I dag, den 20 oktober, er det den internasjonale osteporosedagen.
Osteporose, eller benskjørhet, som vi kaller det på godt norsk, er faktisk ikke bare en "gammelmannssykdom". For det første er det mest kvinner som blir rammet, og det er også en del som er langt under eldre-kategorien som rammes av osteporose.
Det er faktisk 100000 kvinner i Norge som har osteporose, så vi snakker ikke akkurat om et lite problem...!
Derfor syns jeg det er ok å ta det opp her i bloggen.
Benmassen vår reduseres gradvis helt naturlig i løpet av årene, og særlig i alderdommen. Når kvinner når menopause, overgangsalderen, er risikoen klart økt for å få osteporose. Kvinner med tidlig menopause(før 45 år), må være ekstra obs.
Andre risikofaktorer er: tidligere brudd, enkelte tarmsykdommer, ekstra høye kvinner, lav fysisk aktivitet, lav vekt, langvarig kortisonbehandling, røyking, lite sol og høyt alkoholforbruk. Noen av disse faktorene kan vi ikke gjøre så mye med, mens andre kan vi faktisk være bevisste på!
Man ser faktisk idrettsutøvere som i ganske ung alder får påvist osteporose. Det gjelder særlig dem som trener masse ensidig, er tynne og "asketiske". Det er bla. kjent at skiløperen Oddvar Brå fikk påvist osteporose! Dette er jo en typisk kvinnesykdom, men det er unntak fra alle regler.
Har man først fått påvist osteporose ved målinger, så finnes det medisiner man kan ta, som bedre situasjonen, det blir vurdert av lege i den enkelte situasjon.
Osteporose koster samfunnet milliarder hvert år, og ikke minst så koster det mange mennesker mye smerter, plager og redusert livskvalitet.
De vanligste bruddene pga osteporose er hoftebrudd, håndleddsbrudd og ryggvirvelbrudd. faktisk så regner man med at halvparten av kvinner over 50 år får et brudd, mens hver fjerde mann får det samme.
Det er store tall!
Hva kan vi så gjøre for å unngå dette da??
Vi damer skal begynne å trene styrke! Det er vist at vektbærende trening er gunstig for benbygningen får, og kan være med å hindre benskjørhet.
Det er gunstig å få litt sol på kroppen, fordi ben trenger vitamin D.
Vi skal unngå å bli for tynne;-) Dette er vel en av de få gangene man kan si at det ikke er så lurt å være tynn.
Stump røyken!
Eldre skal holde seg på bena, enten det gjelder å unngå glattisen ute eller snuble i matter og tepper innendørs.
Så damer; det er bare å ta fram vektene og pumpe jern, og ikke stresse med kiloene for mye...;-)
torsdag 20. oktober 2011
onsdag 19. oktober 2011
Foredrag-dag...;-)
I dag har jeg vært med og holdt foredrag for omtrent 100 fastlegekolleger. Temaet var svangerskapsomsorg, og målet var å gi mine kolleger som skal bli allmennspesialister, en skolering og økt interesse for dette viktige feltet!
Nå er vel jeg over gjennomsnitt engasjert i svangerskapsomsorg, og syns dette er et veldig viktig og spennende felt i jobben vår. I tillegg er det jo oftest en veldig hyggelig del av en legehverdag, innimellom mange andre traurige og tunge case på kontoret.
Det var masse respons og spørsmål fra salen, og det lover godt for både yrkesgruppen min, og for de gravide, med så mange engasjerte fastleger i salen:-) Og det er jo masse spennende tema som ble tatt opp, i tillegg til de er trivielle temaene; tidligultralyd, hjemmedopplere, fødselsangt, trening og fosterdiagnostikk og den store bruken av sykmelding i svangerskapet.
Gravide er en gruppe som er veldig hungrige på informasjon, råd og undersøkelser, og mange, særlig førstegangsfødende, føler seg usikre i sin nye situasjon. Mens enkelte takler det å være gravid veldig enkelt og greit, er det andre som sikkert kunne hatt 20 kontroller dersom de fikk mulighet for det. Det er ikke alle som tør å stole på seg selv og kroppen, og det er nettopp dette vi må bidra til gjennom våre kontroller.
