Juli 2010

Samleside med alle innlegg fra juli 2010, 

uten kommentarer, reddet etter datakrasj.

Amerikabrev…

Da er 1.uke av Amerika-ferien overstått, og fra hektiske, pulserende og fantastiske New York, cooler vi ned ved en “lake” i New England.

Og for en kontrast! Fra larm, folk over alt og inntrykk hele dagen i New York, er vi på en hytte der det verken er internett-tilgang eller mobildekning. Og det er i USA…!! Fjortisen i familien er mildere sjokkert over at det går an her i Statene, og vi ser at abstinensen etter å ha kontakt med kompiser og venner i Norge på Facebook eller MSN er stadig mer påtrengende.

Så nå sitter vi side om side på et lite landsens bibliotek, der vi kan leie datamaskiner, slik at jeg kan skrive en liten blogg og han kan chatte litt:-)

Men så deilig da! Våkne om morgenen til fuglesang og bølgeskvulp, og ikke ha andre planer enn tubing, vannski og soling hele dagen.

Og så koselig å se igjen vertsfamilien min, som jeg bodde hos det året jeg var utvekslingsstudent utenfor Boston, Massachusetts, for 100 år siden;-) Er litt stolt av at vi har klart å holde kontakten alle årene, og det er artig at mine egne barn blir kjent med dem.

Om et par dager venter en laaang biltur til Minnesota, med stopp i Niagara falls og Chicago på veien.

Life is not too bad:-)

Posted in Uncategorized at July 28th, 2010.

God sommer!

Da er det endelig sommerferie her i huset også:-)

Ferieturen står for døren, og det er jammen mye å ordne før man kommer seg ut døra; ikke nok med at man skal huske å pakke bikini, solkrem og undertøy, men det er da så mye praktisk å ordne med hus og hjem og. Husk å avbestille avisen, stoppe posten, klippe plenen, rydde huset og dra ut ledningene slik at ikke lynet slår ned, puh!

USA i 3 uker, det skal bli bra det:-) Men det er alltids en utfordring å finne på aktiviteter slik at alle syv blir fornøyd, særlig med et aldersspenn på 17 til 4 på søsknene. Så en slik tur er en skikkelig øvelse i å ta hensyn, og å finne “minste felles multiplum”.  Vi har hatt grundig innføring i denne tankegangen for barna, så gjenstår det å se da, om det gjennomføres i praksis, når storesøster må være med minstebror på badeland, og de små må være med på shopping på Manhattan…

Da ønsker jeg alle sammen en riktig god sommer videre, så kommer det kanskje en liten rapport fra “Over there“!

Posted in Uncategorized at July 17th, 2010.

Stor mage ingen hindring, eller…?

Denne uken har kjendisen Kari Traa vakt oppsikt etter at hun hoppet i fallskjerm, 20 uker gravid.  Hun er blitt offentlig kritisert for dette av en jordmor, som mener dette er uforsvarlig, og en risiko for både mor og barn.

Jeg må innrømme at jeg reagerte selv jeg, da jeg hørte det. Det er ingen tvil om at Kari Traa er en veldig erfaren fallskjermhopper, med over 700 hopp bak seg, veldig godt trent og med nerver av stål helt sikkert. Derfor har hun sikkert bra kontroll på det hun gjør. Og det er bra at hun ønsker å sette fokus på at folk bør være fysisk aktiv i svangerskapet.

Men-what´s the point?? Hvorfor må hun absolutt hoppe i fallskjerm når hun er nokså langt uti svangerskapet…? Hva taper hun på å holde ut de stakkars 9 månedene hun er gravid, og vente til ungen er vel ute av magen…?

Jeg er ikke noen fallskjermekspert, men jeg nekter å tro annet enn at det er klar risiko for å lande forkjært, og risikere å lande hardt med bena, slik at magen får et “støt”, eller falle og lande mer eller mindre på magen. Bl.a. er kroppens tyngdepunkt i stadig endring under svangerskapet. Og dessverre så skal det ikke alltid så mye til for å skade “svangerskapet”, særlig ved at morkaken skades og evt løsne helt eller delvis.  Det er bl.a. pga morkakeløsning at vi leger og jordmødre fraråder gravide å drive med kontaktidretter som håndball, fotball, boksing og ridning, særlig etter at magen er begynt å vises ordentlig. Som regel går det bra med et fall eller slag, men, det kan få store konsekvenser, og hvorfor ikke være litt føre var, i de få månedene det gjelder? Man kan ellers leve så og si helt som normalt, trene masse annet og være aktiv på mange andre måter når man er gravid.

Jeg er absolutt en tilhenger av å forfekte at svangerskapet er er en normal greie, og at man ikke skal sykeliggjøre det mer enn nødvendig, noe som vel kan sies å være tendensen på en del områder for tiden. Det gis råd og advarsler i øst og vest, og de stakkars gravide blir gjerne helt skremt av alle påbudene og forbudene de skal følge når de er gravide.

Jeg driver med svangerskapsomsorg i stor grad, og har mange gravide jeg følger opp som lege hver uke. En av mine kjepphester er nettopp dette å hjelpe den gravide til å leve mest mulig som normalt, slappe av og ikke la seg stresse for mye av alt fokuset som graviditet, fødsel og småbarnsliv har i samfunnet og i media for tiden. Internett flommer jo over av nettsteder med mer eller mindre “gode” råd til de vordende foreldrene.

Men, det er forskjell på det å fortsette å leve normalt, og det å faktisk ta enkelte hensyn til at kroppen er i en helt spesiell tilstand i noen måneder. Selv om det er helt naturlig å være gravid, og at vi kvinner er skapt til det osv, så er det også en helt spesiell situasjon, som faktisk krever at man tar enkelte hensyn. Og det er da vel ikke noe offer, den lille perioden man faktisk går gravid i løpet av et langt liv…?

