torsdag 31. desember 2009

Desember 2009

Samleside med alle innlegg fra desember 2009, 
uten kommentarer, reddet etter datakrasj.



Et durstemt hjerte, med èn streng i moll
Det er noen timer til et nytt år begynner, og til et nytt tiår tar til. Det gir en anledning til å tenke litt ekstra over året, og de siste ti årene en har lagt bak seg. På en kveld som nyttårsaften går tankene også gjerne litt ekstra til dem man savner, og som ikke er med en lenger.
Alle har sin historie, jeg har min. Noen er svært åpne om sine livserfaringer, noen velger å holde dem for seg selv. Alt er like rett, ingen har patent på den riktige måte.
For meg er nyttår en fin tid sammen med de flotte barna mine og en god mann, men det er samtidig en kveld da jeg kjenner ekstra på savnet av en liten gutt jeg aldri rakk å bli kjent med.
Det nye tusenåret var nokså nytt da lille Erik døde samme dag som han skulle bli født, plutselig og helt uventet. Den øredøvende stillheten som var da han kom til verden, er noe man aldri glemmer. Det setter seg i hjertet som en sår streng, og er med i alle livets opplevelser, som en liten molltone uansett hvor glad man føler seg.
Man får virkelig kjent på livets kontraster, ikke minst i møtet med et nytt lite barn som blir født. I den enorme gleden og lettelsen over det første skriket, kjennes også sorgen over det skriket som aldri kom. “Sorgen og gleden de vandrer til hope” er en treffende strofe i mange av livets sammenhenger…
Jeg kjenner ofte på dårlig samvittighet, bl.a. i situasjoner der folk spør hvor mange barn jeg har. Enten så føler jeg et stikk av dårlig samvittighet for dem som spør dersom jeg sier det riktige tallet seks; da føler jeg at jeg må forklare, og noen ganger oppleves det som at man gjør folk brydd når man snakker om en sønn som er død. Eller så har jeg dårlig samvittighet for Erik, dersom jeg velger den “enkle” varianten, og sier at jeg har fem. Da føler jeg at jeg gjemmer ham bort for å gjøre det enklere for meg selv og andre. Morsfølelsen og båndet til barnet sitt er der, uansett i hvilken form det er. Vi er tross alt heldige som kan leve det ut i langt større grad enn kvinner i generasjoner før oss.
I kveld skal jeg på minnegudstjeneste der han er begravd, og tenne et lys for ham i nyttårsnatten. Det er min måte å være sammen med ham, før vi starter festen, med god mat og fyrverkeri sammen med alle de andre jeg er glad i!
Godt nytt år til dere alle!
011
Posted in Uncategorized at December 31st, 2009.
Husk vannglasset-også i julen!
Mange av oss er altfor lite flinke til å huske å drikke vann, ikke minst nå i julen, da vi bikker innpå med øl, akevitt og vin innimellom ribbe, kalkun, pinnekjøtt og mye annen salt og fet mat. Da er det lett å glemme vannglasset.
Kroppen trenger en ganske stor mengde vann i løpet av et døgn, noe får vi gjennom maten, mens vi må innta resten via drikke. Da er brus, juice, saft, kaffe og andre typer drikker dårlige erstatninger for rent og godt vann. Flaskevannprodusentene har opplevd stort oppsving, og men ser stadig folk med vann på kjøpeflaske. Det er vel og bra det, for da får man i seg vann iallefall. Men med kanskje verdens beste og reneste vann rett fra springen, så har vi de beste muligheter til å få i oss så mye sunt og godt vi bare vil, uten å betale dyre dommer for det!
Undersøkelser viser at en av tre nordmenn drikker under 1 liter vann om dagen, og det er for lite. Vi bør få i oss en del mer, og særlig hvis vi driver med fysisk aktivitet.
Vann gjør sultfølelsen mindre hvis vi har i oss et glass før måltidet, det øker forbrenningen, og det regulerer fordøyelsen. Treg mage er et vanlig fenomen i svangerskapet, og gravide får mindre plager med dette dersom de er flinke til å drikke vann.
Gravide må også huske på å drikke mye vann. I svangerskapet øker væskebehovet, og vi svetter litt mer enn når vi ikke er gravide. Da er brus og juice dårlige alternativer, med mye unødige karbohydrater og syrer. En del flaskevann samt farris inneholder dessuten mye salter, som vi heller ikke trenger.
Jeg slår altså et slag for at det enkle er det beste, nemlig vann fra springen:)
Noen gode tips for økt vanndrikking:
Start dagen med en god slurk friskt vann fra springen
Skjær opp en skive sitron, lime eller litt sitronmelisse i glasset eller muggen, så blir vannet lekkert og fristende
Er du gravid og kvalm, så er det både godt og smart å rive litt fersk ingefær oppi vannet, det lindrer kvalmen
Ha alltid med deg et glass eller en flaske friskt vann, enten det er på jobben, i sofaen eller på trening
Drikk alltid vann sammen med vin
Husk å drikke før du blir for tørst; da unngår du plager som hodepine, irritabilitet og svimmelhet
vann_484_257750sLes ellers på

Posted in Uncategorized at December 29th, 2009.
Julepynt med sjel
127
Også i år lå det sirlig innpakkede gaver “til mamma” og “til pappa”, som var blitt produsert av ivrige små hender i barnehagen eller på SFO. Utvalget av julepynt av ulike slag er blitt ganske stort etterhvert her i huset, som det sikkert er i mange hjem rundt omkring:) Man kan se forventingen i øynene til de små når vi pakker opp, og man må si fantasien er imponerende, for det er litt av en variasjon vi har fått i hus iallefall; nøkkelringer i tøvet ull, dorullnisser, kongleengler, ispinnenisser, julekortholdere i strie, og malte lyslykter av syltetøyglass.
Man må vel innrømme at noe av produksjonen ikke havner fremst på hyllen eller juletreet, sammen med de lekre juletrekulene man kjøpte i fjor, eller designlysestaken man fikk i julegave… Men likevel så kan ikke noen designjulepynt eller trendy lysestaker måle seg med stemningen jeg får av “utstillingen” min med selvmalte lykter som barna har kommet hjem med år etter år! Lyset av disse malte syltetøyglassene får et morshjerte til å smelte:) Utvalget blir større år for år, så nå lyser de fine lyktene i flere vinduskarmer i huset.
