I dag står det å lese at fortvilte småbarnsforeldre med kolikkunger nå kan finne redningen i app-verdenen.
Nybakte foreldre kan forøvrig finne en app til det meste; alt fra barnevaktfunksjon, sovehjelp med lyd som etterligner lyden i mors liv til altså en apper som lager lyder som får en skrikende kolikkunge til å ti stillle og sove.
Og-har man et barn med kolikk, så gjør man HVA SOM HELST for å få denne stakkarts ungen til å ti stille og sove...!
http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article716627.ece
Kolikk er fælt, både for det stakkars lille barnet, og for omgivelsene rundt, særlig en sliten mamma og pappa.
Det er en stund siden jeg har hatt kolikk-unger, men jeg bet meg merke i denne artikkelen, for jeg kjente faktisk igjen en del av triksene, bare at min kolikkunge er 19 år nå, og det var lenge før både apper og Ipader...;-)
Noen av appene lager lyder som skal få ungen til å roe seg ned og sove. Av lydene er det nevnt etterligning av støvsugere og hårfønere.
Herregud, så mange kvelder jeg har lagt meg til duren av en Nilfisk støvsuger, som sto og brummet på gulvet! Vår førstefødte skrek som en stukket gris, stakkar, men så snart støvsugeren kom på så roet hun seg ned, og sovnet. Men-prøvde vi å slå den av for fort, så var hylingen i gang etter mindre enn ett minutt...
Så til slutt ble vi så slitne at vi sovnet vi voksne også, med en støvsuger som durte.
Av andre slagere var å sette radioen utenfor en kanal, så den sto og suste, eller et eller annet monotont. Det er grenser for hvor mange kjøreturer med vogn eller bil man orker også.
Men nå har altså teknologien tatt over, og man kan laste opp alle disse smarte triksene, og la støvsugeren gjøre den jobben den er satt til.
Artikkelen jeg leste i dag (se linken over), forteller ellers om andre apper som er populære. Bla kan man laste ned en dings, "Voice sleep baby", hvor man kan snakke inn sin egen beroligende stemme, og sette på , slik at ungen roer seg ned , og "tror" at du er der. Så kan du sette deg ned og se neste episode i TV-serien i fred og ro, mens barnet blir bysset i søvn... Jeg vet ikke helt jeg...; litt klam den syns jeg!
Snart blir vi kanskje overflødige, iallefall vi damer, med apper som etterligner den ekte stemmen vår, og "" som fedre kan henge på seg og "amme" med.
Nyvinninger og teknologiske fremskritt er flott og bra, men i noen sammenhenger kan det ikke erstatte menneskelig varme og nærhet, og naturlige, opprinnelige relasjoner.
Er denne utviklingen det vi har lyst til, eller lar vi det bare skje...?
tirsdag 27. desember 2011
torsdag 22. desember 2011
Takk for julegaven, helseminister...! ;-(
I dag kom de første offentliggjøringene av den såkalte Fastlegeforskriften fra Helse-og Omsorgsdepartementet.
Dette er et ledd i Samhandlingsreformen, der vi fastleger er tiltenkt en "sentral" rolle, sies det.
Aftenposten har dette på sin forside i dag, og reaksjonene har ikke latt vente på seg.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Pasientene-skal-kontrollere-legene-6726244.html
Også Dagens Medisin slår saken stort opp:
http://www.dagensmedisin.no/nyheter/--umulig-a-imotekomme/
Dette var litt av en "presang" å gi oss fastleger to dager før jul, og mange av oss vet ikke om vi skal le eller gråte.
Her lekser departementet opp ting og saker vi SKAL gjøre i fastlegehverdagen vår, i tillegg til det vi allerede gjør. De fleste av oss har allerede en jobbedag hvor det går i ett fra vi starter til vi slutter, så hvordan helseministeren har tenkt at vi i tillegg skal klare å innordne oss alle de stadig flere påleggene som blir tredd nedover hodene våre, det vet ikke jeg...!
Faktum er at den gjennomsnittlige fastlege betjener i gjennomsnitt 23 pasienter daglig, i tillegg til telefoner, beskjeder, utfylling av skjemaer, skriving av resepter, sykmeldinger og en stadig mer utstrakt møtevirksomhet som også skal klemmes inn i arbeidshverdagen vår.
Fortell meg hvilke andre offentlige helsetilbud som får unna over 20 pasienter eller klienter på en dag, som en regel...?!
Kaffepause er et fremmedord når man er fastlege, og jeg tror de fleste står på så godt de kan for å serve sine pasienter. Når man har med mennesker som ofte er i en sårbar situasjon, så vil det også oppstå situasjoner der man ikke kan regulere tiden og arbeidsdagen, enten det gjelder en samtale med en person i personlig krise, en øyeblikkelig innleggelse eller noen som kommer på døra som man ikke kan be om å komme neste dag.
Det rare er at Departementet i denne nye forskriften også er enige i at norske fastleger gjør en god jobb, og scorer svært høyt i brukerundersøkelser. Faktisk så har vi flere ganger kommet helt på topp i brukerundersøkelser der folk har stemt på hvlike offentlige tjenestetilbud de setter høyest. 85 % av befokningen var fornøyd med fastlegeordningen i 2010, det syns jeg er veldig flott! De skriver også at legers tilgjengelighet er økt de siste årene.
