Noen ganger kan man spørre seg hva som egentlig er luksus.
I vår fylte, rike og velfødde hverdag er det jammen ikke lett å kjenne på den ekte gleden av å være omgitt av all verdens komfort og behag. Man blir skremmende fort vant til nye anskaffelser, og det tar ikke lang tid før man tar for gitt utstyr og goder man har skaffet seg for å gjøre hverdagen enklere og mer behagelig.
Det er også en astronomisk forskjell bare fra da jeg selv var liten til det mine egne barn lever med som helt selvsagte remedier og tekniske duppeditter.
Tenk på hvor sjelden vi kjenner på basale og primitive "følelser" og ubehag som det å fryse, være sulten og tørst og å følge en døgnrytme uten tidsnød og timeplaner.
Det tror jeg både vi og barna har godt av innimellom, og et sted vi får kjent litt på noen av disse tingene er på hytta vår!
Vi kan verken skilte med fancy hytte eller flotte løyper og afterski i nærheten. Men vår vesle og nøysomme "Gerhardsen-hytte" er et herlig og avslappende sted å tilbringe noen dager, og et sted der man få kjent på hva man virkelig trenger for å leve.
Hytta vår er akkurat stor nok til å vi får plass, og det første vi må gjøre er å fyre opp i ovnen, tenne talglysene og gå ut og lete etter vann i bekken.
Man skulle tro at blaserte byunger syns dette er helt teit, men det er artig å se hvordan de omstiller seg, bretter opp ermene, og elsker det å måtte jobbe for å få varmen og at man ikke bare kan gå og slå på en bryter for å få på lyset.
Denne gangen var det faktisk så mye is og så lite vann i bekken at det ikke var mulig å finne rennende vann. Da ble løsningen å ta med bøtta et sted det var ren snø, og smelte den over ovnen, og slik få litt vann til matlaging og tannpuss.
Det er en egen ro og idyll over det å sitte i lyset fra peisen og talglys, spille brettspill og lese i boken sin. Barna, som har en tendens til å hive seg over PCen eller mobilen sin ved første mulighet, lever på hytta som om slikt ikke finnes, og de får frem en kreativitet som er mye mer fargerik og levende enn i hverdagen.
Det er dette som er luksus! Vi kan dra dit vi vil, kjøpe det vi vil, og fylle livet med all verdens ting.
Men det å gå seg en tur i uberørt natur, kjenne på gleden når hytta varmes opp om morgenen, og sitte med familien sin i en stille og rolig hytte på fjellet; det er eksklusivt og herlig det!
I vår fylte, rike og velfødde hverdag er det jammen ikke lett å kjenne på den ekte gleden av å være omgitt av all verdens komfort og behag. Man blir skremmende fort vant til nye anskaffelser, og det tar ikke lang tid før man tar for gitt utstyr og goder man har skaffet seg for å gjøre hverdagen enklere og mer behagelig.
Det er også en astronomisk forskjell bare fra da jeg selv var liten til det mine egne barn lever med som helt selvsagte remedier og tekniske duppeditter.
Tenk på hvor sjelden vi kjenner på basale og primitive "følelser" og ubehag som det å fryse, være sulten og tørst og å følge en døgnrytme uten tidsnød og timeplaner.
Det tror jeg både vi og barna har godt av innimellom, og et sted vi får kjent litt på noen av disse tingene er på hytta vår!
Vi kan verken skilte med fancy hytte eller flotte løyper og afterski i nærheten. Men vår vesle og nøysomme "Gerhardsen-hytte" er et herlig og avslappende sted å tilbringe noen dager, og et sted der man få kjent på hva man virkelig trenger for å leve.
Hytta vår er akkurat stor nok til å vi får plass, og det første vi må gjøre er å fyre opp i ovnen, tenne talglysene og gå ut og lete etter vann i bekken.
Man skulle tro at blaserte byunger syns dette er helt teit, men det er artig å se hvordan de omstiller seg, bretter opp ermene, og elsker det å måtte jobbe for å få varmen og at man ikke bare kan gå og slå på en bryter for å få på lyset.
Denne gangen var det faktisk så mye is og så lite vann i bekken at det ikke var mulig å finne rennende vann. Da ble løsningen å ta med bøtta et sted det var ren snø, og smelte den over ovnen, og slik få litt vann til matlaging og tannpuss.
Det er en egen ro og idyll over det å sitte i lyset fra peisen og talglys, spille brettspill og lese i boken sin. Barna, som har en tendens til å hive seg over PCen eller mobilen sin ved første mulighet, lever på hytta som om slikt ikke finnes, og de får frem en kreativitet som er mye mer fargerik og levende enn i hverdagen.
Det er dette som er luksus! Vi kan dra dit vi vil, kjøpe det vi vil, og fylle livet med all verdens ting.
Men det å gå seg en tur i uberørt natur, kjenne på gleden når hytta varmes opp om morgenen, og sitte med familien sin i en stille og rolig hytte på fjellet; det er eksklusivt og herlig det!
Tror nesten jeg er enig med deg, ja. I dag er faktisk luksus å kunne velge vekk det digitale jaget, og leve analogt når man vil. Back to basics, som det heter på nynorsk. :)
SvarSlett