Gylne ord fra barnemunn...

"Mamma, er det slitsomt å være mor?"
Dette ble jeg spurt om i kveld, da jeg kom ned for å si godt natt til syvåringen min. Da hadde jeg hatt en liten pause oppe i stua siden jeg la minstemann, før hun var klar til legging og godnatt-sang.
På vei inn på rommet hennes kom det nok et lite sukk, som jeg knapt tenkte på selv, men som hun tydelig registrerte...:-)

Og jeg måtte jo innrømme at det kan være slitsomt å være mor ja, ikke minst om kvelden, da det går slag i slag med kveldsmat, tannpuss, lesing og natta-sang.

Men så er det slike små gyldne øyeblikk og gullkorn som gjør det så koselig og da:-)

Etiske dilemmaer, og en viktig diskusjon...

I går morges ble jeg intervjuet i NRK, og programmet "Mellom himmel og jord" :-)
Foranledningen var nok at jeg for noen uker siden hadde en kronikk i Adresseavisen som tok for seg de etiske dilemmaene med å gjennomføre ulike screeening-undersøkelser av foster, for å finne ut om de er disponert for alle mulige sykdommer og skavanker av ulik art.
Jeg har ingen fasitsvar på disse vanskelige spørsmålene. Jeg er bare opptatt av at vi skal tørre å kommunisere omkring alle dilemmaene som følger med den rivende utviklingen som vi er vitne til, ikke minst i den medisinske verden.
Den som vil, kan høre innslaget via linken nedenfor...

http://nettradio.nrk.no/default.php?&kanal=P2NoYW5uZWw9bnJrLXAxpHN0YXJ0PTIwMTEtMDUtMjJUMTAlM0EwNSUzQTAwpGVuZD0yMDExLTA1LTIyVDExJTNBMDAlM0EwMKR0aXRsZT1UV1ZzYkc5dElHaHBiVzFsYkNCdlp5QnFiM0prpGlubj0wpHV0PTCkYml0cmF0ZT0=

Konfirmasjon...

Da er helgen over, og vi er sliten men lykkelig etter en flott konfirmasjon her i huset.
Min "lille" store sønn er blitt stor, og det er utrolig som årene går...
Konfirmasjon er ikke bare en stor dag for hovedpersonen, men jammen også for foreldrene; det gir en gylden anledning til å stoppe opp litt, og dvele over årene som har gått siden poden ble født.
I en travel hverdag så har dagene en tendens til å gå i ett, og før man vet ordet av det, så har ett år gått, så to, så er barna plutselig blitt store-
Jeg har gått gjennom hundrevis av bilder, og det er både artig og vemodig å kikke på; det er så mange små detaljer og milepæler man har glemt.

Nå er helgen over, og det skal bli godt å lene seg litt mer tilbake, uten tusen ting som må gjøres før en slik stor merkedag;-)

Slipp kontrollen..!

I går hadde jeg tre ulike høygravide damer til svangerskapskontroll. Alle hadde mindre enn 1 uke til termin, og var selvfølgelig både sliten, spente og forventningsfulle.

Det er så trivelig og artig å jobbe med disse kvinnene, som er midt i en av livets mest spennende faser. Dét å gå med sprekkferdig mage, å vente på at babyen melder sin ankomst er et møte med det ukontrollerbare. En hendelse i livet som det faktisk ikke går an å bestemme, tidfeste eller putte inn i en overfylt almanakk.
Det er nettopp det som er så fantastisk, men samtidig og så frustrerende for mange av dagens moderne kvinner.
Midt i et liv der vi planlegger våre egne, barnas og omgivelsenes hverdag ned til minste detalj, så har vi altså denne unike fødselsprosessen, som starter når vi minst venter det, og varer så lenge den gjør... Vi må bare bli med på det, å la det stå til!

 Jeg har et motto som jeg bruker å si til alle fødedamene mine:
"Du skal SLIPPE KONTROLLEN!"

Det er forskjell på å SLIPPE og å MISTE kontrollen, og det er nettopp dette det er så viktig å få til, for å få en god fødselsopplevelse.
Mange tror at de blir gal eller sprø under en fødsel, og andre syns det virker skremmende å tenke på de store smertene og alt det de kan komme til å si eller gjøre med andre til stede, når smertene og riene er på det verste.
 Det er da det er fint å kunne snakke litt med dem om det, og gjerne også partneren, at under en fødsel, så vil de oppleve hverandre på en helt annen måte enn de noen gang har gjort, og at det er normalt.