Likevel så ser helsedepartementet seg nødt til å legge enda flere byrder på oss, og å kontrollere virksomheten vår mer, som de sier. De uttaler at de har for lite kontroll på hva vi gjør på kontoret. Snakk om tillit, eller mangel på sådan!
De skriver i rapporten at dagens ordning fungerer dårlig for de pasientene som ikke oppsøker fastlege, mens ordningen fungerer fint for dem som oppsøker lege. De vil at vi skal lete opp personer som ikke oppsøker lege selv, enten ved å innkalle dem i brevs form eller per telefon. Dette punktet forstår jeg ikke! Det er klart det er noen dårlige kronikere, eller dysfungerende personer som sikkert ville ha hatt nytte av tettere legekontakt, og noen ganger kontakter jeg enkelte allerede. Men dette er en delikat balanse, da det er folks personlige valg om de ønsker kontakt med en fastlege; noen går til alternativ behandling, andre velger noe annet. Hvordan skal vi gjennomføre dette? Skal vi dra og hente folk? Skal vi sende regning til dem som først er ufrivillig innkalt av oss, og som ikke har møtt opp, men er satt opp på en time i boka vår? Her er det en klar balansegang om hva som er greit i forhold til folks personlige integritet, og jeg kjenner at jeg ikke syns dette er helt greit!
Her må det virkelig være snakk om å koke suppe på en spiker, og å prøve å finne problemer på en fastlegeordning som faktisk er blitt en suksess.
Nedenfor er noen av de nye forslagene som kommer frem i det nye forslaget:
-Vi skal innkalle pasienter som går til oss sjelden, og får et system til å overvåke hvem som går "for sjelden" til lege. Da skal vi altså begynne å ringe eller skrive til pasienter som kanskje ikke er interessert i å komme til lege, eller ikke har medisinsk behov for det.
-Vi skal i utstrakt grad gå i hjemmebesøk. Det kan så klart være lurt å dra hjem til folk noen ganger, men i det store og hele så kan vi tilby en bedre helsetjeneste dersom folk kommer til oss på kontoret, der vi har utstyr og forholdene ligger bedre til rette for en god undersøkelse.
Og hva med den tiden det tar å kjøre rundt til folk; da blir det jo mindre tid til å ha timer på kontoret.
-Pasienter skal begynne å ha evalueringer jevnlig hva de syns om oss fastleger; vi skal måles og veies både av brukerene og av kommunen og myndigheter. Det står sågar at vi fastleger skal gjennomføre disse brukerundersøkelsene.
-Det skal kreves at vi skal ta telefonen innen to minutter! HALLO, sier nå jeg. Hvordan i huleste har Strøm-
Erichsen tenkt at vi skal gjennomføre dette?? Skal vi eller sekretærene våre legge på telefonen etter to minutter, selv om de sitter i en samtale med en kvinne som har abortert, noen som er deprimert eller en gammel mann som bruker litt tid til å komme med ærendet sitt? Selv om vi ansetter en sekretær bare til å svare på telefoner ville vi ikke klart å oppfylle dette kravet. Derfor er jo dette et vanvittig forslag, det sier mye om at de som sitter å skriver noe så tullete forslag, ikke aner hva vi driver med.
De aller fleste legekontorer har dessuten fått sms-bestilling og mailbestilling, så dette med telefontilgjengelighet kan forsåvidt diskuteres ut fra det faktum også.
-Vi skal straffes med inndragelse av vårt månedlige tilskudd fra kommunen, dersom vi ikke innfrir de nye kravene, det skal altså brukes som en pisk for å få oss til å rette oss etter kravene som blir påført oss.
Vi har allerede fått trussel om straffebøter på mange tusen kroner dersom vi ikke stiller på møter som er mellom NAV, arbeidsgiver og pasient, noe som også oppleves som helt urimelig, og en veldig ensidig prosess.
Jeg er på møter ukentlig jeg, og vet ikke hvordan jeg skal ha sjanse til å fylle flere møter eller påbud inn i timeboken min. Det blir iallefall ikke plass til mange legekonsultasjoner, som jeg faktisk trodde var hovedjobben til en fastlege...!
Med alle de påbud, krav og økte mengder byråkrati så forstår jeg ikke hvordan departementet samtidig også skal øke tilgjengeligheten vår. Den er de heller ikke fornøyd med, selv om selv skriver i rapporten sin at tilgjengeligheten, både med timer og med telefonkontakt, har bedret seg betrakelig på noen år.
Men- vi kan jo ikke både bli mer tilgjengelig på kontoret samtidig som vi skal mer hjem til folk i hjemmebesøk, lete opp folk som ikke kontakter oss, dra mer på møter, bedrive brukerundersøkelser og dynges med stadig mer papirer! Vi har også bare 24 timer i døgnet, og har ikke mer enn to armer, to ben og ett hode...
