søndag 26. juni 2011

Fødselens bakside...

Nyhetene tar opp et tema som gjerne har vært lite omtalt og tabulagt, nemlig skader av underlivet under fødsel.
To prosent av alle fødende kvinner får alvorlige rifter i underlivet, noe som kan gi dem ulike typer problemer i lang tid fremover. Heldigvis er tallet halvert de siste årene, bla pga at jodmødrene er blitt flinkere til å hjelpe kvinnen til å "holde igjen" under selve utdrivelsen, med et spesielt håndgrep. Allikevel er det ca 1500 kvinner som årlig opplever å få underlivet sitt skadet eller delvis ødelagt etter en fødsel. Det er mange, og veldig trasig for dem det gjelder.

http://www.abcnyheter.no/node/133066

Det er bra at det blir satt fokus på såkalte sfinkterskader og andre typer rifter og skader i fødselskanalen. Dette er et tema som har vært tabubelagt; kvinner syns ofte det til og med er pinlig og vanskelig å ta det opp med fastlegen sin på etterkontrollen.
Kvinner med slike skader kan ha problemer med å kontrollere både luft, avføring og urin. Dette er heldigvis sjelden, og ser man etter fødsel at skaden er alvorlig, så opereres kvinnen gjerne raskt.

Men det er nokså mange som sliter med stramme og ømme arr i lang tid etter fødsel, og er redde for å sette igang med sexlivet pga dette. De er også ofte usikre på hvordan de "ser ut" der nede, og om det har forandret seg veldig fra de ikke har født. Dette gjelder naturlig nok førstegangsfødende.
Ja, det er gjerne litt stramt i starten, og det kan være litt ømt å ha sex de første gangene, med for de fleste så går det over hvis de kommuniserer godt med mannen sin. Han kan også være nervøs "første gangen", og lure på hvordan dette skal gå!
Kvinner som fullammer er også gjerne litt tørre i skjeden, pga hormonelle forhold, noe som også kan gjøre det litt mindre behagelig å innlede sexlivet igjen. Det er da mulig å bruke glidemiddel eller lokal østrogenkrem i skjeden i en periode.

Det er viktig at vi leger tar opp disse temaene på 6-ukerskontrollen av kvinnen etter fødselen. På en ordentlig utført etterkontroll hører det med å snakke med barselkvinnen om fødselen, om det var noen komplikasjoner, prevensjonsalternativer, og det hører med å gi kvinnen råd om bekkenbunnsøvelser også.
I de nasjonale retningslinjene er det ikke klart anbefalt at man skal foreta en gynekologisk undersøkselse ved seksukerskontrollen, men jeg for min del spør alltid om kvinnen ønsker dette. Da er det en del, særlig førstegangsfødende, som ønsker at jeg tar en sjekk, inspeksjon, og ser etter at alt ser ok ut. Jeg føler nesten noen ganger at de venter på å få "grønt lys"av meg til å komme igang med sexlivet igjen, og er lettet når jeg forteller dem at det ser normalt ut:-)

Heldigvis blir de fleste helt fin igjen i underlivet etter en fødsel, selv om de fleste som har født kjenner til at man må jobbe litt mer for å holde muskulaturen stram, for å unngå "uhell" ved nysing, hopping eller latteranfall...;-)

Det er nesten rart at det er så mye tabu rundt dette temaet, når det er stadig mer åpenhet rundt underliv, sex, intimbarbering, tatovering og pearcing både her og der...
Bra er det uansett da, at temaet tas opp!

2 kommentarer:

  1. Syns det er flott at du som fagperson engasjerer deg i denne debatten, og jeg er helt enig i kommentaren din under saken på klikk.no om at vi må løfte tabuet, men unngå skremselspropaganda. Jeg er selv en del av statistikken, og har opplevd min del av ulike tilnærminger fra ulike sider i helsevesenet.

    For min del så skulle jeg ønske at det fantes et sikkerhetsnett som fanget meg opp underveis, både som gravid (når det ble et faktum at jeg bar på et svært stort barn, og i tillegg hadde la på meg svært mye hele veien), og også etter fødsel der jeg selv måtte jobbe meg igjennom fødselsdepresjon uten at dette ble fanget opp av helsevesen. Noe av det verste for meg var troen på at fødselen var "det absolutte bunnpunkt", og det faktum at det ikke engang var begynnelsen. Jeg mener ikke at man bør skremme, men ingen hadde engang fortalt meg at 1/3 kvinner hadde urinlekkasjeproblemer 3måneder etter fødsel. Jeg tror jeg hadde taklet nedturene bedre hvis sjokket ikke hadde vært så stort..

    Redselen for å oppleve det samme er med meg hver dag, nå som vi har blitt enige om å prøve på et nytt barn. For min egen del og for å skape større åpenhet har jeg begynt å blogge om temaet og fortelle min historie. Titt gjerne innom...

    SvarSlett
  2. Hei!
    Ramlet innom her helt tilfeldig!
    Ville bare tipse deg og leserne her inne, om at det finnes en interessegruppe for personer som lever med avføringslekkasje.
    Det er Nofus (Norsk forening for personer med urologiske sykdommer og inkontinens, som har denne gruppen)
    Les mer her:http://www.nofus.no/index.php?page=interessegrupper
    De har også mye informasjon om avføringslekkasje på sin nettside: http://www.nofus.no/index.php?page=syk-analinkontinens


    Flesteparten av de kvinnene som er medlem i A-inko har blitt skadet under fødsel og fått lekkasjeproblemer(urin og/eller avføring) pga dette.

    Tenkte det kunne være av interesse hvis du ikke har hørt om denne gruppen før. :-)

    SvarSlett