Det enkle er ofte det beste!
Posted in Uncategorized at December 28th, 2009.
Vannkopper i julegave…
vannkopper_01_medium
Vi har flere ganger i høst vært nesten misunnelige når andre barn i barnehagen eller andre barn vi kjenner har fått vannkopper. Minstemann er den eneste som ikke har hatt vannkopper i huset, og “det har vært greit å bli ferdig med det!”, har vært omkvedet for oss i det siste. Men nei, gang etter gang har han unnsluppet, og vi har vært like forundret.
SÃ…, under lutefiskmiddagen i kveld begynner han å klage over at han fryser og han er litt blek om nebbet. Og ja da; ryggen er allerede rikelig dekket med de umiskjennelige røde prikkene!.. Så dette blir julekvelden at lillebror fikk vannkopper. Og dèt akkurat samme juleaften som julenissen skal komme og få alle smokkene hans, og gi til nisseungene!
Jeg tenker med gru på hans reaksjon på denne kombinasjonen, og er inne i en diskusjon med pappaen om vi kanskje skal si til minsten at julenissen kommer tilbake på nyttårsaften og henter smokkene…
Vi vil jo alle ha en triveligst mulig jul, også han som har fått vannkopper i julegave…
GOD JUL TIL ALLE!
julegave2
Gå ellers inn på denne lenken for mer info om barnesykdommer og når være hjemme fra barnehage eller skole:
Posted in Uncategorized at December 24th, 2009.
Nå kan julefreden senke seg!
Da er årets juleavslutnings-maraton over. Fire klasseavslutninger, to konserter, julefrokost på skolen, adventsgudstjeneste med barnehagen, og i kveld utendørs julespill med alle barnehagebarna. Puh!
Man må eller kan kanskje ikke være med på alt, men det er veldig koselig og da! Og denne avslutningen med Juleevangeliet dramatisert under stjernehimmelen i 14 kuldegrader, med barn fra 3 til 5 år som skuespillere; det er helt ubetalelig og ubeskrivelig. Maria, Josef, gjetere og de tre vise menn, med småtasser i alle roller, kledt i nydelige kostymer. Det er mange våte øyekroker blant foreldre og besteforeldre som er publikum. For en barnehage, Cecilienborg fortjener en stor premie, for de er fantastisk:)
Så nå kan julefreden senke seg i heimen. Håper vi da; det blir vel høylydte innslag óg, er mor i huset redd. For med èn 3-åring med klare tegn på trassalder i ene enden og èn 13-åring med like klare tegn på “fjortis”-tendenser i andre enden, så er temperaturen høy til tider, og det å telle til minst 10 er en daglig øvelse. Mor får sitt pass påskrevet, og er liksom ikke det kuleste for tiden.
Jeg trøster meg med visdomsordet “Den man elsker tukter man”:)
Bilder rundt jul 2005, frem til 130106 064
Posted in Uncategorized at December 22nd, 2009.
Ikke i kveld, kjære…
Det å bli foreldre er en stor overgang på alle måter, også for parforholdet. Man forbereder seg på alle mulige måter; leser bøker, tråler nettet og handler inn alt mulig til barnet skal ankomme. Det er vel særlig oss damer som er mest opptatt av alt dette, naturlig nok, i og med at det er vi som bærer graviditeten.  En ting som man derimot ikke er så flinke til å bruke tid til å forberede seg på, er hvordan det blir å være par og kjærester etter fødselen.
Faktum er at livet som nybakte foreldre og småbarnsperioden er veldig krevende og intens, og det er lett å glemme hverandre og kjæresteforholdet oppe i alt annet som har kommet til. Man blir helt oppslukt av det lille underet som er blitt født, man har kronisk mangel på søvn, og for mange er det helt fjernt å tenke på å ha et sex-liv oppe i alt dette.
Det er dessverre ikke til å stikke under en stol at mange opplever samlivsproblemer i småbarnsperioden, og det er en ganske høy frekvens av skilsmisser og brudd når barnet er 1-2 år. En av grunnene kan da være at man rett og slett har glemt å være kjærester, og være god og nær hverandre. mange har det også så travelt med å få realisert “sine” ting.
Helsesøster Nina Misvær har vært med på en undersøkelse, som viser at foreldre med barn under 4 år har sex bare 1-2 ganger per måned. Dette er et ganske lavt tall når en tenker på at det dreier seg om unge og stort sett friske mennesker. Mange i undersøkelsen oppgir også at de føler seg stadig vekk trøtte, og at dette også går ut over sexlysten.
Man må selvfølgelig finne seg i at det er perioder i livet da det ikke er aktuelt å ha et aktivt og rikt sexliv. Imidlertid er seksualitet og intimitet en viktig bestanddel i et forhold, og det må gjødsles og næres hele tiden. Da er det viktig å finne ut av om det er noe man kan gjøre for at folk skal klare å ta vare på denne delen av forholdet. For mange er det slik at man har vanskeligere for å finne tilbake til et aktivt sexliv dersom man har kuttet det ut en stund. Man blir usikker på hverandre, og vet ikke hvordan man skal nærme seg den andre.
Dersom man føler at den andre har mer lyst enn seg selv, kan det også fort skje at man blir redd for annen type nærhet og intimitet, i tilfelle dette skal bli oppfattet som en invitt til samleie. Da er det mange som heller unngår å ta på den andre, og man kommer inn i en uheldig sirkel.
Det er mange som tror at “alle andre” har sex mye oftere enn en selv, og kvinnen føler gjerne at mannen har mye oftere lyst enn henne selv. Dette kan virke slik at hun får enda mer skyldfølelse og følelse av å ikke være en god partner. Store oppslag i media hele tiden om sex er  kanskje også med på å gi folk et press og mindreverdighetskompleks?.. Undersøkelsen til Misvær viste ellers at det faktisk ikke er så stor forskjell på kvinner og menn som man skulle tro når det gjelder lystproblematikk.
Sex og samliv under svangerskapet og i barsel- og småbarnsperioden er veldig viktige tema, og målet må være at det må bli mer naturlig å snakke om dette. Kommunikasjon er utrolig viktig når det gjelder slike ting, for å unngå at man kommer helt skjevt ut. Det må være lov til å si at man ikke har lyst, eller at man har lyst, uten å ha dårlig samvittighet for det. Kunsten er å si ting på en måte som likevel tillater nærhet.