Jeg blir helt oppgitt jeg, over å se hvordan noen papirflyttere inne i et departement i Oslo har sittet og kokt sammen en Fastlegeforskrift som er så ensidig pålegg, pålegg og pålegg, med en innebygd mistillit og tvil om den jobben vi allerede gjør, selv om Fastlegereformen stort sett er en suksess og folk er tilfredse.
Ikke har vi leger, som vet hvor skoen trykker i hverdagen, fått vært med på råd i det hele tatt heller, og det er av erfaring et veldig dårlig utgangspunkt for en ny reform.
Dette skaper i verste fall en frykt eller skepsis blant nybakte leger til å velge seg et yrke som fastlege, noe som er skremmende, i lys av at alle kommuner, små som store, trenger leger.
At sjefen sjøl i departementet ikke har helt snøring med hva som foregår "på gølvet" på et legesenter en travel hverdag, viste hun tydelig da hun tidligere i uken sto frem i media og skrøt av at "Nå skal de forbedre intern-kommunikasjonen mellom legene på ett legesenter, slik at de kan gå inn i hverandres journaler. Noe som bedrer kvalilteten, da vi kan se hva folk bruker av medisiner, sykdommer o.lign dersom vi har hverandres pasienter." Unnskyld, men dette har vi hatt i mange mange år allerede...! Det at hun viser så stor kunnskapsløshet om en sak hun fronter, er ikke så betryggende, i lys av rapporten som kom i dag...
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article525627.ece
Nei, huff, jeg må si at denne lesningen som kom i dag ikke var særlig oppløftende rett oppi de siste juleforberedelsene.
Det gjør meg ikke mer betrygget på at denne Samhandlingsreformen skal føre til noe bra, i første omgang iallefall.
Det er helt utrolig at en så enorm reform settes i gang så fort og så hastig, uten at det har vært prøvd ut i mindre skala på forhånd, og uten at vi sentrale brukere har hatt noe vi skulle ha sagt.
GOD JUL, sier nå jeg, det tror jeg er det mest fornuftige å si akkurat nå...!
Dette er et ledd i Samhandlingsreformen, der vi fastleger er tiltenkt en "sentral" rolle, sies det.
Aftenposten har dette på sin forside i dag, og reaksjonene har ikke latt vente på seg.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Pasientene-skal-kontrollere-legene-6726244.html
Også Dagens Medisin slår saken stort opp:
http://www.dagensmedisin.no/nyheter/--umulig-a-imotekomme/
Dette var litt av en "presang" å gi oss fastleger to dager før jul, og mange av oss vet ikke om vi skal le eller gråte.
Her lekser departementet opp ting og saker vi SKAL gjøre i fastlegehverdagen vår, i tillegg til det vi allerede gjør. De fleste av oss har allerede en jobbedag hvor det går i ett fra vi starter til vi slutter, så hvordan helseministeren har tenkt at vi i tillegg skal klare å innordne oss alle de stadig flere påleggene som blir tredd nedover hodene våre, det vet ikke jeg...!
Faktum er at den gjennomsnittlige fastlege betjener i gjennomsnitt 23 pasienter daglig, i tillegg til telefoner, beskjeder, utfylling av skjemaer, skriving av resepter, sykmeldinger og en stadig mer utstrakt møtevirksomhet som også skal klemmes inn i arbeidshverdagen vår.
Fortell meg hvilke andre offentlige helsetilbud som får unna over 20 pasienter eller klienter på en dag, som en regel...?!
Kaffepause er et fremmedord når man er fastlege, og jeg tror de fleste står på så godt de kan for å serve sine pasienter. Når man har med mennesker som ofte er i en sårbar situasjon, så vil det også oppstå situasjoner der man ikke kan regulere tiden og arbeidsdagen, enten det gjelder en samtale med en person i personlig krise, en øyeblikkelig innleggelse eller noen som kommer på døra som man ikke kan be om å komme neste dag.
Det rare er at Departementet i denne nye forskriften også er enige i at norske fastleger gjør en god jobb, og scorer svært høyt i brukerundersøkelser. Faktisk så har vi flere ganger kommet helt på topp i brukerundersøkelser der folk har stemt på hvlike offentlige tjenestetilbud de setter høyest. 85 % av befokningen var fornøyd med fastlegeordningen i 2010, det syns jeg er veldig flott! De skriver også at legers tilgjengelighet er økt de siste årene.
Likevel så ser helsedepartementet seg nødt til å legge enda flere byrder på oss, og å kontrollere virksomheten vår mer, som de sier. De uttaler at de har for lite kontroll på hva vi gjør på kontoret. Snakk om tillit, eller mangel på sådan!
De skriver i rapporten at dagens ordning fungerer dårlig for de pasientene som ikke oppsøker fastlege, mens ordningen fungerer fint for dem som oppsøker lege. De vil at vi skal lete opp personer som ikke oppsøker lege selv, enten ved å innkalle dem i brevs form eller per telefon. Dette punktet forstår jeg ikke! Det er klart det er noen dårlige kronikere, eller dysfungerende personer som sikkert ville ha hatt nytte av tettere legekontakt, og noen ganger kontakter jeg enkelte allerede. Men dette er en delikat balanse, da det er folks personlige valg om de ønsker kontakt med en fastlege; noen går til alternativ behandling, andre velger noe annet. Hvordan skal vi gjennomføre dette? Skal vi dra og hente folk? Skal vi sende regning til dem som først er ufrivillig innkalt av oss, og som ikke har møtt opp, men er satt opp på en time i boka vår? Her er det en klar balansegang om hva som er greit i forhold til folks personlige integritet, og jeg kjenner at jeg ikke syns dette er helt greit!