Det går som regel bra med barnet selv om man er med på ridestevne i 30. uke også, eller smaker 7 ulike viner i uke 25, hvis man er med i en vinklubb og er lidenskapelig vinelsker. Men er det verdt det?? Hvor mange måneder og år i løpet av livet er man ikke gravid da, og kan drikke eller hoppe sprangridning eller spille håndballkamp så mye man vil?? Eller hoppe fallskjerm for den del…?

Overdreven forsiktighet i svangerskapet er dumt og unødvendig, men like dumt og unødvendig er også overdreven tankegang om at det å være gravid er så “naturlig” og normalt. Begge deler er feil, mener jeg.

At Kari Traa velger å hoppe i fallskjerm er helt opp til henne, og hun står fritt til å gjøre som hun vil selvfølgelig, men det blir flåsete å sammenligne det med å krysse gaten på Voss, som hun gjorde i media, og mente at de to tingene er like farlig.

Sikkert er det iallefall at hun valgte et bra tidspunkt å gjøre det på, nemlig under Ekstremsportveka på Voss. Hun fikk nå iallefall mye reklame, businessdame som hun er. Og all reklame er som kjent god reklame;-)

http://www.tv2underholdning.no/gkn/-det-er-egoistisk-og-dumt-av-kari-traa-3248463.html

Posted in Uncategorized at July 15th, 2010.

Én sang hjalp millioner…:-)

I dag er det 25 år siden Bob Geldof dro i gang konsert-fenomenet Live Aid!

Det gjør fortsatt inntrykk å høre den flotte sangen “We are the world”, der alle mulige verdensstjerner innen pop og rock stilte opp i en storstilt dugnad, for å samle inn penger til et hungers- krigs- og tørkerammet Etiopia!

Etiopia hadde vært rammet av en enorm nød i flere år, men kommuniststyret i landet hadde prøvd å dekke over lidelsene befolkningen levde under. Etterhvert klarte bl.a. BBC å komme inn og berette om de vanvittige lidelsene som folket levde under. Av 45 millioner innbyggere levde visstnok 15 millioner i akutt nød, og 1 million personer døde.

Det var dette artisten Bob Geldof fikk høre om, og han satte da i gang en imponerende innsats for å hjelpe den rammede befolkningen. Han klarte etterhvert å dra i gang tidenes pop-dugnad, og de suksessrike Live Aid-konsertene og apparatet rundt dette klarte visst nok å dra inn rundt 1 milliard kroner!

Det er veldig artig og oppmuntrende å høre at enkelte slike ideer og initiativ klarer å engasjere så mange, så intenst. Det står stor respekt for det Geldof klarte å dra i gang. Det har jo også ført til at flere lignende konserter og andre initiativ er blitt dratt igang, bl.a. til inntekt for HIV-saken.

Én ting er pengene som blir samlet inn der og da; i tillegg setter det fokus på saker, land og mennesker som kanskje lever i situasjoner som er veldig vanskelig, og som vi ellers ikke ville hørt om. Nettopp dét har vi godt av, i vår travle hverdag i vår rike del av verden-

Og sangen “We are the world” er like fin den dag i dag den, bare hør:-)

http://www.youtube.com/watch?v=k2W4-0qUdHY

Posted in Uncategorized at July 13th, 2010.

Til frisøren i dag, botoxbehandling i morgen…

Denne uken hadde radioprogrammet Norgesglasset en reportasje fra Klinikk Stokkan i Trondheim, som driver med bl.a. plastisk kirurgi og kosmetiske operasjoner.

Lederen ved klinikken, Terje Østlyng, kunne fornøyd fortelle at pågangen har doblet seg fra i fjor, og faktum er at det er over 15 000 personer som får utført kosmetiske inngrep bare i år i Norge.

Jeg må innrømme at jeg ble nokså skremt og uvel når Østlyng presterte å sammenligne innsprøyting av Botox med det å gå til frisøren, og han ser at folk i stadig større grad foretar kosmetiske inngrep på lik linje med det å gå til hudpleie eller å få farget håret.

HALLOOO, sier nå jeg! Hva er det som skjer??

Er det jeg som er veldig bakstreversk når jeg mener at dette er en skremmende og gal utvikling??

“Pasienten” som ble intervjuet i reportasjen, skulle få sprøytet inn litt Botox rundt øynene og i pannen, for å “vedlikeholde meg selv og forebygge aldring…   “Man tar jo med bilen til verksted for å vedlikeholde og reparere den; hvorfor skulle vi ikke gjøre det samme med kroppen vår?” sier hun, og fortalte at hun til høsten skal tilbake for å fikse på puppene.

Og det er nettopp det jeg tror skjer; begynner man først å fikse ett sted, så blir det gjerne til at snøballen bare ruller, og man føler at man må fikse på neste sted osv. Slik er det gjerne med oppussing av et hus også; maler man veggene, ser man gjerne at listene skulle vært tatt, eller parketten pusset og lakkert…

Jeg må innrømme at jeg gjerne skulle vært foruten “sinterynka” i pannen, eller “tillegget” på magen som har kommet etter mange fødsler, og det høres forlokkende ut at man faktisk kan fikse på det, enkelt og greit. Men; er det egentlig så enkelt og greit…?

Jeg tror at en del av de endringene som tidens tann gir oss alle, er viktige deler av oss, som hele mennesker. De vitner om livene vi har levd. Selvfølgelig farer livet vel hardt med enkelte, og det er på sin plass å be om hjelp; og det finnes da også et offentlig tilbud om plastisk kirurgi i enkelte tilfeller, det er bra.