Vi som har svangerskapskontroller må også bli flinkere til å ta opp dette som et tema, og forberede folk bedre på foreldrerollen og parrollen etter at man har fått barn. Dere skal også kunne ta det opp med fastlegen eller på helsestasjonen etter fødselen.
Det finnes også foreldreforberedende kurs og samlivskurs som er ment som forebyggende, ikke absolutt etter at man har begynt å få problemer. Det kan være en god investering på mange måter!
Sex hører naturlig til i et samliv, og det er ingen god løsning å sette det på “vent” til barna blir større. Da er faren stor for at man vokser fra hverandre, og at utroskap og andre dumme ting blir konsekvensen. Prøv å huske hvorfor dere ble kjærester, og finn frem det i en hektisk og slitsom hverdag:)
Og et par ting til slutt;
*Det er ikke farlig å ha sex under svangerskapet, så fremt man ikke blør eller har andre komplikasjoner. Babyen er godt polstret inni der.
*Det finnes ikke en nedre grense for når man kan begynne å ha sex etter fødselen. Mange har ikke akkurat lyst den første  uka, og mange venter 4-6 uker, slik at “renselsen” er over. Men dere bestemmer selv:)
*Enkelte prevensjonsmidler, bl.a. p-piller, kan redusere sexlysten. Ta dette opp med legen din dersom du tro det kan ha med saken å gjøre.
Lykke til!
sex
Se ellers på;
Posted in Uncategorized at December 18th, 2009.
Kjøp inn julemat med måte!
Beklager altså, men denne bloggen skrev jeg for to dager siden, og den ble av en eller annen grunn slettet da jeg skulle publisere den. Men her er den!:
Radiokokk Inge Johnsen i NRK Norgesglasset slår et slag for at vi skal vise litt
måteholdenhet når vi handler inn mat til jul. Mange av oss har en
tendens til å fylle opp handlekurven til bristepunktet, og kjøpe inn
altfor mye av både ribbe, lutefisk og julepålegg, slik at mengder blir
stående i kjøleskapet og mugne. Drar dere kjensel på denne
situasjonen?..
Kokken mener det er viktig at vi lærer oss å handle litt mer etter
behovet, både pga at sløsingen, miljøhensyn og lommeboken. Inge Johnsen
driver selv restaurant i Trondheim, og har lang erfaring i å beregne
hvor mye folk reelt spiser. Han har utarbeidet forslag til
handlelister, som dere kan finne på: http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/1.6908885
Det er verdt å grunne litt over dette, hvor mye mat vi kaster; bare
her i Norge er det uante tonn med helt brukbar mat som blir hivd ut.
Jeg kjenner meg godt igjen i dette, og har mye å lære! Bare dette å
være flinkere til å bruke rester! Jeg husker med glede gode
restemiddager som moren min laget. Det kunne være en miks av
fiskegrateng av fisken fra dagen før, og oppstekte poteter og
pølsebiter fra forrige middag. Det var skikkelig godt, og vi syns det
var en helt fullverdig middag. Nå rynker ungene mine når jeg sier at vi
skal ha ”restefest”, og de vil ikke ha det. Hva er det som skjer?? Det
er pinlig hvor mye mat som havner stadig lenger bak i kjøleskapet fordi
vi lasser på med annen mat foran, som vi har lyst på.
Det må bli en av nyttårsforsettene det, å bli flinkere til å handle
mer fornuftig og ikke etter innfallsmetoden, samt å innføre
restemiddag minst èn gang per uke! Vi gjør iallefall barna våre en
bjørnetjeneste hvis vi ikke lærer dem å bli mer fornuftige forbrukere
enn mange av oss voksne er!!
mat__julemat__julen_223816c

Posted in Uncategorized at December 15th, 2009.
Sprøyteskrekk-vanlig for både store og små
I ukens utgave av Dagens Medisin, http://www.dagensmedisin.no//nyheter/2009/12/11/hver-tiende-har-sproytefob/index.xml, gir psykolog Atle Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi råd for dem som har sprøytefobi.
Og det er ikke få; det er faktisk over 10% av befolkningen som har fullt utviklet sprøyteskrekk, i tillegg til alle dem som syns det er mer eller mindre ubehagelig å få satt en sprøyte. Faktisk så er det hvert år folk som dør på grunn av at de unngår å ta kontakt med helsevesenet etter tidligere negative erfaringer, som f.eks. dårlig håndtering av sprøytestikk og andre smertefulle prosedyrer.
Jeg har lang erfaring med sprøytestikking, både som lege og som mor til mange barn, som jeg har fulgt til vaksinering ved helsestasjonen fra de var små babyer. Det er fascinerende hvor mange skeptiske blikk og reaksjoner som kommer når man tar frem sprøyten, og det er tydelig at det skal lite til før sprøytestikket setter dype spor i sjelen…
Det er mange råd og tips til oss voksne, både foreldre, leger og helsesøstre, hva vi kan gjøre for å prøve å unngå at barnet får varig sprøyteskrekk.
-Anerkjenn barnets følelser. Vis at vi forstår at de gruer seg.
-Ikke gi falsk beroligelse. Vi må ikke si at det ikke gjør vondt hvis vi vet at det vil bli det. Forklar heller at det vil gjøre vondt en liten stund, men at det vil gå over.
-Vær trygg og bestemt, ikke bli med på barnets “sutring”. Det kan gjøre barnet enda mer utrygt. Det hjelper som regel ikke å stå og “akkedere” i det vide og brede, det kan utvide angsten og den negative opplevelsen.
-Informerer hva vi har tenkt å gjøre, på en kort og grei måte. Det øker tryggheten og tilliten til situasjonen.
-Dersom du selv sliter med sprøyteskrekk eller har problemer med å takle at barnet ditt har det vondt, er det nok lurt at noen andre får være med å støtte barnet.
-Gi barnet lov til å gråte. Jeg har vært borti at barn blir helt rabiat, særlig dersom de har et sår jeg må sy. Da hjelper det veldig med foreldre som klarer å holde barnet trygt men bestemt. Mister de kontrollen, må vi innimellom ta en timeout, og prøve å roe situasjonen.