Her må det virkelig være snakk om å koke suppe på en spiker, og å prøve å finne problemer på en fastlegeordning som faktisk er blitt en suksess.
Nedenfor er noen av de nye forslagene som kommer frem i det nye forslaget:
-Vi skal innkalle pasienter som går til oss sjelden, og får et system til å overvåke hvem som går "for sjelden" til lege. Da skal vi altså begynne å ringe eller skrive til pasienter som kanskje ikke er interessert i å komme til lege, eller ikke har medisinsk behov for det.
-Vi skal i utstrakt grad gå i hjemmebesøk. Det kan så klart være lurt å dra hjem til folk noen ganger, men i det store og hele så kan vi tilby en bedre helsetjeneste dersom folk kommer til oss på kontoret, der vi har utstyr og forholdene ligger bedre til rette for en god undersøkelse.
Og hva med den tiden det tar å kjøre rundt til folk; da blir det jo mindre tid til å ha timer på kontoret.
-Pasienter skal begynne å ha evalueringer jevnlig hva de syns om oss fastleger; vi skal måles og veies både av brukerene og av kommunen og myndigheter. Det står sågar at vi fastleger skal gjennomføre disse brukerundersøkelsene.
-Det skal kreves at vi skal ta telefonen innen to minutter! HALLO, sier nå jeg. Hvordan i huleste har Strøm-
Erichsen tenkt at vi skal gjennomføre dette?? Skal vi eller sekretærene våre legge på telefonen etter to minutter, selv om de sitter i en samtale med en kvinne som har abortert, noen som er deprimert eller en gammel mann som bruker litt tid til å komme med ærendet sitt? Selv om vi ansetter en sekretær bare til å svare på telefoner ville vi ikke klart å oppfylle dette kravet. Derfor er jo dette et vanvittig forslag, det sier mye om at de som sitter å skriver noe så tullete forslag, ikke aner hva vi driver med.
De aller fleste legekontorer har dessuten fått sms-bestilling og mailbestilling, så dette med telefontilgjengelighet kan forsåvidt diskuteres ut fra det faktum også.
-Vi skal straffes med inndragelse av vårt månedlige tilskudd fra kommunen, dersom vi ikke innfrir de nye kravene, det skal altså brukes som en pisk for å få oss til å rette oss etter kravene som blir påført oss.
Vi har allerede fått trussel om straffebøter på mange tusen kroner dersom vi ikke stiller på møter som er mellom NAV, arbeidsgiver og pasient, noe som også oppleves som helt urimelig, og en veldig ensidig prosess.
Jeg er på møter ukentlig jeg, og vet ikke hvordan jeg skal ha sjanse til å fylle flere møter eller påbud inn i timeboken min. Det blir iallefall ikke plass til mange legekonsultasjoner, som jeg faktisk trodde var hovedjobben til en fastlege...!
Med alle de påbud, krav og økte mengder byråkrati så forstår jeg ikke hvordan departementet samtidig også skal øke tilgjengeligheten vår. Den er de heller ikke fornøyd med, selv om selv skriver i rapporten sin at tilgjengeligheten, både med timer og med telefonkontakt, har bedret seg betrakelig på noen år.
Men- vi kan jo ikke både bli mer tilgjengelig på kontoret samtidig som vi skal mer hjem til folk i hjemmebesøk, lete opp folk som ikke kontakter oss, dra mer på møter, bedrive brukerundersøkelser og dynges med stadig mer papirer! Vi har også bare 24 timer i døgnet, og har ikke mer enn to armer, to ben og ett hode...
Jeg blir helt oppgitt jeg, over å se hvordan noen papirflyttere inne i et departement i Oslo har sittet og kokt sammen en Fastlegeforskrift som er så ensidig pålegg, pålegg og pålegg, med en innebygd mistillit og tvil om den jobben vi allerede gjør, selv om Fastlegereformen stort sett er en suksess og folk er tilfredse.
Ikke har vi leger, som vet hvor skoen trykker i hverdagen, fått vært med på råd i det hele tatt heller, og det er av erfaring et veldig dårlig utgangspunkt for en ny reform.
Dette skaper i verste fall en frykt eller skepsis blant nybakte leger til å velge seg et yrke som fastlege, noe som er skremmende, i lys av at alle kommuner, små som store, trenger leger.
At sjefen sjøl i departementet ikke har helt snøring med hva som foregår "på gølvet" på et legesenter en travel hverdag, viste hun tydelig da hun tidligere i uken sto frem i media og skrøt av at "Nå skal de forbedre intern-kommunikasjonen mellom legene på ett legesenter, slik at de kan gå inn i hverandres journaler. Noe som bedrer kvalilteten, da vi kan se hva folk bruker av medisiner, sykdommer o.lign dersom vi har hverandres pasienter." Unnskyld, men dette har vi hatt i mange mange år allerede...! Det at hun viser så stor kunnskapsløshet om en sak hun fronter, er ikke så betryggende, i lys av rapporten som kom i dag...
