Vi som jobber med gravide og fødende, vet at ikke alle babyene kommer med storken; heller ikke vi den naturlige veien, der mor og far har bidratt med sitt på den mest "normale" måten.
Det er jo snart så mange måter å bli gravid på, og måter å bli befruktet og få barn på, at den gode gamle metoden i sengehalmen har fått mange "konkurrenter". Assistert befruktning på den ene eller andre måten har medført at stadig flere par og mennesker har fått sitt ønske oppfylt om å bli foreldre.
Dette er en heldig utvikling for dem som ellers ikke kunne ha blitt foreldre, samtidig som det på den andre siden gir grobunn for en del diskusjoner og dilemmaer, på grunn av både etiske og fysiske faktorer.
Barn som kommer til verden etter befruktning med donorsæd er også blitt ganske vanlig her til lands, og ikke sjelden har kvinnen vært i Danmark for å bli inseminert med sæd fra en dansk donor.
I Danmark er det fremdeles anonym sæddonor, og noe det eneste kvinnen eller paret får vite er bl.a. øyefarge og høyde.
Jeg var nylig innom et studentbolig-kompleks i København. Der hang det store plakater rundt omkring, hvor de reklamerte for sæddonasjon, og prøvde å få tak i nye sæddonorer.
Unge mannlige studenter skal fristes til å levere sæd til en cryobank, og derved få spedd på studentøkonomien sin.
Nordisk cryobank som de kaller seg, gir guttene 300 kroner for hver "skvett", og skriver at man kan bli 3000 kroner rikere om måneden dersom man gir en leveranse 6-10 ganger om måneden...!
Jeg må si det er ambisiøse mål, og disse donorene får det travelt innimellom forelesningene dersom de skal rekke å produsere og levere alle disse bidragene til en donor-baby-
Jeg husker faktisk fra legestudiet selv jeg, at guttene på kullet mitt ble fristet med "sydentur", dersom de kunne levere sæd til IVF-klinkken ved sykehuset.
Jaja, det er bra at noen lar seg friste, eller kanskje også noen som ser på seg selv som gode hjelpere til folk som ikke får til å lage barn selv.
Det er forsåvidt greit det, og jeg ser som fagperson at mange har stor glede og nytte av at noen menn ofrer seg.
Men på det helt personlige planet må jeg ærlig innrømme at jeg håper at ikke mannen min eller sønnene mine bidrar til å befolke verden på dette viset...
Jeg respekterer fullt ut at andre tenker annerledes enn meg, men jeg sliter litt med dette altså;-)
Det er i mitt hode en stor vesensforskjell på en blodbank og en sædbank, og jeg kjenner at jeg syns man gir fra seg noe ganske spesielt ved å være sæddonor, og at det er mer enn en hverdagslig sak. Men jeg tror at mange unge virile gutter tenker på dette på en langt mer ukomplisert måte når de ser disse reklameplakatene.
Håper bare de slipper å få unger på døren om en del år da; det kan bli en blåmandag for en del av disse gutta, som har tjent seg enkle lommepenger i en lykkelig og ubekymret studenttid.
Det er jo snart så mange måter å bli gravid på, og måter å bli befruktet og få barn på, at den gode gamle metoden i sengehalmen har fått mange "konkurrenter". Assistert befruktning på den ene eller andre måten har medført at stadig flere par og mennesker har fått sitt ønske oppfylt om å bli foreldre.
Dette er en heldig utvikling for dem som ellers ikke kunne ha blitt foreldre, samtidig som det på den andre siden gir grobunn for en del diskusjoner og dilemmaer, på grunn av både etiske og fysiske faktorer.
Barn som kommer til verden etter befruktning med donorsæd er også blitt ganske vanlig her til lands, og ikke sjelden har kvinnen vært i Danmark for å bli inseminert med sæd fra en dansk donor.
I Danmark er det fremdeles anonym sæddonor, og noe det eneste kvinnen eller paret får vite er bl.a. øyefarge og høyde.
Jeg var nylig innom et studentbolig-kompleks i København. Der hang det store plakater rundt omkring, hvor de reklamerte for sæddonasjon, og prøvde å få tak i nye sæddonorer.
Unge mannlige studenter skal fristes til å levere sæd til en cryobank, og derved få spedd på studentøkonomien sin.
Nordisk cryobank som de kaller seg, gir guttene 300 kroner for hver "skvett", og skriver at man kan bli 3000 kroner rikere om måneden dersom man gir en leveranse 6-10 ganger om måneden...!
Jeg må si det er ambisiøse mål, og disse donorene får det travelt innimellom forelesningene dersom de skal rekke å produsere og levere alle disse bidragene til en donor-baby-
Jeg husker faktisk fra legestudiet selv jeg, at guttene på kullet mitt ble fristet med "sydentur", dersom de kunne levere sæd til IVF-klinkken ved sykehuset.
Jaja, det er bra at noen lar seg friste, eller kanskje også noen som ser på seg selv som gode hjelpere til folk som ikke får til å lage barn selv.
Det er forsåvidt greit det, og jeg ser som fagperson at mange har stor glede og nytte av at noen menn ofrer seg.
Men på det helt personlige planet må jeg ærlig innrømme at jeg håper at ikke mannen min eller sønnene mine bidrar til å befolke verden på dette viset...
Jeg respekterer fullt ut at andre tenker annerledes enn meg, men jeg sliter litt med dette altså;-)
Det er i mitt hode en stor vesensforskjell på en blodbank og en sædbank, og jeg kjenner at jeg syns man gir fra seg noe ganske spesielt ved å være sæddonor, og at det er mer enn en hverdagslig sak. Men jeg tror at mange unge virile gutter tenker på dette på en langt mer ukomplisert måte når de ser disse reklameplakatene.
Håper bare de slipper å få unger på døren om en del år da; det kan bli en blåmandag for en del av disse gutta, som har tjent seg enkle lommepenger i en lykkelig og ubekymret studenttid.
Jeg er helt enig med deg... jeg kunne nok aldri donert mine egg. Da ville jeg nok brukt mye tid på å tenke på at det kanskje fantes noen der ute som egentlig var av meg...
SvarSlett