-Det er lurt å bruke et bedøvelsesplaster, såkalt Emla, dersom man skal ta blodprøve, evt dersom man skal ta vaksine på et barn som har stor sprøyteskrekk.
-Noen har prøvd å ha på klistremerker med koselige motiver på sprøyteutstyret. Dette rerduserte angsten drastisk, i følge en amerikansk undersøkselse.
-For litt større barn og voksne med sprøyteskrekk, kan et tips være å blåse såpebobler:) Dette er en måte å få kontroll med pusten på, og det er en fin avledningsmanøver.
-Gi ros til barnet, samme hva det klarer.
Vaksinering og blodprøvetaking er et fast innslag i alle barns liv oppgjennom oppveksten. Da håper jeg noen av rådene kan bidra til at det blir litt færre som gruer seg i lange tider før neste sprøytestikk. Det kan jo bli flere runder à la svineinfluensaepidemien også vet dere!..
barn+vaksine
Posted in Uncategorized at December 12th, 2009.
Drikkepress for gravide?..
gravid+alkohol
Den søte juletid er snart over oss, og julebordsesongen er godt i gang. Julehøytiden er i tillegg til mye god mat også knyttet til stort inntak av alkohol. For de fleste betyr dette mye kos og moro, men for noen blir det en opplevelse av drikkepress, og ubehag knyttet til å delta i ulike sosiale sammenhenger.
Ganske mange gravide opplever det ubehagelig å delta på julebord, spesielt dersom de har kommet kort i graviditeten, og de ikke har lyst til å offentliggjøre svangerskapet ennå. I mange settinger er det ikke “akseptert” at man deltar på en fest uten å drikke alkohol, og man “må” enten være sjåfør eller gravid! Noen velger da å ta seg et glass, for å “skjule” hemmeligheten enda en stund, andre holder seg hjemme og mister det sosiale fellesskapet.
Helsedirektoratet har i det siste hatt en stor kampanje om alkohol i svangerskapet, fordi tallene fortsatt er urovekkende høye. I følge en undersøkelse som nylig ble utført så var det 1/3 av de spurte som synes det er greit å drikke alkohol under svangerskapet. Selv om denne undersøkelsen inkluderte både gravide og andre, så er det skremmende høye tall, og tydeligvis mye uvitenhet ute blant folk. Det er mange gravide som forteller om et visst drikkepress både fra venner og familie, som kanskje velmenende prediker at “ett glass må da være greit?”
Det urovekkende høye antallet som tar seg et glass vin eller mer i svangerskapet kan også ha med endringene som har skjedd med kvinners drikkemønster å gjøre. Kvinner har fått et mer maskulint og mer kontinentalt mønster, som innebærer at de drikker mer i hverdagen i tillegg til i helgen, og de drikker totalt sett mer. Når kvinnene i tillegg er blitt eldre når de får barn har de nådd å innarbeide seg et fast drikkemønster i mange år før de blir gravide. Da er det kanskje verre å kutte ut vinglasset med venninnene på en kafè når de er ny-gravide?..
Det er vanskelig å gjøre konkrete undersøkelser på gravide og bruk av alkohol, og derfor er det ikke lett å få tak i eksakte tall eller grad av komplikasjoner knyttet til dette. Men det er hevet over enhver tvil at jevnlig alkoholbruk under svangerskapet kan gi fosterskader, som forstyrret hjerneutvikling og utvikling av nervesystemet. Det er naturlig nok vanskelig å finne ut av hvor mye som er “for mye”, og her er det individuelle forskjeller, og det kommer an på når i fosterlivet alkoholpåvirkningen er.
Mange av oss har sikkert tatt et glass vin eller vært på fylla før vi visste at vi var gravid. Slik er det noen ganger, og det er det ikke noe å gjøre med. En del av mine pasienter får dårlig samvittighet når de forteller det, og lurer på om det har skadet barnet deres. Jeg kan selvfølgelig ikke garantere noe, men dersom det har dreid seg om en vanlig helgefest eller to, så må man bare prøve å ikke bli tynget av skyldfølelse, og det går som regel helt fint!
Men driver dere og planlegger å bli gravid, så anbefaler jeg å avstå mest mulig fra alkohol også i befruktingsfasen. Det er gjort forskning som kan tyde på at alkohol påvirker fruktbarheten hos både kvinner og menn.
Derfor er mitt råd; Null alkohol i svangerskapet! Når man ikke vet hvor grensen går, så er det ingen vits i å gamble med ditt foster. Det er vel for de fleste heller ikke så stort offer å stå over alkohol de ni månedene svangerskapet varer?!
Les ellers på:
Posted in Uncategorized at December 10th, 2009.
Har dere hørt om Tics og Tourette?..
Jeg har vært i Oslo, og på møte om Tics og Tourette. Vi har vært en gruppe leger, psykologer og pedagoger samlet, for å lage informasjonsbrosjyrer om disse spesielle tilstandene som rammer både barn og voksne.
Kanskje noen av dere selv har erfaring med eller har sett noen som har opptrådt litt “pussig”, med plutselige rykninger i kroppen, grimaser eller rare lyder? Dette kan ha vært såkalte Tics. Så mange som 20% av alle barn kan ha forbigående tics, og det er gjerne vanligst i alderen fra 7-14 år.
Tourettes syndrom forekommer hos ca 1% av alle barn, og det er mye vanligere blant gutter enn hos jenter. Ved Tourette har man både ufrivillige bevegelser og lyder. Man har ofte også andre problemer i tillegg, såkalte ledsagersykdom, som feks tvangstanker eller –handlinger (patologisk opptatt av å vaske hendene, evt faste ritualer), ADHD, angst og lærevansker, for å nevne noen.
Man kan bare tenke seg hvor plagsomt og sosialt hemmende det er for et barn(og voksne), å ha slike plutselige rykninger i en arm eller fot, et plutselig hyl eller en rar grimase mens de står og prater med noen, f.eks. Det er heller ikke så uvanlig at de med Tourette kommer med plutselige banneord eller seksuelt ladete ord midt i eller på slutten av en setning, helt ut av det blå.
Mange med disse plagene isolerer seg sosialt, og de får problemer med skolegang. De risikerer også å bli ertet eller mobbet av medelever og venner, som i mangel av kunnskap syns dette er veldig snodig og rart. Barnet blir gjerne også misforstått av lærere og foreldre, og får på en måte ufortjent kjeft for noe de ikke klarer å styre.
