lørdag 25. mai 2013

Brett er fint samspill...!

I vår duppeditt-verden sitter vi gjerne sitter i hver vår sofa,-eller hvert vårt rom for den del- og trykker på hver vår PC, mobil eller Ipad.
Barn har også i stadig større omfang sitt sosiale liv på nett og brett, og jeg har en del tanker og bekymringer rundt hva dette fører til for både den enkelte og oss alle som helhet.
Det er litt trist da, når vi ser hverandre inn i øynene stadig sjeldere, og lever våre sosiale liv uten å være sosiale. Jeg har tror på at menneskelige møter er det beste for oss, og for barna våre sin sosiale utvikling og trivsel.

Det er da jeg blir litt ekstra glad og tilfreds som mor når ungene faktisk finner frem et ekte og gammeldags brettspill, og inviterer vennene sine over til en runde med Monopol;-)

Da er det bare å okkupere stua i regnværet og drive på, og både store og små er såre fornøyde og tilfredse!






mandag 20. mai 2013

Øyekatarr- (over)behandling på ville veier...?

For et par dager siden var Høyres helsepolitiske talsmann, Bent Høye , ute i Aftenposten, med forslag om at foreldre kan gå til apoteket for å få øyedråper på såkalt "farmasøyt-resept" til barnet, ved øyekatarr. Da "slipper" de å dra til fastlegen eller på legevakten, sier han.
Dette var ett av forslagene til tiltak som var enstemmig vedtatt på Høyres landsmøte forleden.
Dette høres kanskje forlokkende og lettvint ut, men jeg må si det er er et lite gjennomtenkt og reflektert forslag, og et tiltak som er å snu ting helt på hodet!





For det første så er tilstanden øyekatarr ofte forårsaket av et virus og ikke en bakterie; det er derfor gjerne IKKE nødvendig med antibiotikavehandling i det hele tatt! Det er ofte nok med en ren klut og vann til å vaske øyet med.
For det andre så er det etter min mening en lege og ikke en farmasøyt som skal foreta den medisinske vurderingen om den aktuelle øyekataren skal ha antibiotikabehandling eller ei.
Vi er på ganske ville veier dersom Høyre eller andre mener at stadig mer av diagnostikk og behandlingsvurderinger og foreskrivninger skal foretas over apotekdisken.
Det kan høres enkelt og greit ut å få stadig flere diagnoser stilt ved hjelp av apper, farmasøyter, over internett eller på mail med legen. MEN ingenting kan erstatte en samlet vurdering, som består av vår kunnskap som leger, klinisk blikk, og det å faktisk kommunisere ansikt til ansikt med en pasient!

For det andre når det gjelder øyekatarr, så er mitt anliggende at det er et stort problem med altfor stort forbruk av antibiotika! I lys av at dette er noe både vi som leger og hele befolkningen må ta på største alvor, så er det underlig at Bent Høye går ut med et slikt forslag, som faktisk er med å senke terskelen for å få tak i antibiotika!

Jeg har skrevet blogg om denne problemstillingen før jeg, faktisk for flere år siden, fordi jeg er av den oppfatning av at vi er litt hysteriske når det kommer til litt verk i øynene på barna, ikke minst gjelder dette barnehagepersonell.

Jeg anbefaler å lese bloggen, så får dere litt mer informasjon om dette temaet!