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article525627.ece
Nei, huff, jeg må si at denne lesningen som kom i dag ikke var særlig oppløftende rett oppi de siste juleforberedelsene.
Det gjør meg ikke mer betrygget på at denne Samhandlingsreformen skal føre til noe bra, i første omgang iallefall.
Det er helt utrolig at en så enorm reform settes i gang så fort og så hastig, uten at det har vært prøvd ut i mindre skala på forhånd, og uten at vi sentrale brukere har hatt noe vi skulle ha sagt.
GOD JUL, sier nå jeg, det tror jeg er det mest fornuftige å si akkurat nå...!
tirsdag 20. desember 2011
De fineste juleforberedelsene...!
I dag har jeg hatt fridag, og da burde jeg sikkert ha bakt, vasket og stresset.
Jeg har gjort litt av det, men ellers har dagen gått med til å få inn julestemningen på den aller beste måten, nemlig tradisjonelle juleavslutninger med barna!
Og det har vært et vidt spenn i dag, i og med at dagen startet med en flott skolegudstjeneste for Katedralskolen med eldstejenta i Nidarosdomen, og avsluttet med barnehagens årlige høydepunkt; utendørs julespill:-)
Trondheim Katedralskole er en videregående skole som har nesten like lang historie som Nidarosdomen, altså omkring 900 år!
Kirken var fylt med flotte ungdommer, hvor mange sang, spilte og danset seg gjennom en flott og stemningsfull gudstjeneste.
Med en avslutning der de sang hallelujah-koret av Händel, så ble det julestemning!
Fra julestemning med videregående, så ble det enda mer førjulsatmosfære da vi var på utendørs julespill i barnehagen.
Tradisjonen tro så fikk vi overvære hele Juleevangeliet, med både Maria, Jesusbarnet og hyrdene på marken, med smårollingene på fem år i hovedrollene. Min lille håpefulle fikk være en av de tre vise menn, eller konge, som kom med gull, røkelse og myrra, og den oppgaven ble tatt på største alvor.
Jeg syns vi har verdens beste barnehage, og barn som får gå på Cecilienborg Barnehage er heldige, og får med seg noe ekstra i bagasjen:-)
Nå kan julen bare komme; jeg er iallefall fylt med julestemning. Det blir ikke bedre enn dette!
Jeg har gjort litt av det, men ellers har dagen gått med til å få inn julestemningen på den aller beste måten, nemlig tradisjonelle juleavslutninger med barna!
Og det har vært et vidt spenn i dag, i og med at dagen startet med en flott skolegudstjeneste for Katedralskolen med eldstejenta i Nidarosdomen, og avsluttet med barnehagens årlige høydepunkt; utendørs julespill:-)
Trondheim Katedralskole er en videregående skole som har nesten like lang historie som Nidarosdomen, altså omkring 900 år!
Kirken var fylt med flotte ungdommer, hvor mange sang, spilte og danset seg gjennom en flott og stemningsfull gudstjeneste.
Med en avslutning der de sang hallelujah-koret av Händel, så ble det julestemning!
Fra julestemning med videregående, så ble det enda mer førjulsatmosfære da vi var på utendørs julespill i barnehagen.
Tradisjonen tro så fikk vi overvære hele Juleevangeliet, med både Maria, Jesusbarnet og hyrdene på marken, med smårollingene på fem år i hovedrollene. Min lille håpefulle fikk være en av de tre vise menn, eller konge, som kom med gull, røkelse og myrra, og den oppgaven ble tatt på største alvor.
Jeg syns vi har verdens beste barnehage, og barn som får gå på Cecilienborg Barnehage er heldige, og får med seg noe ekstra i bagasjen:-)
Nå kan julen bare komme; jeg er iallefall fylt med julestemning. Det blir ikke bedre enn dette!
mandag 19. desember 2011
Du grønne glitrende tre...!
Da er juletreet kjøpt, og står ute i snøen og venter på å få komme inn, bli pyntet i festskrud og beundret!
Vi er så heldige å ha juletreselgere like ved der vi bor, og i år var yngstemann med og finne treet vårt, og det var stor stas.
I år som i fjor, som alle andre ord, så ender jeg opp med det største og høyeste treet, som vi akkurat klarer å klemme inn under taket. Men det er jo så fint med en stor flott edelgran!
Synes jeg da. For her er det jo helt klart mange meninger; noen er granelskere, noen sverger til furutre, mens andre syns edelgranen er finest.
Jeg for min del burde egentlig få tak i en furu, for det var det jeg stort sett vokste opp med, med en far som var dyrlege på bygda, og han kom gjerne hjem med en furu på lillejulaften, som han hadde fått hos en bonde i gave:-)
Det var trivelig det!