Man mener at Tics og Tourette er såkalte nevrobiologiske sykdommer, og det er trolig forstyrrelser i overføringen av noen viktige stoffer i hjernen. Dette er arvelig, ved at det er noen familier som har større anlegg enn andre til å få det. Det er vanligst at plagene starter rundt 7-årsalderen, og ca 50% blir kvitt det i løpet av tenårene.
Det er vanskelig for oss fastleger å oppdage Tics også, fordi de som har det klarer å undertrykke symptomene en stund, og det er typisk at de klarer det i slike settinger som f.eks en legetime. Da bygger det seg gjerne opp til etterpå, og de får en skikkelig utløsning. Det samme skjer på skolen, der de gjerne gjemmer seg på do eller går ut på gangen og har anfallene sine. Men de klarer som regel ikke å skjule det på denne måten, og får anfall midt i skoletimen eller friminuttet. Tics forverres gjerne av stress, lite søvn og opphisselse, og man kan få bedring ved konsentrasjon eller distraksjon.
Det finnes ikke så mye behandling for dette, men men kan ta medikamenter ved alvorlig Tourettes syndrom.
Har man “bare” moderate tics, så er det veldig individuelt hvor plagsomt man syns det er. Det er viktig at omverdenen er klar over at dette er en reell sykdom og helt ufrivillig, og ikke bare tull eller noe de finner på. Det er viktig at både foreldre og lærere vet om dette, og dermed kan sette inn tiltak som kan hjelpe barnet. Det kan f.eks. være at dette barnet får sitte bakerst i klasserommet, slik at ikke alle ser når ticsene kommer. Mange trenger kanskje også noen pauser eller annen tilrettelegging. Hjemme hjelper det også med kunnskapen om lidelsen, så blir det kanskje mindre kjefting og kritikk av alle de “rare” tingene ungen gjør, for dette gjør bare plagene verre. Det kan også være greit at medelever er klar over tilstanden, men man må selvfølgelig ha barnet med på lag dersom det skal kringkastes i hele klassen.
Da vet iallefall dere som leser bloggen min litt mer om Tics og Tourette, og det er ikke så dumt bare det:)
tics-ninos-pic
Posted in Uncategorized at December 9th, 2009.

mandag 30. november 2009

November 2009

Samleside med alle innlegg fra november 2009, 
uten kommentarer, reddet etter datakrasj.

Dagens tips til gravide; bruk isbrodder!
Jeg var ute og gikk på glatta i dag, og fikk bilder i hodet av da jeg for få år siden stavret rundt på is og snø med stor mage. Jeg skulle jo prøve å få min daglige tur selv om magen vokste, og kroppens tyngdepunkt og balansen endret seg fra uke til uke. Jeg opplevde å falle så lang jeg var et par ganger, og kjenner godt til følelsen av redsel etter et slikt fall, om det hadde skadet babyen på noen måte.
Jeg kom etterhvert på det lure å anskaffe meg isbrodder, og dèt var kjekt det! Da gikk det plutselig an å gå ordentlig tur igjen, uten å stavre seg avgårde. Det er helt topp!
Isbrodder kan man få kjøpt seg i både skobutikker og mange andre typer butikker. Det er lurt å kjøpe seg noen som er enkle å ta på og av, særlig når man har en stor mage som er i veien når man skal bøye seg ned for å ta dem på.
Skulle uhellet være ute, og man faller på isen, så går det som regel helt fint i forhold til svangerskapet og babyen i magen. De er godt polstret inni der, heldigvis. Det er likevel en liten risiko for skade, og det går særlig på at morkaken skades(løsner delvis). Da er det akutt fare for skade på blod-og næringstilførselen til barnet.
Jeg anbefaler derfor alle som faller når de er litt uti svangerskapet, om å ta kontakt med legen sin, evt med legevakt/fødeavdelingen dersom det er på kveldstid. Man bruker ganske ofte å ta en sjekk med ultralyd dersom det var et ordentlig fall.
Men isbrodder er tingen altså, så kan man ut og nyte det fine vinterværet, og ha mindre bekymringer om knall og fall!:)
Bilder, Elise Sotberg 161
Posted in Uncategorized at November 30th, 2009.
Sunt eller usunt; hvem vet?…
Forvirringen er total, i  hvert fall kan den bli det for mange som leser f.eks på klikk.no i dag, hhttp://www.klikk.no/helse/kosthold/article523718.ece Her avlives myte etter myte om matvarer vi trodde var sunne; laks, tofu, epler og til og med grovbrød. Og vi som propper ungene våre fulle om at despise fisk flere ganger i uken, og ha i seg frukt hver dag. Hva skal vi gjøre og tro nå da?
Vel, som ofte ellers bærer denne artikkelen preg av ensidig svartmaling, og man må ha tunga rett i munnen når man leser det som står under digre bombastiske overskrifter. For laks og annen fet fisk er fortsatt sunt! Det kan riktignok finnes spor av kvikksølv i fisken (og det er ikke bra!), men så er det til gjengjeld masse andre gode og viktige stoffer for kroppen, som bla. Omega 3. Når det gjelder epler og en del annen frukt, så er det mye sukker ja, og det gjør at frukt i seg selv ikke er 100% sunt, og noe man skal proppe i seg uhemmet, og tro at det bare er godt for kroppen. Men ærlig talt, jeg velger nå å anbefale frukt jeg da, pga alle de andre positive egenskapene det har. Og det er nå tross alt bedre å ha fått ungene til å ta seg et eple eller banan som mellommåltid i stedet for at de graver i kjøkkenskapet etter kjeks, mens de venter på middagen:)
Grovbrød er sunt, trodde vi, men her er det også ofte puttet en del sukker i deigen, viser det seg. Dette hersens sukkeret følger oss over alt, og produsentene vet at de får solgt mer av ulike matvarer når det er sneket inn sukker . Til og med i grovbrødet… Men tross alt; man skal ikke slutte å spise grovbrød! Det er mer sukker, og mye usunnere å spise finbrød. og hva med å bake brød selv en gang i blant? Det er faktisk ikke så arbeidskrevende som man tror, og dobbelt så godt:)
Yoghurt har vel vært en kjent “synder” lenge. Det er ikke så sunt som man tror, det er gjerne veldig store mengder sukker i vanlig yoghurt. Småbarna elsker det, og det er et kjærkomment mellommåltid dersom man er ute og farter med barna. Men yoghurt er en sukkerbombe, det er greit at man er klar over det.