Men denne trenden, at stadig flere ønsker å finne “ungdomskilden” ved å legge seg under kniven (eller sprøyten), syns jeg er uheldig, og jeg tror ikke alltid at det er “bare” det som skal til for at folk blir tilfredse med seg selv, både inni og utenpå. Det er nok en for enkel løsning til det…

Og vi voksne er forbilder for barna våre, det ligger et stort ansvar i det. Når stadig av oss voksne uttrykker misnøye med vårt ytre, er det fort gjort at dette smitter, og at denne fikseringen rundt ytre skavanker forplantes til tenåringsjentene våre. Det er jo et faktum at stadig yngre folk ønsker kosmetiske inngrep…

Hvem det er som driver denne trenden fremover, er ikke godt å si, men det er nok mange faktorer; Hollywood, realityserier, og et stadig mer kroppsfiksert samfunn generelt. Men klinikkene som tilbyr disse inngrepene må virkelig også ta sin del av skylden, selv om de prøver å gi oss et inntrykk av at de bare gjør det folk ønsker, og at de er bevisste på det de gjør. Med sine markedsføringsteknikker kan det vel trygt sies at de er med på å øke folks “behov” for å få utført dyre inngrep, som klinikken tjener flesk på.

Eksempel på dette er følgende ordlyd:

Annonse i KK: “Du får ikke kjøpt undertøy hos oss (bilde av BH) Men vi skal sørge for at du får lyst til å kjøpe nytt.”

Sjefen for Stokkanklinikken har sikkert rett når han sier at markedet bare i er i startgropa. Så det er vel ikke noen vei tilbake, men det må være lov til å stoppe opp og reflektere om det er et slikt samfunn vi vil ha…

Posted in Uncategorized at July 9th, 2010.

Long time-no see…

I går kveld var jeg og tok i mot eldstejenta mi, som har vært utvekslingsstudent i Frankrike et helt år.

Gjensynsgleden var stor, for både store og små:-)

Det er utrolig likevel, hvor fort et år går, og man blir påmint hvor fort ungene våre vokser…

Man har innimellom lyst til å holde igjen tiden, for å klare å følge med utviklingen til barna sine, og få med seg de små forandringene og utviklingstrekkene, for å dvele litt med dem. Med førstemann var det ikke måte på hvor flink jeg var til å skrive ned lengde og vekt, lime inn hår i “minneboka” etter første frisørbesøk, og notere ned alle de første milepælene, dato for første tann, første ord, første skritt og bleieslutt. Bøkene er blitt stadig mer skrinne for hvert barn, dessverre, og med femtemann er det ikke rare greiene… Jeg har dårlig samvittighet for det, og husker selv at jeg var lei meg for at min minnebok var mye tynnere og mindre innholdsrik enn storesøsknene mine sine…:-)

Så, jeg har stadig planer om et skippertaksprosjekt, der jeg får skikk på alle minnebøkene og fotoalbumene. Det får bli en rolig høstdag, da blir det kanskje tid til det!

Noen som kjenner seg igjen…?

Posted in Uncategorized at July 7th, 2010.

Ikke på nett…

Vi har tilbrakt helgen på hytta, inne i Trollheimen, der vi for en sjelden gangs skyld får mulighet til å kjenne på stillheten. Det er ikke strøm, ikke en gang solcellepanel; vannet må hentes direkte fra bekken, og det er knapt nok noen nabohytter eller folk å se. Vi har verken TV eller radio. OG-det er ingen tilgang til dataens verden, internett eller Facebook!

Det er godt å være ute av tiden på denne måten i noen få dager; nokså utilgjengelig, og lykkelig uvitende om ting som foregår ute i den store verden. Vi pusler med vårt rundt hytta, barna leker og fryder seg med klatring i trær og bading i bekken som renner forbi, og om kvelden rekker vi endelig å få spilt brettspill og yatzy, som vi får alt for dårlig tid til ellers.

Det er deilig å leve “primitivt” for noen dager. Det er faktisk fascinerende å oppdage hvor lite man klarer seg med, og hvor fornøyd ungene er når vi er på hytta. Kanskje er det fordi vi vet at vi kommer hjem til en varm dusj og full komfort etter hytteturen..!

Det er også godt å være “fri” fra den digitale verden for en stakket stund. Ingen mailer å besvare, eller blogger å skrive ;-) 

Men jeg må erkjenne at etter et par dager så begynte jeg å kjenne på abstinensen, så man blir visst litt avhengig av denne datamaskinen, det er visst bare å innrømme det-!

Så her jeg igjen-ha en fin sommerkveld!

Juni 2010

Samleside med alle innlegg fra juni 2010, 

uten kommentarer, reddet etter datakrasj.

