hvor negativt det er å bli utsatt for passiv røyk også, så skal vi være glade for at røykeloven har blitt så selvsagt i samfunnet vårt.
Og politikerne våre jobber for fortsatt innskrenkninger for røykerne;
http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/05/30/stoere-ser-omrisset-av-en-roeykfri-generasjon
Jeg har som lege stor respekt for at det er vanskelig å slutte å røyke. Jeg har iallefall lært meg at det ikke nytter å si til folk at de SKAL slutte å røyke.
Røykeslutt må komme innenfra, og folk må være dønn motiverte.
Jeg bruker å si til pasientene mine at hvis de vil at jeg skal hjelpe dem så får de komme når de kjenner at de er 100% klare til å gjøre den jobben som de selv må gjøre for å stumpe røyken.
Noen klarer å slutte bare ved egen hjelp. Andre trenger støtte og røykeavvenningspiller.
Jeg har hatt en solskinnshistorie i vår på kontoret mitt.
En storrøyker, med 60 sigaretter daglig, bestemte seg for at nå var det slutt! Nå, etter 3 måneder er han røykfri, og jeg tar av meg hatten for den innsatsen han har lagt ned for å kvitte seg med de 60 giftpinnene som han inhalerte daglig.
Jeg og tabletter har hjulpet ham på veien, men den aller viktigste jobben har han gjort selv!
En ting er selve avhengigheten av nikotin og andre stoffer. Det andre, og like viktig er det sosiale.
Hva hvis man alltid har r'kt i pausene sammen med kolleger, og er vant med faste rutiner knyttet til sigaretten.
Da er det viktig med samtaler som bevisstgj;r endring av vaner, og finner nye rutiner uten sigaretten.
Verden er et bedre sted uten sigarettosen rundt oss!
Jeg var en av de som bannet og kalte Høybråten en fanatist og andre mindre pene ord. I dag ser jeg hvor viktig det arbeidet han gjorde er. Jeg klarte også å slutte å røyke, mye takket være at jeg slapp å bli innhyllet i røykos uansett hvor jeg gikk :) Men røykeslutt tar tid. Tror det var først etter 5 år som røykfri at jeg ikke ble fristet til en festrøyk eller tre.
SvarSlettSå bra! :-)
SvarSlett