Ja ja, det er ikke greit å vite hva man skal tro og gjøre, i denne jungelen av råd, anbefalinger og advarsler… Èn dag er det Omega 3, rapsolje eller fisk som er sunt, den neste dagen er dette både fetende og kreftfremkallende, mens det er noe helt annet man skal ha i seg for å holde seg slank, få intelligente barn eller leve lenge. Man kan da få dårlig helse bare av å prøve å følge med alle råd som kommer og skifter hele tiden… Man blir ikke sunn og sprek av å spise masse sukker og fett, men heller ikke av å proppe i seg alt for store mengder vitaminer eller mineraler, som markedsføres som “vidundermedisin”.
Jeg tror uttrykket “Alt med måte” er et fornuftig livsmotto, jeg:)
September 2009 025
Posted in Uncategorized at November 29th, 2009.
Besteforeldre er gull verdt!
Sendte de håpefulle på bussen til mormor i går, og alle gledet seg til en helg på bygda; både barna, mormor og mor og far, som fikk litt “alenetid”:)
Det er luksus og et privilegium å ha besteforeldre som både er spreke nok, og har lyst til å ta hånd om barna noen dager innimellom. Det er ikke alle forunt, og vi er veldig heldige i så måte. Selv om vi ikke bor i samme by er det nær nok til å kunne få en “frihelg” en gang i blant. Jeg tror det er en god investering i forholdet å kunne være “tosom” noen ganger. I tillegg til det å kunne ligge lenge en morgen, så er det godt å kunne holde en samtale gående i lenger en noen sekunder før man blir avbrutt;)
Barna fikk et trivelig innblikk i en av bygdelivets tradisjoner òg, nemlig basar! Mormor var med og arrangerte basar for Redd Barna, og ungene fikk være med å selge årer og rope opp tall i mikrofonen fra scenen i forsamlingshuset. Det var stas:) Basar er et ukjent fenomen for de fleste byunger, som er vant med mer urbane sysler. Og jeg syns de har så godt av å oppleve slike mer “tradisjonsrike” aktiviteter, som var veldig vanlig da jeg vokste opp i allefall. For meg var det fast tradisjon å være med på både basar, og bunte sammen fargerike fjær til falstelavnsris, som mor og de andre damene i Sanitetsforeningen solgte på Samvirkelaget.
Det er beundringsverdig hvor mye “kjerringene” på bygdene rundt omkring har samlet inn av penger til ulike gode formål. De har strikket, bakt, laget fastelavnsris og brodert, og gjennom dette klart å finansiere mange ting, både lokalt og sendt penger til store organisasjoner. Moren min har vært ivrig i så måte, og ved å bli med mormor på basar, fikk by-barna mine et nyttig innblikk i frivillig arbeid på tradisjonelt vis!
1258113694000_www_julemesse3-131_2910730508x1000r
Posted in Uncategorized at November 28th, 2009.
“Ville du kalt jenta di Inge?”
Dette var overskriften på Klikk.no i går kveld. Der ble det diskutert fenomenet med navn som begge kjønn kan bruke. http://www.klikk.no/foreldre/foreldrerollen/
Andre eksempler på dette er Conny, Andrea og Kim. Jeg som har vokst opp med en mor som heter Inge, la selvfølgelig merke til denne overskriften! For meg har jo Inge-navnet vært helt naturlig som jentenavn fra jeg var bitteliten. Men så er nå moren min dansk óg da. Og jeg må innrømme at det i barndommen vanket noen meldinger og fnising fra venner og klassekamerater som kom på besøk til oss, hvor det på skiltet over døren sto “Inge og Sigurd”:)…
Og det var mor selv som lo da det plutselig en dag dukket opp en innkalling til sesjon i militæret til henne!
Jeg har en kompis hvis mor heter Benny, og det er ikke akkurat det vanligste jentenavnet det heller, kanskje unntatt i utvalgte steder i Trøndelag.
Nå om dagen er det meste lov når det gjelder navnesetting på barna sine, og det er veldig trend-basert. Noen perioder er bibelske navn poppis, andre ganger dyrenavn eller norrøne navn. Og så er det utrolig hvor mye påvirkning filmstjerner og andre kjendiser har. Så kanskje Bianca blir det nye motenavnet for jenter nå?; jeg så at min gatenabo Mona Grudt skal kalle sin nyfødte datter dette. Hun og mannen har valgt å bruke Mona sin forbokstav M til sin første datter og mannens forbokstav B til den andre datteren. Det er èn av flere måter å kalle opp på.
Uansett hva man velger, så er det viktig å ha i bakhodet at barnet skal ha med seg  navnet hele livet. Da er det greit at det er klingbart og gangbart i de fleste sammenhenger i livet, og ikke bare et resultat av et innfall fra foreldrene. Blir vi foreldre litt for fantasifulle, så kan jo barna bytte navn når de blir myndige. Det er kanskje litt drastisk, men mulig!:)
alfabet
Posted in Uncategorized at November 27th, 2009.
Stopp vold mot kvinner!
I dag er det den internasjonale dagen mot vold mot kvinner.
En tredjedel av verdens kvinner opplever vold i løpet av livet. I Norge har vel en fjerdedel av kvinnene som har levd i forhold vært utsatt for dette. Dette er et skremmende høyt tall!
Til og med i svangerskapet er det funnet at 4% av de gravide utsettes for voldelige handlinger.
Dessverre så er dette et tabubelagt felt, og mange går og gjemmer disse vonde opplevelsene for seg selv. Mange vet ikke hvor de skal henvende seg, og mange blir i løpet av et slikt destruktivt forhold så usikker på seg selv og sitt egenverd, at de til slutt ikke klarer å gå ut av denne nedbrytende situasjonen, eller se at de blir brutt ned. Vold kan være både fysisk og psykisk, og den psykiske terroren som en del lever under er gjerne like vond og fæl, bare på en annen og mer slu måte.