Føre var-prinsippet…

Sist uke hadde Adresseavisen forsideoppslag og stor reportasje om bruk av stoffet Akrylamid i mat. Dette stoffet er kjent gjennom mange år som kreftfremkallende i store mengder, og finnes i alt fra barnegrøt, brød og potetgull til kaffe. Akrylamid dannes i stivelsesholdige matvarer når disse blir stekt og oppvarmet til over 120 grader. Stoffet finnes også som tetningsmiddel i industrien. Det jobbes både i Norge og EU med å finne frem måter å fremstille matvarer på som gir mindre dannelse av Akrylamid, men det viser seg å være en vanskelig jobb. Norge har ingen øvre grense på hvor mye av dette stoffet det er lov til å ha i matvarer som produseres, og det er ikke gjort noe særlig på denne fronten, selv om de vet at over 40 krefttilfeller hvert år trolig skyldes Akrylamid. Man mener også at stoffet kan være med å redusere fruktbarheten. Derfor må man selv passe på å unngå å ha i seg alt for mye av matvarene som gir store mengder! Da gjelder det som ellers at det er viktig å ha et variert kosthold, uten alt for mye hardt stekt mat. Nå som grillsesongen er i full gang, er det lurt å unngå hard steking av maten, og man bør redusere inntaket av chips og pommes frites. Men mengdemessig er det kaffe, brød og barnegrøt som utgjør det store volumet i kostholdet vårt når det gjelder eksponering av Akrylamid, i og med at vi har i oss mye mer av dette enn av snacks o.lign. Det er ikke trivelig å tenke på at stoffet finnes i store mengder i maten som vi putter i barna våre fra de er små babyer… Man skal absolutt ikke bli hysterisk, og det er viktig at vi ikke får panikk av slike oppslag som i Adressa.  Men, det er viktig at flere av oss blir bevisste forbrukere, og blir litt mer opptatt av hva vi og barna våre har i oss og på oss! Markedet flommer over av produkter som inneholder stoffer som ikke er bra for oss, uten at vi ofrer det en tanke. Samtidig som forekomsten av eksem, allergi og kreft øker voldsomt… Og vi må ikke stole blindt på at myndighetene er vaktbikkjer nok for oss! Etter flere år som gründer med produksjon av miljøvennlige hudprodukter i Lykkelig som liten, har jeg erfart stadig mer at vi omgir oss med mye svineri, som selges for profittens skyld. Og folk kjøper ting ukritisk, bare det er billig nok. Norge ligger langt bak bl.a. Danmark når det gjelder å bruke Føre var-prinsippet! I Danmark er myndighetene mye raskere ute og advarer folk mot potesielt farlige og giftige stoffer. I Norge virker det som om de har mye mer vente og se-politikk. Da er vi mye mer overlatt til oss selv å sette oss inn i saker og ting, og det er ikke så lett å vite hva som er fornuftig. Så folkens,-bli mer bevisste forbrukere-og vær med å stille krav til hvilken mat og andre ting vi kjøper til oss selv og barna våre! Se også bloggen min om giftstoffer i smokker, som jeg skrev om tidligere: http://www.lykkeligsomliten.no/blogg/?p=94

Posted in Uncategorized at June 30th, 2010.

Stor mage og sengekos…

Jeg er blitt intervjuet av Klikk.no og Barnimagen, om sex og samliv i svangerskapet. Dette er et tema som mange gravide, og deres partnere, lurer på, men ikke alltid tør å spørre legen eller jordmoren sin om.

Så, hvis dere ønsker å lese mer om dette, kan dere gå inn på denne lenken:

http://www.klikk.no/foreldre/barnimagen/article588677.ece

Posted in Uncategorized at June 28th, 2010.

Den som intet våger, intet vinner…

I det siste har jeg bestemt meg for å prøve ut mine egne grenser og begrensninger mer enn jeg har gjort før. Kanskje henger det sammen med at jeg er blitt en “moden kvinne”, eller at barna begynner å vokse til, slik at jeg har mer overskudd til å tenke på hva jeg vil.

Så, de siste ukene har bl.a. bestått av brevandring, med kryping og smyging gjennom trange brepassasjer, der klaustrofobien fikk seg en prøve. Og det det gikk fint, og ble en fantastisk opplevelse og mestringsfølelse!

Denne uken er både jeg og familien min brettet ut over flere side i bladet Foreldre&Barn, og det føles som en like stor prøve! Men prøve på hva, egentlig…? Jeg går og lurer på hvorfor jeg har grudd meg til at bladet skulle komme, hva er det jeg har grudd meg til?

Jeg tror det har med disse allminnelige og (alt for) vanlige tankene om at man ikke skal stikke se ut i mengden, og at det er tryggest å gå den safe veien. Da slipper man folkesnakk, og trenger ikke å tenke så mye på hva andre sier eller syns om en.

Så klart skal man ta hensyn til hva andre syns og mener, det er en viktig korreks i hverdagen for et menneske som skal forholde seg til andre. Men, jeg tror at det er veldig mange som lar være å følge lystene og drømmene sine, fordi de er bundet av dette “spøkelset”. Jeg har vært der veldig selv, og har vokst opp i en bygd der det kanskje er enda verre å stikke seg ut enn i en by. Men frykten for den såkalte Janteloven er nok eksisterende over alt, det er en menneskelig sak.

Men jeg øver meg på å ikke ta meg selv så høytidelig, og å ikke bry meg så hardt om hva andre mener og syns om alt mulig som jeg og mine foretar oss. Ofte så er det bortkastet energi. Jeg tror man blir et friere menneske av å slå seg litt løs.

Så folkens; baksnakking er ut, og framsnakking er in

God helg!

Posted in Uncategorized at June 25th, 2010.

Ut på tur-med stor mage!

Folk reiser stadig mer og lengre, både sommer og vinter. For mange er det ingen hindring med en stor mage på turen heller, og det er da oftest ingen ting i veien for å reise når man er gravid. Dog kan det være noen forholdsregler det er greit å forholde seg til før man setter i vei.

Jeg har selv reist både mye og langt med stor mage, og har nesten ikke opplevd problemer knyttet til svangerskapet. Selvfølgelig er det litt kjedelig å sitte i Italia og verken kunne spise deilig skinke, ost eller drikke vin. Men det må man bare godta dersom man vil ut på tur til andre himmelstrøk - man får jo med seg mye annet;-)

Når man planlegger tur i løpet av svangerskapet, så må man tenke på en litt annen måte enn når man ikke er gravid. For det første må man vurdere om det er verdt det; for man blir alltid ekstra slilten når man er gravid, og en lang flytur kan være en påkjenning. Da snakker jeg om flyturer som er ut av Europa f.eks. til Thailand eller andre fjernere strøk. Man må også tenke seg at man kan komme i situasjoner der man trenger hjelp på sykehus, og om man er innstilt på det.

Drar man til land i Østen, Afrika eller Sør-Amerika, så må man også være klar over at man gjerne må ta noen vaksiner og kanskje komme i områder med Malaria-smittefare. Da må man sjekke nøye om evt vaksiner er greie å ta i svangerskapet.