Barnehagers skrekk…
Jeg har ofte barn med foreldre innom på legekontoret fordi ungen gjerne våknet med litt verk i en øyekrok. Barnet har gjerne vært friskt ellers, men har omtrent blitt stoppet på trappa i barnehagen, med beskjed fra personalet om at dér har de ingen ting å gjøre! I hvertfall ikke før de har sprunget til legekontoret på øyeblikkelig hjelp-time, for å få antibiotikadråper. Da er det greit å komme tilbake til barnehagen i morgen!
Så der sitter vi altså, ofte med en frisk unge som har litt øyeverk, og en mamma eller pappa som må ringe til jobben og fortelle at de ikke kommer i dag, fordi ungen er “syk”.
Jeg må innrømme at jeg syns at dette har gått alt for langt! For det første pøser man på med masse unødvendig antibiotika, for å sikre ungen å få lov til å komme i barnehagen dagen etter. For det er nemlig slik det praktiseres; at hvis man kan fortelle personalet at man har begynt med behandling, les: antibiotika, så er det greit å være i barnehagen dagen etter. “Problemet” er at øyekatarr, eller konjunktivitt, hos barn oftest skyldes virus, og da hjelper antibiotika ingenting. Det vanligste er det såkalte Adenovirus, og H. Influenzae. For Adenovirus så smitter dette i 14 dager uansett om man bruker antibiotika. Så da er det er det ikke mye vits i å kjøre på med all denne antibiotikaen iallefall, for ungen har like stor sjanse til å smitte sine venner i barnehagen uansett om de har vært hjemme en dag eller to, og dryppet øynene med medisin.
For det andre, så er det grunn til å tenke litt over hva dette “øyekatarr-hysteriet” koster det norske samfunnet hvert år…! Jeg vet ikke om det finnes tall på hvor mange sykedager som går med til foreldre som må ta fri for at ungen skal holdes hjemme, men vi enkel logikk tilsier at det er enorme tall. Det er iallefall et så omgripende fenomen, at det bør sees på og tas på alvor, og det må lages bedre og tydelige regler for når barnehagen kan nekte et barn å komme i barnehagen.
Det er ikke akkurat en dødelig eller farlig sykdom vi snakker om! Selvsagt er det plagsomt å ha et lass med unger som løper rundt med øyeverk og snørr, men det er verken farlig for synet eller helsen forøvrig.
En annen sak er så klart dersom barnet er sykt, har nedsatt allmenntilstand og har mye tykt verk som tyter ut av øynene. Da skal man ha behandling, og det er da sannsynlig at det er bakterier.
Men, studier viser at infeksjonen forsvinner stort sett av seg selv, uansett om det er bakterier eller virus. Derfor kan vi ikke fortsette å pøse på med unødvendig mengde medisin, bare av gammel vane. Til det er det for antibiotikaproblemet for alvorlig, i en større sammenheng.
Så mitt tips er: Ved lite eller moderat mengde puss fra et eller begge øyne, hos en ellers frisk og kvikk unge, ta en ren kompress eller klut og vask med rent vann eller fysiologisk saltvann. NB god håndhygiene. Ta kontakt med lege dersom det forverrer seg eller ungen har nedsatt allmenntilstand.
Hvis du ammer barnet, så er et godt tips å dryppe litt morsmelk inn i øyet; det kan hjelpe godt!
Lykke til!
Under er Folkehelseinstituttets egne ord, hvis dere vil lese dem:
Øyekatarr (konjunktivitt)

Med dagens kunnskap er det ikke av
smittevernhensyn grunnlag for å anbefale at
barnehagebarn ved mild til moderat øyekatarr
holdes hjemme. Bare ved kraftig øyekatarr med
rikelig pussdannelse bør barnet av
smittevernhensyn holdes hjemme inntil
pussdannelsen har avtatt. Ved kraftig øyekatarr vil
det vanligvis være behov for legekontakt, og
barnets allmenntilstand vil også i stor grad styre
behovet for å være hjemme fra barnehagen.
Det må være opp til barnets foresatte å avgjøre om
et barn som har symptomer på konjunktivitt skal
undersøkes av lege. Dersom behandling
igangsettes kan barnet gå i barnehage dagen etter
igangsatt behandling. Barnehageansatte kan
generelt ikke forlange at barn med konjunktivittsymptomer
skal undersøkes eller behandles med
øyedråper før de kan få gå tilbake til barnehagen,
men kan ved tvil drøfte dette med barnets
foresatte. Ved usikkerhet bør smittevernlegen i
kommunen kontaktes.

tirsdag 14. mai 2013

Barn+sukker+hyper=ikke sant...

I dag er jeg intervjuet i Babyverden om barn og den myten som råder om at barn blir hyper av sukker.
Det har i mange år versert teorier om at ungene blir helt propell av sukker, og vi foreldre har en tendens til å bruke den forklaringsmodellen når euforien, bråket og aktivitetsnivået når taket i en barnebursdag for eksempel.

Les intervjuet her:
http://www.familieverden.no/Helse/Mat-og-maltider/Blir-barn-hypre-av-sukker/

Med fem unger i huset har jeg vært gjennom ørten bursdager, Halloween og 17 mai-er der barna har spist snop og drukket brus ad libitum, og det er ikke tvil om at ungene har "tatt av" nokså kjapt. Men miun erfaring er at de har vært nokså "hyper" nesten før de har fått på seg Halloween-kostymet, like mye som når de har sittet i sofaen og puttet i seg alt griseriet de har fått i bøtta på runden i nabolaget.




Jeg er ikke noen ekspert på dette, men har søkt opp forskning på feltet, og så vidt jeg kan se så er det ikke noen overbevisende funn som sier at ungene blir hyper av sukker.

Den følelsen av "kick" og energi vi opplever når vi stopper bilen på tur, og gir ungene en is, eller sjokolade på skitur, er nok fordi sukkeret fungere raskt, og vi får en stund av energifølelse og glede pga den virkningen sukkeret har.