Min danske mor var ikke riktig så vant med furu til juletre, like lite som med lutefisk på juleaften(!), så det har vanket noen kompromisser innen juletradisjonene i min barndom. Artig det å ha litt tradisjoner fra her og der.
At tradisjoner er viktig, merker man på barna sine. Her gjelder det å bake akkurat de samme sortene som i fjor og alle år, det er viktig å høre samme julemusikken, og ikke minst så blir det veldig vesentlig å passe på og henge pynten på juletreet på samme viset som det alltid har hengt. "Same procedure as every year...!"
Jeg er en ekte nostalgiker selv jeg, og liker tradisjoner og trygge gode rammer om julen.
Så her blir nisser og engler plassert på sitt faste sted, og kjente og kjære julesanger kommer ut av høytalerene.
Så nå kan bare julen komme, og juletreet tas inn om noen dager.
Jeg syns det er så koselig:-)
Vi er så heldige å ha juletreselgere like ved der vi bor, og i år var yngstemann med og finne treet vårt, og det var stor stas.
I år som i fjor, som alle andre ord, så ender jeg opp med det største og høyeste treet, som vi akkurat klarer å klemme inn under taket. Men det er jo så fint med en stor flott edelgran!
Synes jeg da. For her er det jo helt klart mange meninger; noen er granelskere, noen sverger til furutre, mens andre syns edelgranen er finest.
Jeg for min del burde egentlig få tak i en furu, for det var det jeg stort sett vokste opp med, med en far som var dyrlege på bygda, og han kom gjerne hjem med en furu på lillejulaften, som han hadde fått hos en bonde i gave:-)
Det var trivelig det!
Min danske mor var ikke riktig så vant med furu til juletre, like lite som med lutefisk på juleaften(!), så det har vanket noen kompromisser innen juletradisjonene i min barndom. Artig det å ha litt tradisjoner fra her og der.
At tradisjoner er viktig, merker man på barna sine. Her gjelder det å bake akkurat de samme sortene som i fjor og alle år, det er viktig å høre samme julemusikken, og ikke minst så blir det veldig vesentlig å passe på og henge pynten på juletreet på samme viset som det alltid har hengt. "Same procedure as every year...!"
Jeg er en ekte nostalgiker selv jeg, og liker tradisjoner og trygge gode rammer om julen.
Så her blir nisser og engler plassert på sitt faste sted, og kjente og kjære julesanger kommer ut av høytalerene.
Så nå kan bare julen komme, og juletreet tas inn om noen dager.
Jeg syns det er så koselig:-)
fredag 16. desember 2011
Når gavene blir mange...
I dag har jeg mitt faste innlegg i Signert-spalten i Adresseavisen. Her filosoferer jeg litt over gave-flommen som både vi og barna våre blir "utsatt" for.
Mange av oss lever i en materiell velstand her i Norge, og under de fleste juletrær er det så fullt at de er vanskelig å komme rundt det for å gå rundt juletreet før gavene pakkes opp...
http://www.adressa.no/meninger/article1743751.ece
Jeg tenker litt høyt omkring alle tingene vi omgir oss med, og alle butikkene som selger nettopp det; TING! Bare tenk over det; de siste årene har det poppet opp butikker i bygd og by som selger TING og TANG, og vi handler som det står etter.
jeg er ikke noe bedre selv, og kommer stadig hjem med handleposer fulle av ting jeg egentlig ikke trenger, sammen med noe det så klart er greit og nyttig å ha.
Det er ikke rart at barn blir vante med å få ting hele tiden heller, og det skal ofte stadig mer til for å overraske dem eller glede dem.
Mens resten av Europa holder pusten, for å se hva som skjer med Euroen og økonomien deres, så koser vi her oppe i "Annerledesland" oss med stadig økende velstand. Baksiden av medaljen her også er at de sosiale ulikhetene blir stadig større, så det er ikke alle som nyter like godt av oljemilliardene...
Misforstå meg rett; jeg unner alle å ha det godt, og kose seg med gaver og ting. Det gjør jeg og mine også, når Juleaften kommer.
Men vi tar vel ikke skade av å filosofere over dette, noen av oss..?
Mange av oss lever i en materiell velstand her i Norge, og under de fleste juletrær er det så fullt at de er vanskelig å komme rundt det for å gå rundt juletreet før gavene pakkes opp...
http://www.adressa.no/meninger/article1743751.ece
Jeg tenker litt høyt omkring alle tingene vi omgir oss med, og alle butikkene som selger nettopp det; TING! Bare tenk over det; de siste årene har det poppet opp butikker i bygd og by som selger TING og TANG, og vi handler som det står etter.
jeg er ikke noe bedre selv, og kommer stadig hjem med handleposer fulle av ting jeg egentlig ikke trenger, sammen med noe det så klart er greit og nyttig å ha.
Det er ikke rart at barn blir vante med å få ting hele tiden heller, og det skal ofte stadig mer til for å overraske dem eller glede dem.
Mens resten av Europa holder pusten, for å se hva som skjer med Euroen og økonomien deres, så koser vi her oppe i "Annerledesland" oss med stadig økende velstand. Baksiden av medaljen her også er at de sosiale ulikhetene blir stadig større, så det er ikke alle som nyter like godt av oljemilliardene...