En lang flytur betyr økt risiko for blodpropp, faktisk ca 10 ganger høyere enn hos vanlige folk. Derfor er det ekstra viktig å komme seg opp og gå i midtgangen jevnlig, og vippe litt opp og ned på tå, for å stimulere blodsirkulasjonen.

Det er også ekstra viktig å få i seg en del vann, da en flytur i seg selv er uttørrende for kroppen.

Det er jo også veldig avhengig av hvordan man er i form generelt i svangerskapet. Sliter man med bekkenløsning, så er det tøft å sitte i et fly i timevis, også i en bil over lange strekninger.

Når det gjelder hva man kan spise og drikke på reise, så avhenger det selvsagt av hvor man drar. Er man innen “vestlige” Europa, så er ikke anbefalingene så annerledes enn her hjemme. Man skal unngå å spise det som ikke er godt kokt eller stekt, og som har stått i solsteken eller ut på en buffet i time etter time. Drikk flaskevann nede i Europa, og hold deg unna fristende salater, juicer på gatehjørnet eller oppskåret frukt på markeder og lignende.

Drar man til eksotiske strøk så er bakteriefloraen helt annerledes enn i Norge. Dette medfører en klart økt risiko for å få diaré og tarminfeksjoner. Man kan bli ganske så syk av dette, med kraftig diaré og oppkast, og det kan føre til at man blir dehydrert. Det kan også medføre sykdom på fosteret i enkelte tilfeller, da noen parasitter kan være fosterskadelige.

Bl.a. er Toxoplasmose , som også forekommer i Norge, ganske vanlig nedover Europa og andre land. Denne sykdommen kan gi fosterskade, men man kan unngå dette ved god håndhygiene og unngå å komme borti jord med dyreavføring. Man kan en test på om man allerede har vært smittet av Toxoplasmose før svangerskapet. Man er da immun, og risikerer ikke å bli smittet igjen.

Et annet moment som det er viktig å få med, er sol og varme! Når man er gravid skal man være litt mer forsiktig med solsteken enn ellers. Dette er bl.a. pga at man blir fortere uttørret, og trenger å få i seg ekstra tilskudd av vann i kroppen.

Dessuten har foster en dårligere varmeregulering enn andre, så de blir fort overopphetet. Derfor er det ikke gunstig å ligge med magen rett i solsteken i time etter time.

Huden er også påvirket av hormoner på en annen måte når man er gravid. Dette medfører en større tendens til å få mange føflekker og pigmentflekker når man er gravid og soler seg. Så være ekstra påpasselig med høy solfaktor!

Hvor lenge kan man fly utover i svangerskapet da? Det er det mange som lurer på. Det kommer igjen an på hvordan svangerskapet har forløpt. Har man fått tendens til svangerskapsforgiftning, med høyt blodtrykk, så skal man unngå flyturer. Også dersom man har fått beskjed om at livmoråpningen er svak/ delvis åpnet. Har man blødninger i svangerskapet kan det også hende at man bør utsette flyturen til etter fødselen.

Flyselskapene har en nokså lik regel på at de forbyr flyging etter 36 svangerskapsuke. Noen godtar kortere flyturer etter dette, frem til uke 38, såfremt man har med en legeerklæring som viser at legen ikke har noen medisinske motforestillinger.

Det er viktig å leve mer eller mindre som normalt når man er gravid, og da er reiser og ferie en viktig del av livet. Men det er ikke så dumt å tenke seg om en ekstra gang før man legger ut på tur med den store magen. Det går som regel helt fint, men noen ganger sitter man og skulle ønske at man var litt nærmere heimen og tryggheten man ønsker seg når men er gravid.

Men for dere som skal på tur med den lille innabords, GOD TUR OG GOD SOMMER!

Posted in Uncategorized at June 22nd, 2010.

Blek, men snart ikke fattet…

I Trøndelag er det nå i ferd med å bre seg en ny epidemi. Ikke siden svineinfluensaen herjet i fjor høst har det vært verre stelt med oss, og den nye epidemien heter værsyken.

Jeg vet at det er kjedelig å snakke om været, og jeg bruker ikke å ha dette som et sentralt samtaleemne i hverdagen. Men nå altså…! Etter tidenes dårligste vår her, og med det faktum at sola snur allerede i morgen, kjenner jeg faktisk på at jeg omtrent har bltt “vær-deprimert”.

Våren og forsommeren bruker å være utrolig vakker, og de lyse sommerkveldene med vin på terrassen og summingen av barn og voksne som koser seg utendørs til langt på kveld bruker å gi energi og nødvendig påfyll til neste høst og vinter.

I år har vi knapt nok hatt en eneste slik kveld med smak av sommer, og ingen dager det har vært mulig å få litt farge på den stakkars bleke kroppen…

Jeg bruker å være glad i å høre Reiseradioen på P1, der de pleier å være flinke til å sette folk i feriestemning og sommermodus. Men ikke i år! For oss trøndere og nordboere så kan være skikkelig traurig å høre på hvordan reporterne i Reiseradioen beskriver sommerstemningen her og der, med lettkledte folk, solskinn og badetemperaturer- De har en tendens til å glemme at Norge består av annet en Østlandet og det blide Sørland…

Og tenk på de stakkars ungene, som har gledet seg vilt til å få springe rundt i shorts og sommerkjolene sine. Neida,-her får vi stadig beskjed om å legge ekstra varmt skiftetøy i sekken til barnehagen; sommeravslutninger og utflukter blir avlyst pga været, og barna går og venter og venter på sommeren.

Min lille pode på 4 år går stadig og overbeviser både meg og seg selv; “sant det er sommer ja mamma…?