Som lege har jeg sett en del kvinner som har opplevd vold fra partneren sin. Noen har kommet og fortalt det, og bedt meg om hjelp. Andre ganger har ingen ting blitt sagt, man har bare fått en magefølelse om at noe ikke har stemt. Da er den store utfordringen hvordan man skal gripe det an. Både vi leger og alle andre rundt denne personen; venner, kolleger, familie; er ofte så “feige” og alt for redde for å ta opp slike ting. Vi observerer et eller annet, men skyver det under teppet, og later som ingen ting. Det er ikke lett, for hva skal man si, hvordan skal man bringe det på bane? Kanskje det er falsk alarm, og vi fornærmer og støter noen? Jeg tror vi alle må prøve å bli litt bedre på å tore å ta opp vanskelige og ubehagelige ting med hverandre. For hvem tar vi egentlig hensyn til når vi unngår å ytre vår bekymring?..
Mange hundre barn er hvert år vitne til at mor blir utsatt for vold. Det er fryktelig å tenke på at de små må utsettes for noe så vondt og utrygt. Dette i seg selv er en grunn til vi alle må bry oss mer! Det å bry seg koster litt, men det skylder vi disse barna, og alle våre medsøstre rundt omkring, som lever i frykt hver dag…
kvinnevold
Amnesty gjør en god jobb for å sette søkelys på dette feltet. Gå inn og les mer på: http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/Vold%20mot%20kvinner
Posted in Uncategorized at November 25th, 2009.
Unngå hurtig-slanking under ammingen!
Man hører om jenter som på nettet får råd om å drive “pine-kurer”, for å gå ned i vekt fortest mulig etter fødselen.  TV2 (http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/farlige-slankeraad-2356017.html) berettet forleden om ammende mødre som utveksler tips  om lavkarbokurer, pulverkurer og andre “pine-kurer” i ulike forum på internett. Disse rådene utveksles uten noen som helst kontroll av kyndig helsepersonell.
Det er kanskje ikke rart at en del forventer å gå ned mange kilo de første par månedene, når man stadig blir bombardert med bilder i media av kjendiser som ser like slank og veltrent ut få uker etter fødselen. Det er blitt et stort press om å gli rett inn i jeansen, og det helst så raskt som mulig.
Naturen er slik laget at vi kvinner er ulike på dette punktet også. Noen kommer raskt i match-vekt, selv om de la på seg 17 kilo i svangerskapet. Andre kommer ikke dit, uansett hvor mye innsats de setter inn. Kroppen forandrer seg hos alle som har vært gravid, og vi får fettreserver på steder vi ikke har hatt det før, brystene forandrer seg, og huden blir slappere noen steder, med mer eller mindre strekkmerker.
Det er velkjent at amming er en slags “slankekur” for de fleste kvinner. Amming er energikrevende, og det går med nesten 500 kalorier ekstra hver dag hos en kvinne som fullammer. Dette er en super form for vektregulering hos kvinnene, i tillegg til alle de andre flotte fordelene det har å amme barnet sitt, både for barnet og mor.
Dette gjør at en del barselkvinner opplever at de i ammeperioden kan spise mer enn før, med god samvittighet, uten å legge på seg. Supert! Men for å gå ned i vekt, og gjenopprette ønskevekten, er det viktig å være bevisst på hva man har i seg. Man skal jo lage maten til det lille barnet, og da er det viktig å spise sunn og næringsrik mat. Man kan dessverre ikke proppe i seg sjokolade og brus, selv om vekten holder seg. Det er ikke mat for brystmelken:(
Man skal ha i seg rikelig med kalsium, f.eks. gjennom skummet melk, og husk omega 3!
Det er også viktig å huske å drikke masse vann! Ta gjerne med deg et glass vann når du setter deg for å amme.
Spiser man sunt og normalt, så går man som regel ned 0,5-1 kilo i måneden, og det er ideelt for et varig vekttap. Driver man med intense slankekurer så ender det ofte opp med jo-jo-slanking, og det er ikke sunt! Det er også funnet ekstra store mengder av giftstoffer i morsmelken dersom mor slanker seg for raskt. Grunnen til dette er at slike uheldige stoffer lagres i fettvev, og skilles ut når fettet “renner av” for fort.
Rådet om fullamming i minst 6 måneder, og deretter minst til barnet er 1 år, er en ypperlig form for vektregulering.
Det er også viktig å bevege seg mye, og komme i gang med litt trening etterhvert. Kombinasjonen mellom matinntak og mosjon er den eneste sikre måten å regulere vekten på over tid. Dette er den enkle og brutale sannhet…
Mitt tips er: hold dere unna mirakelkurer dere får tips om i ulike forum på nettet. Det kan være skadelig, og gi for lite næringsstoffer, og i verste fall redusere melkemengden så mye at det blir problematisk å opprettholde ammingen.
Vær tålmodig! Ammingen vil hjelpe de fleste på vei til en vektreduksjon, men det må gjerne litt mer til, med kostholdet og trim.
For dere som syns dere strever lenge til tross for iherdig innsats, så bør dere søke kyndig hjelp. Spør legen deres, eller det finnes kanskje kurs innen Grete Rohde-systemet eller lignende.
Kos dere med barnet, barseltiden og ammingen. Dette tidspunktet i livet er ikke tiden for en hissig slankekur!
amming
Posted in Uncategorized at November 24th, 2009.
Føre var-prinsippet…
Puls på NRK viste i kveld et innslag om at franske myndigheter ønsker å innføre et forbud mot mobiltelefoner i barne- og ungdomsskoler. De begrunner dette med at det er vist en fare for skade av hjernen pga høye stråledoser ved jevnlig bruk. Barn og unge skal være mer utsatt av voksne fordi de har mykere hodeskaller, som er mer gjennomtrengelig for stråling. Det er gjennomgått ca 2500 rapporter, der 11% viser at strålingen utgjør en helserisiko.
Kritikerne mener dette er et alt for drastisk tiltak ved såpass lite bevis for at det er skadelig. De franske myndighetene mener det likevel er viktig å være “føre var”, i stedet for å ta sjansen på at det er greit, og så oppdage at det var skadelig om noen år.
Det vil selvfølgelig være en stor inngripen i folks selvbestemmelse å innføre et slikt påbud. Det vil også bli uvant og tungvint, når både barna og foreldrene har vennet seg tilgjengeligheten, og blitt avhengige av denne duppeditten.
