Barseltiden-viktige hvetebrødsdager for mor og barn...!

Jeg har akkurat kommet hjem fra Oslo, og to dager med møter i Helsedirektoratet, der barselomsorgen sto på plakaten.
Vi er en gruppe fagfolk og brukere som skal lage nye retningslinjer for barselomsorgen i Norge. Kjempespennende arbeid, og et veldig viktig felt.

Barseltiden er en helt unik tid, for en nybakt mor og barnet hennes, og også for en helt ny liten familie. I alle kulturer har man gjennom alle tider hatt ulike tradisjoner knyttet til barselperioden, som gjerne er definert som de første 6 ukene, eller 40 dagene etter fødselen.
"Alle" vet at mor er sliten og overveldet etter fødselen, og det har tradisjonelt vært lagt opp til at hun får hjelp og avlastning til både praktiske gjøremål og barnestell den første tiden, slik at hun får mulighet til å komme seg, komme igang med amming, og bli vant til den nye situasjonen på en rolig og gradvis måte.

Nå er det andre ting som gjelder, og her i landet, som en del andre steder, så er barseltiden blitt stadig mer hektisk og skviset, og tankegangen om at mor og barn trenger ro og støtte de første ukene blir stadig mindre "verdt", samtidig som økonomisk tankegang og rasjonaliseringer råder. 
Derfor kortes tiden på barselavdeling ned stadig mer, og mor og barn blir sendt hjem,-til hva...?

Den dagen det står et offentlig, kommunalt apparat og tar i mot den nybakte familien, med den omsorg, råd og hjelp som de trenger og fortjener den første tiden, så er det kanskje greit å dra tidlig hjem fra sykehuset. Men det er ikke greit, dersom alternativet er at de blir sittende alene med såre bryst, ømme sting og tusen spørsmål om stell av babyen sin. Det er nok ikke alle som har far hjemme, eller bestemødre som kan være der i dagevis.

Det å bære frem, og føde barn er en skikkelig flott samfunnsinnsats, i tillegg til en fantastisk personlig erfaring. Det bør jammen "honoreres", og det er helt urimelig at det skal ende opp som økonomisk regnestykke, der det om å gjøre å få ut mor og barn så fort som mulig.
Det er ikke sikkert dette er det mest lønnsomme for samfunnet som helhet på sikt...

En ting er sikkert; alle barselkvinner er forskjellige, men ingen er "maskiner". Det å føde og bli mor er helt naturlig og vanlig, men også helt spesielt og et krevende stykke arbeid både fysisk og psykisk. Det må vi få lov til å kjenne på, uten å oppleve at stoppeklokken går!