Iveren over å “leke” sommer gjør at spruting av vann og bading i hagen foregår så snart det er et solglimt, nesten uavhengig av hva gradestokken viser. De får nå bare drive på , har jeg tenkt, og tåler vel en forkjølelse. Derfor, en dag, mens mine små lekte seg med vann i hagen, observerte jeg samtidig en liten gutt som var ute og lekte i gata på andre siden av huset, iført parkdress og lue!

Dette er årets trøndersommer, i et nøtteskall;-)

Posted in Uncategorized at June 20th, 2010.

Og ikke et øye var tørt…!

I kveld har den årlige sommeravslutningen gått av stabelen i barnehagen til minstemann. Nok en gang har foreldre, besteforeldre og søsken blitt underholdt og imponert.

Vi er så heldige å ha verdens beste barnehage, nemlig! For maken til oppsetninger tror jeg man skal lete lenge etter. På “utendørsscenen” får vi være med på alt fra Slaget på Stiklestad, Balders død, Tor med hammeren, livet i steinalderen og dramatisering av de kjente og kjære folkeeventyrene,- i tillegg til sang og dans. Og da snakker vi om 3, 4,5-åringer som skuespillere, som er kledt i de mest utrolige kostymene, som barnehagepersonalet har laget.

Jeg tar av meg hatten for de voksne som arbeider i Cecilienborg barnehage! Der kjører de en spesiell pedagogikk, hvor samme temaer tas igjen år etter år, med nye vrier. Så barna blir noen racere innen norrøn mytologi og vikingehistorien, bl.a., etter at de har fått prøvd seg som Olav Tryggvason, Tyra eller Olav den Hellige i alle dramatiseringene de har i nesten hver samlingsstund. Så den gangen vi hadde med 4- og 5 åringen vår til Spelet om Heilag Olav på Stiklestad, så var det de to små som fortalte mamma og pappa hva som skulle skje i løpet av stykket;-)

Hurra for barnehagen vår!

Posted in Uncategorized at June 17th, 2010.

En gjeng med divaer…?!

Har norske barn og ungdommer blitt en gjeng med egosentriske og uhøflige slappfisker?

Debatten har rast i både Aftenposten og VG de siste dagene, og det er mange som mener at dette er en nokså treffende beskrivelse av landets oppvoksende generasjon.

Jeg syns dette er en veldig interessant og viktig debatt, og har gjort meg noen tanker om dette.

Vi foreldre ønsker det aller beste for barna våre. De fleste av oss kan gå gjennom ild og vann for at de skal ha det bra. Men hva er det å gjøre det beste for dem? Hvordan gjør vi det, og hva er den beste foreldreadferden, for å gjøre barna våre til glade, trygge og selvstendige mennesker?

Det er vel her det kanskje har gått litt for langt i vår tid; vi vet ikke hva godt vi skal gjøre for barna, og mange av oss har derfor en tendens til å være såkalte “Curlingforeldre”, der vi passer på å dytte barna fremover, og koster ivrig veien foran dem når de møter utfordringer. Hvordan blir det da når de må gå veien selv, og ikke har noen som hele tiden bereder grunnen foran dem, den dagen voksenlivet tar til…??

Eksperter innen dette feltet kaller dagens ungdom for “Divagenerasjonen”. De er vante til å få høre at de er “flinke”, og som alltid er blitt spurt om hva de vil, og har fått vært med i mange beslutningsprosesser i familiens dagligliv. De har vokst opp med en 5-stjerners service fra foreldrene, som har fungert som sjåfør, manager, kokk og vaskehjelp for barna sine. Er det noen som kjenner seg igjen…? Det gjør jeg-

Hvordan blir det da den dagen disse unge blir voksne og møter andre i jobbsammenheng eller parforhold, som også er vant til å være i sentrum og å bli sett og “oppvartet” hele tiden?

“Det skal sterk rygg til å bære gode dager”. Dette er et uttrykk som har mye sannhet i seg. Jeg syns dette er et veldig passende uttrykk for oss som er så heldige å vokse opp i Norge. Vi har trukket vinnerloddet, som er født i et land uten krig, med ren natur og en enorm offentlig og privat rikdom i forhold til i de aller fleste land i verden. Også i forhold til land det er naturlig å sammenligne seg med! Nedover i Europa er arbeidsledigheten stor og økende, og det mye reell pessimisme i forhold til ungdoms fremtidsutsikter. Her i landet vårt kan ungdommene være trygge på at de kan få seg en utdannelse hvis de vil, det er lav arbeidsledighet, og velferdssamfunnet står klar til å hjelpe dem hvis de får behov for det.

Det er da det er viktig å minne oss selv på at vi ikke må ta alt for gitt, og at vi må forvalte det vi har fått på en best mulig måte. Dette er ikke lett! Hvordan skal vi få unge til å gidde å blø for saker eller meninger, når de aldri har kjent noen slags sult eller savn på kroppen?

Det er en fantastisk følelse å brenne for noe, og de som ikke gjør det, går glipp av noe i livet sitt. Men når vi har mulighet til å bli mettet og tilfredsstilt på alt mulig, uten å jobbe eller kjempe for det, er det fort gjort å bli uengasjert, passivisert og egosentrisk. Det er da det er så viktig at vi foreldre tør å sette krav og grenser til barna våre.

Jeg syns dette er en av de største utfordringene med å være mor og forelder jeg! Jeg har mulighet, ressurser og evner til å gi barna mine masse, både av oppmerksomhet, “service” og materielle ting. Jeg syns også det er viktig at de får lov til å komme med sine ytringer og meninger. Men hvor går grensen? Når skal jeg holde igjen, og ikke gi dem ting, skryt, eller gå inn i en  “forhandling” med dem?

Nettopp dette med forhandling har vært et sentralt ord i debatten som har vært i media. Flere eksperter mener at dagens barn og ungdom har lært seg at man kan forhandle seg til alt, både i skolen og hjemme.