Det er viktig å ikke sykeliggjøre et svangerskap, men det er også viktig at hver enkelt skal få lov til å føle at dette er helt unikt, hver gang!
Det blir spennende å se hva som skjer, med den nye Samhandlingsreformen, som er på trappene. Helsevesenet er i stor endring, det knappes ned på ressurser her og der, og den som roper høyest får sikkert mest ressurser...
Jeg er selv med i arbeidsgrupper i Helsedirektoratet, som jobber med nye planer for svangerskapsomsorg og temaer som har med dette å gjøre. Og nylig var jeg på mitt første møte som medlem av nasjonalt Fagråd for svangerskaps- fødsels- og barselomsorgen. Det er veldig artig og utfordrende å få være med, og man får et lite innblikk i hvordan prosessene er "der oppe", og hvordan beslutninger tas.
Det er viktig å engasjere seg, iallefall, uansett hva det gjelder. Og jeg håper vi klarte å smitte noe av engasjementet vårt til legekollegene våre i dag, slik at de drar hjem til kommunene sine og gjør en enda bedre jobb for gravide og deres kommende smånurk:-)
Nå er vel jeg over gjennomsnitt engasjert i svangerskapsomsorg, og syns dette er et veldig viktig og spennende felt i jobben vår. I tillegg er det jo oftest en veldig hyggelig del av en legehverdag, innimellom mange andre traurige og tunge case på kontoret.
Det var masse respons og spørsmål fra salen, og det lover godt for både yrkesgruppen min, og for de gravide, med så mange engasjerte fastleger i salen:-) Og det er jo masse spennende tema som ble tatt opp, i tillegg til de er trivielle temaene; tidligultralyd, hjemmedopplere, fødselsangt, trening og fosterdiagnostikk og den store bruken av sykmelding i svangerskapet.
Gravide er en gruppe som er veldig hungrige på informasjon, råd og undersøkelser, og mange, særlig førstegangsfødende, føler seg usikre i sin nye situasjon. Mens enkelte takler det å være gravid veldig enkelt og greit, er det andre som sikkert kunne hatt 20 kontroller dersom de fikk mulighet for det. Det er ikke alle som tør å stole på seg selv og kroppen, og det er nettopp dette vi må bidra til gjennom våre kontroller.
Det er viktig å ikke sykeliggjøre et svangerskap, men det er også viktig at hver enkelt skal få lov til å føle at dette er helt unikt, hver gang!
Det blir spennende å se hva som skjer, med den nye Samhandlingsreformen, som er på trappene. Helsevesenet er i stor endring, det knappes ned på ressurser her og der, og den som roper høyest får sikkert mest ressurser...
Jeg er selv med i arbeidsgrupper i Helsedirektoratet, som jobber med nye planer for svangerskapsomsorg og temaer som har med dette å gjøre. Og nylig var jeg på mitt første møte som medlem av nasjonalt Fagråd for svangerskaps- fødsels- og barselomsorgen. Det er veldig artig og utfordrende å få være med, og man får et lite innblikk i hvordan prosessene er "der oppe", og hvordan beslutninger tas.
Det er viktig å engasjere seg, iallefall, uansett hva det gjelder. Og jeg håper vi klarte å smitte noe av engasjementet vårt til legekollegene våre i dag, slik at de drar hjem til kommunene sine og gjør en enda bedre jobb for gravide og deres kommende smånurk:-)
mandag 17. oktober 2011
Hyper på sukker, eller...?
I går tok programmet Newton for seg myten om at unger blir hyper når de spiser sukker.
Og legen som var med var min kjære, Nils;-) Det ble et artig innslag, og myten ble behørig brutt ned!
Se innslaget her, og spøl litt bakover i programmet:
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/794169/
Forskning er nokså unison på at det med barn, sukker og at de blir hyper bare er tull, og en myte som nå altså står for fall...
