torsdag 12. mai 2011

Likestillings-ironien...

Jeg har i dag lest intervjuet med Audun Lysbakken om fedrekvoten, som blir utvidet fra 1 juli. Og jeg blir like provosert hver eneste gang jeg ser og hører fra ham om dette temaet!

http://www.dagbladet.no/2011/05/11/tema/klikk/foreldre/helse/16507053/

Fra 1 juli er det altså FAR som har lengre lovfestet fødselspermisjon enn MOR. Slå den!
Far får da 12 uker lovbestemt rett på permisjon, som bare tilfaller ham, mens mor har rett på 3 uker før fødsel, og de første 6 ukene etter fødsel.

For ordens skyld så kalles de første 6 ukene etter fødsel barsel, og vi medisinere regner da kvinnen som nyfødt og i en fase med store omveltninger både fysisk og psykisk. Etter at disse 6 ukene er over har altså mor INGEN lovfestet rett på uker sammen med barnet sitt, som hun garantert kan få beholde.

I mitt hode og i min verden så er denne nye regelen helt høl i hue, og et hån mot fødende kvinner og nybakte mødre. Det er fullstending misforstått likestilling, sågar er det en omvendt likestilling!

Selvsagt vil de fleste kvinner få muligheten til å være hjemme en del måneder etter fødselen, men dette er virkelig en prinsippsak, og bare det at denne nye regelen har fått lov til å trå i verk, er virkelig urovekkende, mener jeg.

Dette vil i praksis medføre at mange kvinner vil kjenne på presset etter å påberope seg "retten" til å være hjemme med barnet sitt så lenge de kjenner behovet for det. Det finnes ingen matematisk formel for å regne ut hvor lenge en barselkvinne "trenger" å være hjemme med sitt barn, det er også vanskelig å vise til tørre forskningsresultater på hva som er det beste for mor og barn, når det gjelder parametre som tilknytning, samspill, amming osv. Alle "feminine" og "myke" argumenter som morsbinding, mors behov for å komme seg etter fødsel og det at det trolig er mor som er den viktigste omsorgspersonen for babyen det første året, de blir bare føyset bort av Lysbakken og hans likesinnede.
Også amming klarer de å gjøre til en bagatellmessig sak, som egentlig er bare til bry for disse fedrekvote-forkjemperene.
Her er det FAR som gjelder, og far har like mye rett til å være hjemme med babyen som mor, basta bom.

Vi kvinner og mødre burde egentlig ikke finne oss i dette, og ved at dette får innpass i norsk lovgivning er det et tilbakeslag for kvinner og våre rettigheter!

2 kommentarer:

  1. Hjelp, nå ble jeg helt syk. Trodde virkelig ikke det kom til å gå gjennom. Jeg har våknet ALTFOR sent og ikke gjort noe som helst for å stoppe det!

    SvarSlett
  2. Fullstendig enig!! jJeg forstår ikke tankegangen, og syns også det hele er motstridende. Virkelig synd at likestillingskampen skal utkjempes på fødestua og i en tid hvor alt er sårbart og nytt for de fleste. Uansett vil det jo aldri bli full likestilling rundt dette temaet, nettopp fordi vi er forskjellige i bunn og grunn og heller burde verdsette det. Og gi hverandre aksept for at vi nettopp er forskjellige, som mor og far, uten at det ene er bedre enn det andre. Og at noen perioder krever mer mor, enn far og kanskje omvendt. Alt til sin tid- vi skal forhåpentligvis være foreldre til barna våre i mange mange år, men det virker som at enkelte tror det kun handler om dette ene første året, og så er det over... Nei, jeg blir så provosert selv.

    SvarSlett