Jeg er faktisk enig med dem som sier at vi må som voksne må ha lov til å si at “slik er det!”, uten å måtte argumentere og forhandle om den minste ting. Vi må ikke være så fordømt redde for å sette klare grenser, og å vise at det er vi som bestemmer, i en del situasjoner. Barn vil ha klare grenser, og mange barn blir tryggere, både i skolesituasjoner og hjemme, dersom de vet hvor skapet skal stå. De må også lære seg og oppleve at det ikke alltid er de selv som står i sentrum.

Jeg har selv opplevd at fireåringen min driver og argumenter ivrig i situasjoner, og jeg er “imponert” over tale- og argumentasjonstgavene innimellom! Men så har han noen å lære det av og da, og har vel sett at det har fungert å ikke ta et nei for et nei alltid;-)

Jeg er så gammeldags at jeg har tro på litt mer gammel god folkeskikk! Ingen taper noe på å lære seg å si takk for maten, eller møte folk med blikket og si hei på en ordentlig måte. Man kommer langt med litt høflighet, det er noe man får igjen for i alle livets situasjoner.

Da må voksne være gode forbilder, og vi må tåle å ta støyten, og risikere å bli litt upopulære. Men den jobben må vi ta, for barna våre sin skyld!

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3689810.ece

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10008916

Posted in Uncategorized at June 15th, 2010.

Graviditet, vektøkning og trening…

Det har denne uken vært skrevet om hvor bra det er å trene under svangerskapet, både med hensyn til mor og barn. En ny norsk studie viser at det er veldig gunstig å få til minst 30 minutters trening hver dag når du er gravid. Dette er med og hindrer ugunstig vektøkning i løpet av svangerskapet, i tillegg til at det er med og gir en lettere fødsel, mindre depresjonstendens, og mindre risiko for diabetes og overvekt senere i livet, både for mor og barn.

Dette er et kjempeviktig tema! Med tanke på at 40-60% av alle gravide i Norge legger på seg mer enn de anbefalte kiloene som er normalt i et svangerskap, så er det viktig å sette søkelyset på dette. Det er jo dessverre også et faktum at stadig flere blir overvektig generelt, noe som er uheldig for helsen generelt. Da er svangerskapet kanskje en gunstig tid å bevisstgjøre kvinnen på mulige endringer i livsstil, både for sin egen del, og for det barnet hun bærer i magen.

Men så er det dette med “alt” man skal gjøre riktig når man er gravid da…! Det kommer anbefalinger og råd om alt mulig, så kunsten er å finne en riktig innfallsvinkel, som fungerer for den enkelte.

Og det er heller ikke tvil om at det i enkelte “miljøer” er gått en slags prestisje i det å legge på seg minst mulig i svangerskapet, og å være klar for bikinisesongen etter få uker. Kjendiser og andre “forbilder” viser jo stadig frem sine vakre og strøkne kropper, som ikke viser tegn til at de for noen uker side var høygravide. Da kan det være fristende å bedrive slanking under graviditeten, eller starte med hardtrening, slik at man går rett inn i de gamle klærne når man skal ut og gå med barnevognen. Antall kilo under svangerskapet blir samtaleemne, og det kan fort bli en helt feil målestokk på hvor “vellykket” man har vært som gravid.

Dette medfører et stress og press som mange sliter med, noe som gjør svangerskap og barseltid mindre hyggelig enn det burde være.

Det er så forskjellig hvordan man blir under svangerskapet; noen legger automatisk på seg mye, mens andre fra naturen av legger på seg lite. Men uansett så er det viktigste at man finner aktiviteter som passer for seg. Jeg er opptatt av at man skal holde seg i form under svangerskapet, og ikke være redd for å bruke kroppen. Men det er kanskje ikke samme type trening som passer for alle. Et viktig poeng er også å ta utgangspunkt i hvor aktiv man var før man ble gravid. For dem som ikke har vært vant til å trene tidligere, så er ikke svangerskapet den tiden man skal begynne med hardtrening, med det er en gylden anledning til å bli bevisst dette med fysisk aktivitet og en “bedre” livsstil. For dem som er vant til mye trening, så er det bare å fortsette med det, om enn med et noe redusert intensitetsnivå.

Jeg har skrevet en blogg om trening i svangerskapet tidligere. jeg syns faktisk den ikke var så verst, , så derfor gjengir jeg den her:

Tren i svangerskapet!

Dette er en av mine kjepphester når jeg har gravide på svangerskapskontroll, eller på svangerskapskursene mine; hold deg i form under svangerskapet, og etterpå!!

Faktum er at mange kvinner slutter å trene når de blir gravide. Omtrent halvparten av oss trener regelmessig før vi blir gravide, mens bare 1 av 5 driver med regelmessig aktivitet i uke 30 av svangerskapet.

VG viser i dag til nye resultater fra forskning i Mor og barnstudien, der det viser seg at man har 28% redusert risiko for å føde et stort barn dersom man trener jevnlig under graviditeten, (www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=580447). Faktum er at det de siste årene har vært en klar tendens til at vi føder stadig tyngre og ”fetere” barn. Dette gir bl.a. en økt risiko for at barnet blir overvektig også senere i livet.

Og hva med mor? Det er MASSE gode grunner til at gravide kvinner skal holde seg i form og trene under svangerskapet! Jeg skal ramse opp noen av argumentene for at man bør komme seg opp av godstolen, selv om man føler seg tung og sliten med en stadig voksende mage:

1) Man kan unngå ugunstig vektøkning

2) Man reduserer risikoen for svangerskapsdiabetes, høyt blodtrykk og svangerskapsforgiftning

3) Det kan forebygge vanlige plager som rygg- og bekkensmerter

4) Det forebygger urinlekkasje

5) Man kan få lettere og raskere fødsel

6) Trening gir bedre psykisk helse, man føler mer overskudd og velvære i kropp og sjel

7) Det kan redusere risikoen for barseldepresjon

8) Det kan gjøre at flere klarer å holde seg i jobb, og unngå sykmeldinger

You name it!..