Det er ganske ofte jeg hører at foreldre sier at ungene blir hyper hvis de drikker brus, spiser mye godteri eller gafler i seg snop på bursdager osv. Etter ørti førti barnebursdager her i heimen skal jeg skrive under på at stemningen og aktivitetsnivået har stått i taket, unger har hengt i taklampa, og det har tatt uker å rydde bort snop og ballongrester fra under sofaputene.
Men, det er nok like gjerne selve settingen som gjør at barn blir aktive, bråkete og litt propell. Bare det å samles, og få en skål godteri eller brusflasker, gele og kake rett foran seg, gjør jo ungene euforisk, og da eskaleres gjerne lydnivået automatisk.
Sukker er en type energi som går fort ut i blodet, og vi kjenner vel alle til at det føles godt å hive innpå litt, enten vi er slitne i kassen på Rema eller på en fjelltur. Rask og god energi! Men kroppen setter fort igang å produsere insulin, for å håndtere sukker, og for å beholde et ok blodsukker, så virkningen er nokså kortvarig.
Som Nils sier i Newton-programmet, så har eldre folk en redusert evne til å regulere blodsukkeret med insulin, så slik sett så burde det jo være "gamlingene" som ble hyper...:-) Men vi ser jo ikke så mye av det på diverse konditorier rundt omkring, der de koser seg med napoleonskaken sin-
Det er nok litt som i andre settinger, at det også ligger noen ubevisste forventninger hos oss foreldre, om at ungene våre reagerer slik og slik på ulike ting...? Det er utrolig hvor vi påvirkes av hverandre, og kan det være slilk at vi noen ganger gir ubevisste signaler til hverandre, som fører til enkelte responser...? Jeg vet ikke, men jeg bare undres om det kan være noe der?
Jeg har sittet og lest forskning om dette, og det er faktisk ett svar ser det ut til; dukker gjør IKKE ungene hyper!
Det var den myten..!
Og legen som var med var min kjære, Nils;-) Det ble et artig innslag, og myten ble behørig brutt ned!
Se innslaget her, og spøl litt bakover i programmet:
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/794169/
Forskning er nokså unison på at det med barn, sukker og at de blir hyper bare er tull, og en myte som nå altså står for fall...
Det er ganske ofte jeg hører at foreldre sier at ungene blir hyper hvis de drikker brus, spiser mye godteri eller gafler i seg snop på bursdager osv. Etter ørti førti barnebursdager her i heimen skal jeg skrive under på at stemningen og aktivitetsnivået har stått i taket, unger har hengt i taklampa, og det har tatt uker å rydde bort snop og ballongrester fra under sofaputene.
Men, det er nok like gjerne selve settingen som gjør at barn blir aktive, bråkete og litt propell. Bare det å samles, og få en skål godteri eller brusflasker, gele og kake rett foran seg, gjør jo ungene euforisk, og da eskaleres gjerne lydnivået automatisk.
Sukker er en type energi som går fort ut i blodet, og vi kjenner vel alle til at det føles godt å hive innpå litt, enten vi er slitne i kassen på Rema eller på en fjelltur. Rask og god energi! Men kroppen setter fort igang å produsere insulin, for å håndtere sukker, og for å beholde et ok blodsukker, så virkningen er nokså kortvarig.
Som Nils sier i Newton-programmet, så har eldre folk en redusert evne til å regulere blodsukkeret med insulin, så slik sett så burde det jo være "gamlingene" som ble hyper...:-) Men vi ser jo ikke så mye av det på diverse konditorier rundt omkring, der de koser seg med napoleonskaken sin-
Det er nok litt som i andre settinger, at det også ligger noen ubevisste forventninger hos oss foreldre, om at ungene våre reagerer slik og slik på ulike ting...? Det er utrolig hvor vi påvirkes av hverandre, og kan det være slilk at vi noen ganger gir ubevisste signaler til hverandre, som fører til enkelte responser...? Jeg vet ikke, men jeg bare undres om det kan være noe der?
Jeg har sittet og lest forskning om dette, og det er faktisk ett svar ser det ut til; dukker gjør IKKE ungene hyper!
Det var den myten..!
Abonner på:
Innlegg (Atom)