Livets valg, og uutholdelige letthet...

En del av Høyres kvinner har gått mot sitt eget parti denne uken,  og protestert mot at programkomiteen ønsker å stramme inn en del av abortloven. De mener at det etter 12 uker ikke skal være selvbestemt abort dersom det er tegn på alvorlig sykdom hos fosteret.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Hoyrekvinner-gjor-abortoppror-7139512.html

Denne diskusjonen og uenigheten illusterer hvilket vanskelig tema dette er. Og en ting er jeg ganske sikker på; det finnes ikke et riktig eller galt svar i denne sammenhengen.

Jeg sitter som fastlege oppe i disse vanskelige situasjonene og folks valg jevnlig, og det er svært krevende, for alle parter.
Men møter mennesker som gjerne har hatt store forventninger, håp og drømmer. Så kommer alvoret og realitetene som kastet over en, og man blir satt på prøvelser som det ikke går an å sette seg inn i for andre.
Jeg har skrevet flere blogger om temaet abort, som det går an å lese nedenfor:

http://lykkelig-som-liten.blogspot.no/2012/01/livets-uutholdelige-letthet.html

http://lykkelig-som-liten.blogspot.no/2011/10/abort-en-tabubelagt-rettighet.html

Høyre er ikke uenige med selv eller hverandre om retten til selvbestemt abort innen uke 12. Det er denne spesielle situasjonen etter uke 12, med foster som ikke har en dødelig sykdom, men som altså har "egenskaper" eller sykdom som innebærer alvorlig sykdom.
Programkomiteen mener dagens lov innebærer et økende "sorteringssamfunn" og at det diskriminerer dem som i dag har de lyter, kromosomfeil og sykdommer som gir grunnlag for abort.

Jeg har ikke noe klart svar på hva som er rett eller galt i denne vanskelige debatten. Mine møter med kvinner, og noen ganger med deres partnere, i en så ekstrem situasjon som det å vurdere abort er, er alltid krevende. Noen ønsker råd, andre har det klart når de kommer.
Det er også svært krevende å bli vurdert for en nemnd, en ekstra belastning for dem det gjelder, at andre skal sitte og vurdere og "dømme" hva som er riktig for ditt liv og din situasjon.

Men, noen retningslinjer og lover må man ha. Og hvor grensene skal gå, og hva grensene skal være, ja det er alltid en utfordring å finne.

Dette at vi skal ha rett til å bestemme selv, at det er kvinnens eget valg, osv, er et omkved vi hører stadig, og brukt i mange sammenhenger, også i helsevesenet.
Dette er gode og selvsagte rettigheter i et land som Norge. Abortloven har vært kjempet frem, og innebærer en viktig og grunneleggende rettighet for kvinner. Jeg forstår at mange reagerer på det foreslås endringer på denne.
Men,-noen ganger er det en stor byrde óg, å ha "rett" til å bestemme selv, og det gir en et stort ansvar og en tung bør å bære på. I dette tilfellet fordi det gjelder mer enn en selv.
Selvbestemmelse høres så "lett" ut, men i ekstremt tunge sutuasjoner og avgjørelser, tynger denne rettigheten.
Men det er noe vi må tåle å bære, dersom vi skal kreve selvbestemmelse i de fleste av livets sammenhenger.

Samfunnet endrer seg, og teknologiske nyvinninger og teknikker nødvendiggjør nye typer debatter og vurderinger.

Uansett hva som er riktig eller galt for den enkelte, så er jeg glad for at diskusjonen kommer opp i Høyre. Jeg har etterlyst mer debatt og fokus på det etiske aspektet, både i abortdiskusjonen, og i diskusjonen om hvorvidt Norge skal innføre en tidligultralyd for alle gravide i uke 12.
 Det er er å ta både temaet og kvinnene det gjelder, på alvor.