Misforstå meg rett; jeg unner alle å ha det godt, og kose seg med gaver og ting. Det gjør jeg og mine også, når Juleaften kommer.
Men vi tar vel ikke skade av å filosofere over dette, noen av oss..?
tirsdag 13. desember 2011
En liten stjernegutt...
I dag har mange foreldre sittet med stjerner i øynene og tårer i øyekroken, når deres små håpefulle har sunget Lucia og vært kledd i uskyldsrene hvite kjortler.
Jeg har selv hatt en liten stjernegutt i dag; minstemann er eldst i barnehagen i år, og da var det hans tur til å gå i Luciatog:-)
Jeg har snart ikke tall på hvor mange år jeg har vært i barnehagen og kikket på Luciatog og spist lussekatter; i dag var det siste gang. Buuh...
Vel slik er det; en lang epoke med barnehagebarn er snart over, og det er veldig rart, og vemodig. Det er noe spesielt med å ha barnehagebarn; så snart de begynner på skolen så mister man litt av "kontrollen", og de trer ut i den store verden på egen hånd på en ny måte.
Alt har sin tid, og man kan ikke tviholde på alt som er og har vært. Jeg er heldig som har fått vært med på så mange koselige Luciastunder, det er jo slik jeg må se på det:-)
Når gullungen får på seg glitter i håret og de hvite klærne, og et lys i hånden; ja da er mor solgt...!
Jeg har selv hatt en liten stjernegutt i dag; minstemann er eldst i barnehagen i år, og da var det hans tur til å gå i Luciatog:-)
Jeg har snart ikke tall på hvor mange år jeg har vært i barnehagen og kikket på Luciatog og spist lussekatter; i dag var det siste gang. Buuh...
Vel slik er det; en lang epoke med barnehagebarn er snart over, og det er veldig rart, og vemodig. Det er noe spesielt med å ha barnehagebarn; så snart de begynner på skolen så mister man litt av "kontrollen", og de trer ut i den store verden på egen hånd på en ny måte.
Alt har sin tid, og man kan ikke tviholde på alt som er og har vært. Jeg er heldig som har fått vært med på så mange koselige Luciastunder, det er jo slik jeg må se på det:-)
Når gullungen får på seg glitter i håret og de hvite klærne, og et lys i hånden; ja da er mor solgt...!
mandag 12. desember 2011
Spis fisk, så blir ungen din frisk...!?
I dag har det stått en stor artikkel om kostråd for gravide, og til småbarn. Artikkelen forteller at nyere forskning tyder på at det å unngå matvarer tidlig i livet IKKE forebygger mot allergi og eksem. Snarere tvert i mot!
http://www.klikk.no/foreldre/helse/article717535.ece
Mens man før trodde at den gravide skulle unngå en del matvarer, for å beskytte fosteret mot å bli utsatt for allergener, så anbefaler man nå tvert i mot kvinner å spise alt de tåler og har lyst på. Dette kan igjen være med å sensibilisere det ufødte barnet, slik at det får mindre risiko for å få allergi eller eksem.
Det er også mye diskusjon om når babyen bør utsettes for matvarer og stoffer som trigger immunapparatet.
For de morsmelkernærte, så får barnet en viss påvirkning av allergener via morsmelken, og sensibiliseres litt gjennom det.
Mormelken beskytter også mot mange andre ting, som infeksjoner og senere overvekt bl.a.
I Norge er det en anbefaling om 6 måneders fullamming, og deretter delamming sammen med fast føde til minst 1 år. Dette er også WHO sin anbefaling, og mange andre lands.
Sverige har akkurat kommet med nye anbefalinger, og der står det at 6 måneder med fullammming er å anbefale der det er mulig, men at man greit kan begynne å gi bittesmå smaksprøver i tillegg til morsmelken, eller morsmelkstillegg. I dagens artikkel på nettet står det ukorrekt at Sverige har gått inn for å anbefale 4 måneders fullamming, og så introdusere fast føde fra 4 måneder. Dette er altså feil!
De svenske anbefalingene sier at man kan gi disse bittesmå smaksprøvene, som vil si å legge en liten bit av sin egen mat på fingeren og la babyen få kjenne smaken. Da snakker vi om en ertestor porsjon, som er myk og håndterbar for en liten baby. All næring skal barnet få fra melken fortsatt, men disse små smaksprøvene gir muligheten for at barnet får trigget immunsystemet, og derved får mindre risiko for å utvikle allergi mot en del matvarer, bl.a. gluten, fisk og egg.
I tillegg venner barnet seg på nye smaker, som også kan være bra i forhold til senere introduksjon av ordentlige måtider.
Men, dersom babyen er totalt uinteressert i å smakke disse smaksprøvene, og heller bare vil ha pupp, så er det helt greit frem til halvtårs-alderen, for da er morsmelken det viktigste.
Det er også viktig at barn introduseres til potensielt allergifremkallende matvarer når de fortsatt ammes, så derfor er det lurt å fortsette å amme når barnet spiser mer utover første leveår.