Men kanskje det kan være fornuftig å tenke “føre var” innimellom? Vi har vel en del alvorlige eksempler på at vi ikke tillot å vise forsiktighet, med det resultatet at folk har fått helseskader.
Frankrike vil med dette få Europas strengeste regler på dette. Lærerne får sikkert en ting mindre å irritere seg over også, når de slipper å bruke tid på å kjefte på dem som tar frem mobilen i timene. Det er vel en grei bi-effekt for dem det og?:)
mobiltelefon
Posted in Uncategorized at November 23rd, 2009.
Fødselen,-en skjellsettende opplevelse
Jeg var ute og gikk for et par dager siden, da en mann jeg mente jeg dro kjensel på, kom gledesstrålende bort til meg. “Det var deg vi var på fødselsforberedende kurs med ja?! I går ble verdens fineste jente født, og det gikk bra, men det var litt av en tøff fødsel!” Så berettet han ivrig om hvor mange dager kona hadde hatt maserier om natten, og at det var 2 cm åpning da  de kom inn, men at det gikk greit da de fikk hjelp til å sette igang fødselen.
Det var fascinerende å se og høre hvor oppslukt og stolt denne pappaen var over å ha fått barnet sitt, og hvor stort det hadde vært å oppleve fødselen og tiden etterpå.
Det å se et barn bli født kan vel ikke måles med noe, og jeg skjønner godt hans behov for å fortelle det til meg. Han og kona hadde vært og fått tips og råd om fødsel, rier, puste- og avspenningsteknikker, og råd om amming hos meg et par måneder tidligere, og vi hadde en slags relasjon, som tydeligvis var viktig for ham.
Jeg syns også det er en utrolig flott del av jobben min som fastlege når de nybakte mødrene kommer med de små skjønne nurkene sine på etterkontroll, etter å ha fulgt dem gjennom svangerskapet. Det er sterkt, og man føler jo at man har fått et forhold til dette lille barnet gjennom de mange kontrollene og samtalene.
Jeg prøver å legge til rette for at mor får mulighet til å snakke om fødselen sin hvis hun ønsker det. Det er viktig å få lov til å gå gjennom detaljer, enten det er store flotte opplevelser, eller traurige erfaringer, med smerter, redsel, eller andre tøffe opplevelser. En fødsel er noe helt for seg selv, og uansett hvor mye man enn forbereder seg, så kan den ta veier man ikke har forutsett eller rår over. Det er ganske overveldende for mange, og det er ikke rart at man får behov for å snakke om det.  Får man muligheten til å gå gjennom opplevelsen på en ordentlig måte, tror jeg det kan være med å hindre en del angst for evt senere svangerskap og fødsler også.
Jeg husker selv jeg, kanskje særlig etter min første fødsel, som naturlig er, at jeg la ut om rier, vannavgang, blødning, epidural og greier. Samt om såre brystvorter og renselse. For mange, særlig dem som er i samme situasjon eller som har opplevd det selv, merket jeg stort engasjement og interesse for disse temaene. Men man kanskje ikke forlange at gamle tanter, naboer, eller guttekompiser skal ha riktig samme interessen og innlevelsen. Faktisk kan det være at noen syns det er litt privat og ubehagelig å få brettet ut detaljer om en såpass intim ting som en fødsel, enten gjennom ordrike beskrivelser eller gjennom detaljerte fotoalbumer?
Da er barselgrupper en ideell ting! Der møter man likesinnede, og kan legge ut så mye man vil om åpning, lystgass, rier og brystspreng. Og det er det viktig å få lov til:)
fødsel
Posted in Uncategorized at November 22nd, 2009.
Snart er det jul…
Bilder, Elise Sotberg 114

Julen nærmer seg med stormskritt, og forventningene begynner å melde seg hos de små i huset. Frøkenen på 6 har skrevet ønskeliste til julenissen, og det skal legges i postkassen i dag. Da håper vi det kommer frem i tide til Nordpolen:)..
Posted in Uncategorized at November 22nd, 2009.
La ikke Janteloven styre…
janteloven_htm_cmp_peters-tema010_vbtn

Innimellom lurer man på hvorfor i all verden man satte i gang med eget og nytt firma. Tenk å lage seg selv så mange bekymringer, spekuleringer og arbeid… Men så er det jo utrolig artig og da! Følge sine drømmer og hive seg på nye nytt. Vi er alle forskjellige; noen syns det er godt og greit å holde seg til det trygge og kjente, og orker ikke mer stress og styr enn det. Andre har mer “utferdstrang”, og trenger andre typer utfordringer. Uansett hvilken vei man velger å gå, så er det viktig å følge sin vei.
Det å være ”gründer” er spesielt artig og givende når man har fått til noe nytt, og ser at man lykkes. Da kjenner man at det er verdt det. Og ikke minst når man får skryt og gode tilbakemeldinger, det er koselig det:)
Det som ikke er fullt så artig, men likefullt et alltid tilstedeværende fenomen uansett hva man gjør, særlig hvis det er litt utenom det trygge og vanlige, er den berømmelige eller rettere sagt beryktede Janteloven. Den er allesteds nærværende, tror jeg, uansett hvor man kommer fra. For enkelte blir det fort litt utrygt og kanskje provoserende at noen andre gjør uventede ting eller tør noe som de kanskje ikke tør. Det er nok en iboende uheldig egenskap i de aller fleste av oss, og det er ikke alltid så enkelt å styre den, så den kan gjerne få negative følger for andre.
Særlig vi damer er så flinke til å “synse” hele tiden, og å bekymre oss for hva andre sier om oss og syns om oss. Mange av oss skulle ha gått på et bøllekurs, og lært oss å tenke og handle mer som mannfolka. På enkelte felt er menn så mye greiere å forholde seg til, de sier ting mer rett fra levra, og ferdig med det.
Man kan ikke gå å bekymre seg hele tiden, heller ikke hva alle mulige tenker og tror. Så lenge man oppfører seg som folk og oppfører seg anstendig, er det bra nok.
Det er også et viktig råd å samle på de menneskene rundt deg som tilfører deg energi og glede, og motsatt unngå dem du kjenner stadig tapper deg for energi. Gjør man det, så klarer man å spre så mye mer energi og glede ut til andre.
Ha en fin kveld:)