Mannen min, Nils, som også er lege, var med i et Newton-program, der dette temaet ble tatt opp, og han kom til samme konklusjon, sammen med flotte Selda fra Newton.
Se gjerne programmet her:

http://tv.nrk.no/serie/newton/dmpv74002511/16-10-2011#t=17m13s





Myte eller ikke myte; det er vel ikke tvil om vi foreldre kommer til å ha mange "hypre" og happy unger på 17 mai, når det flommer over av is, brus og kaker;-)



søndag 5. mai 2013

Barseltid og amming; fornuft, ufornuft og følelser...

Jeg har visst valgt å gå rett inn i et vepsebol...!
I går sto en kronikk forfattet av Gro Nylander og meg i Aftenposten.
Temaet var barselkvinner og nybakte mødres situasjon. Etter vår mening er det økt press på mor og barn i begge ender av fødsel og barseltid, noe som bl.a. går utover muligheten for amming og den nødvendige ro i starten av livet for et lite barn.

Dessverre har Aftenposten radbrekket både den egentlige overskriften vår og tatt bort ingressen, for å polarisere og lage saken vår enda mer svart/hvit, men forøvrig så står jeg fullt og helt for det som står i kronikken.


http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Pappaperm-kan-bli-en-stressfaktor-7192753.html#.UYaeO0pzva8

Kronikken har fått massevis av kommentarer, og det er bra, for man ønsker jo at folk engasjerer seg i det man skriver, når man velger å målbære synet sitt i en sak. Men at dette med amming, foreldrepermisjon, barseltid og tilknytning skal vekke så enorme, og ikke minst iltre og sinte følelser, det syns jeg er litt merkelig, og litt trist.
Det er nesten som noen velger å lese en slik kronikk som "Fanden leser bibelen", og man blir kalt både det ene og andre fordi man har en mening om disse temaene.




Jeg har engasjert meg mye innen barselomsorgen, og har i årevis målbært mitt syn om at mor og barn har blitt dårlig behandlet i tidlig barseltid, med tidlig hjemsendelse uten gode oppfølgingstilbud når de kommer hjem.
En av innleggene mine er her:

http://blogg.tidsskriftet.no/2012/11/ikke-spok-a-vaere-fodekvinne-i-travelhetens-tid/


Kronikken som sto på trykk i Aftenposten i går, var et forsøk på å ytre vår mening om at fordeling av fødselspermisjon/foreldrepermisjon har blitt likestillingspolitikk, og at gode og viktige opparbeidede rettigheter for kvinner står for fall. Det er ikke noen forsøk på å degradere far, som selvfølgelig er like viktig som mor i et barns liv. Vi mener forøvrig "alt til sin tid", og at verken tilknytning mellom far &barn eller mors karriere kan stå og falle på om mor og barn får ro den tiden det tar å amme etter anbefalte retningslinjer (dersom de ønsker  eller får til det), og at far kommer på banen som hjemmepappa etter hvert.

Har noen lyst til å velge annerledes, så veldig gjerne for meg! Norge har uansett et av verdens beste velferdssystem, også for nybakte familier.
Men det er etter min mening ikke tvil om at pendelen er i ferd med å vippe over mot den siden der far har kommet veldig mye i fokus,og det må være lov til å spørre seg om det skjer på bekostning av mor og barn?

Jeg har ikke fasitsvaret jeg, og syns det er spennende å høre andres meninger. Men jeg har ikke bruk for å lese eller høre andre kaste skitt og ufine karakteristikker, selv om dette er en betent sak; det går ikke verden fremover av;-)






fredag 3. mai 2013

Rom for stillhet...

Rom for stillhet. Det er navnet på en fin bok skrevet av forfatteren Kristin Flood.
Hun har i mange år søkt stillheten, både på det personlige plan, og som journalist og forfatter, og har klart å formidle spennende sider og aspekter av stillheten.




Dagbladet har i dag en artikkel der de tar for seg viktigheten av stillhet og avkobling også for barn, i den travle og støyende hverdagen de fleste lever i.

http://www.dagbladet.no/2013/05/02/tema/klikk/helse/foreldre/26962978/

Det er bra at det er blitt økt interesse og fokus rundt dette med stillhet og hvile i samfunnet vårt, også for de små blant oss.
Vi lever i en verden der vi er fra første stund til siste slutt, både i løpet av en dag og i livet i sin helhet.
Det meste vi foretar oss filmes, skypes, meddeles på facebook og lignende steder; vi sitter på jobb i kontorlandskaper og det å være sosial og utadvendt er personlige egenskaper som verdsettes høyt.