Peanøtter har vært kjent som en "stygg ulv", og både gravide og småbarn har skulle holdt seg unna, iallefall til treårsalderen. Fortsatt er det viktig å understreke at barn under tre år IKKE bør spise hele peanøtter, pga faren for å sette dem i halsen.
MEN-det er ikke noen grunn til å holde et lite barn unna selve peanøtten, dersom den er most eller i små små biter.
Det ble i 2008 foretatt en studie blant over 10000 jødiske barn i henholdsvis Storbritannia og Israel. I Israel spiser 70% av barn på 90 måneder peanøtter, mens det i Storbritannia var vanlig å utsette introduksjon av peanøtt til de var 2-3 år. Forskerene fant ut av det var 10 ganger så stor forekomst av peanøttallergi blant de engelske barna kontra de israelske...!
Så altså; Introduksjon av gluten mens mor ammer reduserer risiko for cøliaki og hveteallergi; man har økt forekomst av eksem dersom man venter for lenge med å introdusere egg og melk, og man bør også la barnet smake fisk før 8 måneders alder.
Men-det er viktig å gjøre det SAMMEN MED amming, dersom man får til å gi morsmelk!
Dette er spennende forskning, og det er mye uavklart fortsatt! Så man må ta slike artikler som sto i dag med en liten klype salt. Men det er jammen ikke lett å vite hva man skal tro og mene, heller ikke for en fagperson...;-)
http://www.klikk.no/foreldre/helse/article717535.ece
Mens man før trodde at den gravide skulle unngå en del matvarer, for å beskytte fosteret mot å bli utsatt for allergener, så anbefaler man nå tvert i mot kvinner å spise alt de tåler og har lyst på. Dette kan igjen være med å sensibilisere det ufødte barnet, slik at det får mindre risiko for å få allergi eller eksem.
Det er også mye diskusjon om når babyen bør utsettes for matvarer og stoffer som trigger immunapparatet.
For de morsmelkernærte, så får barnet en viss påvirkning av allergener via morsmelken, og sensibiliseres litt gjennom det.
Mormelken beskytter også mot mange andre ting, som infeksjoner og senere overvekt bl.a.
I Norge er det en anbefaling om 6 måneders fullamming, og deretter delamming sammen med fast føde til minst 1 år. Dette er også WHO sin anbefaling, og mange andre lands.
Sverige har akkurat kommet med nye anbefalinger, og der står det at 6 måneder med fullammming er å anbefale der det er mulig, men at man greit kan begynne å gi bittesmå smaksprøver i tillegg til morsmelken, eller morsmelkstillegg. I dagens artikkel på nettet står det ukorrekt at Sverige har gått inn for å anbefale 4 måneders fullamming, og så introdusere fast føde fra 4 måneder. Dette er altså feil!
De svenske anbefalingene sier at man kan gi disse bittesmå smaksprøvene, som vil si å legge en liten bit av sin egen mat på fingeren og la babyen få kjenne smaken. Da snakker vi om en ertestor porsjon, som er myk og håndterbar for en liten baby. All næring skal barnet få fra melken fortsatt, men disse små smaksprøvene gir muligheten for at barnet får trigget immunsystemet, og derved får mindre risiko for å utvikle allergi mot en del matvarer, bl.a. gluten, fisk og egg.
I tillegg venner barnet seg på nye smaker, som også kan være bra i forhold til senere introduksjon av ordentlige måtider.
Men, dersom babyen er totalt uinteressert i å smakke disse smaksprøvene, og heller bare vil ha pupp, så er det helt greit frem til halvtårs-alderen, for da er morsmelken det viktigste.
Det er også viktig at barn introduseres til potensielt allergifremkallende matvarer når de fortsatt ammes, så derfor er det lurt å fortsette å amme når barnet spiser mer utover første leveår.
Peanøtter har vært kjent som en "stygg ulv", og både gravide og småbarn har skulle holdt seg unna, iallefall til treårsalderen. Fortsatt er det viktig å understreke at barn under tre år IKKE bør spise hele peanøtter, pga faren for å sette dem i halsen.
MEN-det er ikke noen grunn til å holde et lite barn unna selve peanøtten, dersom den er most eller i små små biter.
Det ble i 2008 foretatt en studie blant over 10000 jødiske barn i henholdsvis Storbritannia og Israel. I Israel spiser 70% av barn på 90 måneder peanøtter, mens det i Storbritannia var vanlig å utsette introduksjon av peanøtt til de var 2-3 år. Forskerene fant ut av det var 10 ganger så stor forekomst av peanøttallergi blant de engelske barna kontra de israelske...!
Så altså; Introduksjon av gluten mens mor ammer reduserer risiko for cøliaki og hveteallergi; man har økt forekomst av eksem dersom man venter for lenge med å introdusere egg og melk, og man bør også la barnet smake fisk før 8 måneders alder.
Men-det er viktig å gjøre det SAMMEN MED amming, dersom man får til å gi morsmelk!
Dette er spennende forskning, og det er mye uavklart fortsatt! Så man må ta slike artikler som sto i dag med en liten klype salt. Men det er jammen ikke lett å vite hva man skal tro og mene, heller ikke for en fagperson...;-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)




