Jeg ble spurt av Tidsskriftet for den norske Legeforening og jeg kunne tenke med å skrive noen tanker omkring kvinner og helse i anledning Kvinnedagen.
Det var jo et utall ting å ta opp, og reflektere over, men det kokte ned til det som står på nettet i dag:
http://blogg.tidsskriftet.no/2013/03/kvinnehelse-er-ogsa-kvinnesak/
Det var jo et utall ting å ta opp, og reflektere over, men det kokte ned til det som står på nettet i dag:
http://blogg.tidsskriftet.no/2013/03/kvinnehelse-er-ogsa-kvinnesak/
I over hundre år har det vært markert en egen Kvinnedag rundt om i verden. En dag der
det settes lys på kvinners rettigheter og muligheter, eller mangel på sådane.
Kvinnedagen ble opprinnelig brukt til å kjempe frem stemmerett for kvinner, en
rettighet vi nordmenn tar aldeles for gitt i dag.
I et verdensperspektiv er det fortsatt mange av de
grunnleggende rettigheter og muligheter som må kjempes for, for våre medsøstre
i andre land.
Vold mot kvinner er grelt eksempel. Voldtekter og
annen type grusomheter mot kvinner er kynisk og bevisst brukt som krigsstrategi
i mange land og konflikter, den dag i dag.
Vold mot kvinner er dessverre ikke et ukjent problem
i Norge heller, og såkalt partnervold og vold i nære relasjoner er et
folkehelseproblem også her. Denne uken er vår egen likestillingsminister i FN i
New York, der dette dystre, men viktige temaet globalt, tas opp. Og i dag kom regjeringen med den gledelige nyheten om at de setter av mange milloner til satsing for å redusere forekomsten av vold mot kvinner og barn.
Dette er en skamplett i samfunnet vårt.
Nedenfor er et blogg jeg skrev om dette temaet i Tidsskriftet blogg for et par måneder siden:
Seksualisert vold er også vanlig forekommende, og
det går ikke en helg uten at man hører om jenter og kvinner som blir voldtatt;
både ute på byen og i den private sfære. Dette er helt uakseptabelt, uansett
hvilket antrekk, promille eller tilstand kvinnen er i.
Men i det store og hele har vi det stort sett godt
her på berget, og burde nok være såre fornøyd med tingenes tilstand. Men
likevel har vi våre utfordringer her óg, og det er mange ting det går an å ta
fatt i og å engasjere seg i når det gjelder kvinnehelse. Men det er en
anerkjennelse av kvinnehelse at denne del av medisinen har et eget professorat
ved NTNU, og det forskes en del på kvinnerelaterte helseproblemer.
Tradisjonelt, så har jo kvinner og deres
helsetilstand kommet noe i bakleksa, i alle fall når det har angått forskning,
og spesifisert forskning myntet på kvinner. Kvinner og menn er ulike, både biologisk og psykologisk,
og uansett hvor mye enkelte ønsker å gjøre oss like, så er det forskjeller, og
takk og pris for det! Den biologiske ulikheten har man begynt å se litt nærmere
på i medisinens verden, bl.a. innen hjertesykdom. Kvinner har med sitt moderne
og travle levesett begynt og ”ta etter” menn, både når det gjelder røyking,
snusing, alkoholbruk og kosthold. Dette har gitt nye utfordringer, og man ser
flere kvinner med hjerteinfarkt, alkoholskader og andre lidelser som før var
”forbeholdt” menn. Det som har vært mangelfullt, er at man ikke har hatt
kunnskap om at kvinnekroppen reagerer annerledes på disse skadelige faktorene,
og dermed får andre symptomer og faresignaler. Kvinner har for eksempel andre
tegn på hjerteinfarkt, og de er mer sårbare for alkohol enn menn. Det er veldig
viktig at dette blir anerkjent, og at det satses mer på å forske på kvinner
også når det gjelder disse tradisjonelle ”mannesykdommene”!
Og heldigvis, så er det altså mye som skjer innen kvinneforskning nå, noe som vil komme mange kvinner til gode.
Men som jeg skrev om i bloggen i dag, så er det andre typer utfordringer kvinner av i dag opplever, og selv om det kanskje er "småplukk" og bagateller i forhold til det mange av våre medsøstre i andre land strever med, så syns jeg det er viktig å ta opp som reelle samfunnsutfordringer i vårt travle og moderne samfunn.
Ha en god Kvinnedag, alle sammen!
Vær rause med hverandre, og ikke minst med dere selv:-)