Det er selvfølgelig viktig å trene ut fra det nivået man er vant med fra før. Man skal ikke begynne med hard trening i svangerskapet dersom man ikke er vant til å trene fra før. Det kan være fornuftig å søke råd hos en lege eller fysioterapeut som interesserer seg for dette, og det finnes i de fleste større byer treningspartier som egner seg for gravide og barselkvinner.

Det er også supert å bruke naturen,og gå seg raske turer, svømme, og gjøre ”rikitge” øvelser på gulvet hjemme. Det  ligger mye info på nettet eller man kan få kjøpt trenings-DVDer.

Det er bare å komme igang:)

Posted in Uncategorized at June 11th, 2010.

Hurra for ikke-streikende besteforeldre!

Den siste tiden har vært jobbig, gitt! Mens halve Norge streiker, er det masse ekstra jobb for oss andre-

Det er ikke bare-bare når barnehage, skole og SFO streiker, mens jobben krever sitt, og hverdagen må gå som vanlig for mange av oss. Ungene, særlig den eldste garde, jubler for å få sove lenge om morgenen, og slippe maset om lekser og andre nødvendigheter som hører en travel skolehverdag til. Men til og med de begynner å bli fornøyd med streik nå.

Det har vært litt av et puslespill for å få det til å gå rundt, og det gjelder nok ikke bare her i huset! Mange har måttet ta seg fri fra jobben uten lønn, og sågar bruke mange feriedager på denne streikeperioden. Det har heller ikke vært noen enkel sak å finne seg barnevakt de dagene man rett og slett har måttet på jobb. Ikke alle har snille besteforeldre som kan stille på kort varsel-

Det har vi! Vi er så velsignet heldige å ha snille, spreke og pensjonerte besteforeldre på begge sider, som har hjulpet oss til å få travle dager til å gå i hop.

HURRA for besteforeldre! Det er en fantastisk ressurs, og jeg tror det er en vinn-vinnsituasjon, der alle generasjonene nyter godt av at besteforeldrene har ork og anledning til å passe på barnebarna.

Vi vet ikke helt hvordan vi skulle klart oss uten dem, og vi prøver å fortelle dem hvor mye de betyr for oss alle.

Jeg tror besteforeldre har vært med og bidratt sterkt over det ganske land disse ukene. Men nå begynner i hvertfall våre “opphav” å bli ganske slitne av aktive og geskjeftige barnebarn, så nå håper vi alle at streiken snart er over…

Posted in Uncategorized at June 8th, 2010.

En fokusert far under fødsel, takk!

Leser i VG at fedre i økende grad sitter med mobilen i hånda på fødestua, mens mor er midt i fødselen.

Jordmødre er leie at å måtte gi de vordende fedre et hint om at de kanskje bør slutte å drive med sms-er og Facebook, mens deres kjære er midt i fødsel, med smertefulle rier og trykking.

Hvis dette er den nye virkeligheten ved fødeavdelingene, og en økende trend, så syns jeg det er bra at jordmødrene roper varsko. For maken til usympatisk oppførsel og mangel på omsorg og empati med sine kjære, som midt oppe i fødselssmerter trenger og fortjener at også pappaen er til stede, ikke bare fysisk, men også med hode og sjel!

Det er fint og bra at familie og venner får beskjed om at fødselen har gått bra, og får se bilder av det nyfødte vidunderet. Men de trenger da ikke å være med på hele forløpet? De trenger heller ikke å bli informert i det øyeblikket barnet kommer ut!

Dette er en av mine kjepphester når jeg snakker med gravide og deres partnere, enten det er på kontoret eller når jeg holder fødselsforberedende kurs: Vær til stede i øyeblikket, husk å oppleve med hele dere; og ikke bare gjennom en kameralinse eller gjennom sms-meldinger.

Jeg tror at folk er blitt mindre flinke til å være i nuet, og tillate seg å oppleve, og bare å være i en situasjon. Jeg er redd man mister viktige biter av opplevelser da, enten de er små eller store. Jeg kjenner meg igjen i dette jeg, når jeg knipser barna i alle typer situasjoner, i stedet for kanskje å virkelig se og høre hva de gjør, i ulike sammenhenger-

En fødsel, og spesielt timene etterpå, er helt unike øyeblikk i folks liv. Det er etter min mening uvurderlig å være sammen som en liten familie da, og være 100% til stede. Det må være en del fødende mødre som føler seg tilsidesatt og ignorert når de ser at sin kjære er mer opptatt av mobilen enn dem…! Jeg husker iallefall at jeg smalt til nokså skarpt under en av mine fødsler, da pappaen langt ute i forløpet var dypt inne i et Se&Hør-blad, mens jeg egentlig hadde mer bruk for at han masserte ryggen min; da fikk han nokså klar og resolutt beskjed, og ukebladet ble sporenstreks fjernet;-)

Folk bestemmer selvfølgelig selv hvordan de velger å gjøre dette. Men det er en interessant og tankevekkende diskusjon. For bare 10 år siden var det forbudt med mobiler på fødestuer, og gradvis har mobiltelefoner, sms, Facebook; Twitter osv glidd inn under huden på oss som det mest naturlige i verden. Det kan være greit å stoppe opp og dvele ved dette, om hvordan vi egentlig vil ha det i forhold til alle disse kommunikasjonskanalene i ulike livssituasjoner. Ellers skjer forandringene bare, uten av vi er med og former utviklingen…

Så min oppfordring er: noen ganger er det lurt og fornuftig å la mobilen ligge avslått i jakkelommen. Prøv det, og se hva man kan oppleve da!

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10007570

Posted in Uncategorized at June 2nd, 2010.