Stadig flere barn rammes av stressrelaterte lidelser som stiv nakke, hodepine og mageplager. Det er fint at det blir økt fokus på at barn trenger ro og tid til hvile, også på skolen og i barnehagen. "Stilletid", der barna kan ligge på gulvet, eller sette seg ned med sine egne tanker eller refleksjoner, gjør godt for dem, og er helsebringende.
Det å ta seg tid til refleksjon og ettertanke har vi så godt av alle sammen. Vi har en tendens til å stille livene våre inn på autopilot, og fylle på med gjøremål og aktiviteter, uten å stoppe og tenke hvordan vi egentlig har det og hvorfor vi gjør de tingene vi gjør, eller hvordan de kjennes ut.

For noen kan stillhet oppleves som litt skremmende og skummelt. Man kan være usikker på hvordan det vil føles, og hva som kommer frem av tanker og følelser dersom man setter livet litt på "hold", og lar stillheten sige innover seg.

Jeg tok selv et valg for 1 1/2 år siden, og oppholdt meg  i stillhet i fem dager. Rammen var et nonnekloster i Italia, der vi var en gruppe som delte denne opplevelsen og erfaringen. Kristin Flood har i årevis arrangert stillhets-retreater, og det var en helt spesiell opplevelse å erfare disse dagene sammen med seg selv på en slik ny måte.
Det kjennes underlig å kommunisere med andre uten bruk av ordet, og å ikke formidle sine tanker og opplevelser gjennom bruk av språk.
Det gir imidlertid åpning for bruk av andre sanser, som får muligheten til å komme til sin rett på en helt annen måte enn når vi snakker, og har mye lydinntrykk rundt oss hele tiden.
Naturen oppleves sterkere, maten kjennes mye mer smakfull ut, man begynner automatisk å spise saktere, og nyte det man spiser, og man "ser" verden rundt seg på en ganske ny måte når man lever i stillheten over litt tid.





Stillhet er godt, og selv om det å være i stillhet over flere dager ikke er gjennomførbart eller ønskelig i en hverdag, så er det viktig å tenke over om man kanskje skal innføre stillhet litt mer som en integrert del av livet sitt.

Det er faktisk fint å være sammen i stillheten også, og man kan gjerne oppleve ting sammen med andre selv om man ikke snakker og formidler på den måten hele tiden.

 Stillhet betyr ikke bare hvile, eller at man kobler seg av alt; stillheten gir også rom for en slags våkenhet, og gir oss mulighet til å faktisk observere ting rundt oss på en helt ny måte.







onsdag 1. mai 2013

Hverdagslykke...

I dag har vi endelig klart å samle hele familien rundt middagsbordet! Med fem unger i alle aldre og aktive foreldre, så kan det være en utfordring å ha felles måltider, selv om det er noe jeg som mor bestreber stadig.

Det er uvurderlig å sitte rundt bordet i fellesskap. Det gir tid og rom for den løse og ledige praten, og man får sett hverandre i øynene, og møtt hverandre på en annen måte enn man gjør i forbifarten,  på vei til hver sine gjøremål.

Jeg kjente meg rett og slett lykkelig og privilegert der jeg satt og skuet ut over min herlige og flotte ungeflokk i dag! Jeg kjenner meg så heldig som har fått fem friske barn, som virker trygge og klare til å møte livet som står foran dem.

Når jeg satt der, fikk jeg det vakre lille diktet "Lykke" av Einar Skjæråsen i tankene.
Så enkelt og flott skrevet,-og så godt jeg kjente at jeg hadde det, der jeg satt med ungeflokken min i dag.

Jeg er veldig takknemlig for det.






Lykke

Åtte øyne i hverandre.
Fire munner rundt et bord.
Fire vegger kring en lykke:
Vesla, Påsan, far og mor.

Åtte hender hektet sammen
til en ring om stort og smått.
Herregud - om hele vide verden
hadde det så godt.


- Einar Skjæraasen -

søndag 28. april 2013

Noen tips til høygravide...

For noen dager siden ble jeg intervjuet av klikk.no, som jobber med Foreldre og Barn.
De ville ha en "ekspertuttalelse" fra en fastlege, om råd for gravide, særlig høygravide.
Artikkelen tar for seg tips og råd om når man bør kontakte lege eller jordmor, og i linken under kan dere se hva vi har svart.

http://www.klikk.no/foreldre/gravid/article830596.ece





Generelt er jeg opptatt av å gjøre svangerskapet til en mest mulig naturlig greie, og er bevisst på å prøve å få mine gravide pasienter til å slappe av og nyte svangerskapet mest mulig.
Men noen ganger er det ting som skjer og tilstander som oppstår, og da er det gjerne viktig å oppsøke hjelp raskt.
En vordende mammas magefølelse skal man ALLTID ta på alvor, det er viktig å komme til oss dersom man kjenner på seg at noe er galt.

Heldigvis kan man ordne opp i det meste, og det går som regel bra!

Ingenting er så naturlig, men heller ingen ting kan være så akutt alvorlig, som graviditet og fødsel...!