Jeg tror vi har veldig godt av å slippe kontrollen litt ellers også, og gi oss ut på utfordringer vi ikke har turt før. Det er veldig trygt, og godt, å bli værende på den stien vi har tråkket opp, da vet vi mer hva som venter oss, og forventes av oss.
Men; vi vil nok gå glipp av mange nye og fine opplevelser også, som bare kan få ved å begi oss ut på utrygg grunn innimellom:-)

Gullkorn fra barnemunn...

Det er helt utrolig hva man kan høre fra barn, og det er vel verdt å dvele litt ved noen av gullkornene som småtassene kommer med innimellom;-)
Sev om det de sier noen ganger kan høres litt "barnslig" og primitivt ut, så er det ofte nokså finurlig og logisk, ut fra deres lille verden.
Vi har en liten tass her i huset, som har sine betraktninger og formuleringer, iallefall. Det er viktig å ikke le av dem, for da blir de gjerne nokså snurt og lei seg, men jeg må innrømme at vi humrer litt i skjegget en gang i blant.
Det er vanskelig å gjengi slikt, for det blir gjerne ikke like artig som da det kom ut av munnen på dem, spontant.
Men for  min egen del, så jeg ikke skal glemme det, så gjengir jeg noen få her:-)

*Hørt under øving på nasjonalsangen i barnehagen: "Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem. Urettferdig over vannet...."


*"Det var ikke i går eller i forgårs, pappa, det var i tredjegårs eller fjerdegårs..."

*Pappaen prøvde å få ham til å spise poteter og gulrot i går, og argumenterte med at "du må spise gulrot så du blir stor. For du vil vel bli stor og sterk?" "Ja, men ikke ennå!"...


Ja, ja, man blir svar skyldig noen ganger, og vi må ta en liten tankepause før vi kommer med neste velvalgte argument og gode råd...;-)

Likestillings-ironien...

Jeg har i dag lest intervjuet med Audun Lysbakken om fedrekvoten, som blir utvidet fra 1 juli. Og jeg blir like provosert hver eneste gang jeg ser og hører fra ham om dette temaet!

http://www.dagbladet.no/2011/05/11/tema/klikk/foreldre/helse/16507053/

Fra 1 juli er det altså FAR som har lengre lovfestet fødselspermisjon enn MOR. Slå den!
Far får da 12 uker lovbestemt rett på permisjon, som bare tilfaller ham, mens mor har rett på 3 uker før fødsel, og de første 6 ukene etter fødsel.

For ordens skyld så kalles de første 6 ukene etter fødsel barsel, og vi medisinere regner da kvinnen som nyfødt og i en fase med store omveltninger både fysisk og psykisk. Etter at disse 6 ukene er over har altså mor INGEN lovfestet rett på uker sammen med barnet sitt, som hun garantert kan få beholde.

I mitt hode og i min verden så er denne nye regelen helt høl i hue, og et hån mot fødende kvinner og nybakte mødre. Det er fullstending misforstått likestilling, sågar er det en omvendt likestilling!

Selvsagt vil de fleste kvinner få muligheten til å være hjemme en del måneder etter fødselen, men dette er virkelig en prinsippsak, og bare det at denne nye regelen har fått lov til å trå i verk, er virkelig urovekkende, mener jeg.

Dette vil i praksis medføre at mange kvinner vil kjenne på presset etter å påberope seg "retten" til å være hjemme med barnet sitt så lenge de kjenner behovet for det. Det finnes ingen matematisk formel for å regne ut hvor lenge en barselkvinne "trenger" å være hjemme med sitt barn, det er også vanskelig å vise til tørre forskningsresultater på hva som er det beste for mor og barn, når det gjelder parametre som tilknytning, samspill, amming osv. Alle "feminine" og "myke" argumenter som morsbinding, mors behov for å komme seg etter fødsel og det at det trolig er mor som er den viktigste omsorgspersonen for babyen det første året, de blir bare føyset bort av Lysbakken og hans likesinnede.
Også amming klarer de å gjøre til en bagatellmessig sak, som egentlig er bare til bry for disse fedrekvote-forkjemperene.
Her er det FAR som gjelder, og far har like mye rett til å være hjemme med babyen som mor, basta bom.

Vi kvinner og mødre burde egentlig ikke finne oss i dette, og ved at dette får innpass i norsk lovgivning er det et tilbakeslag for kvinner og våre rettigheter!

Tom og full i hodet....

Nå er det litt vel mye å gjøre... Fullt opp med konfirmasjonsforberedelser, ditt og datt, og jeg har knapt tid til å sitte med og tenke en tanke helt ut.
Typisk da er at kreativiteten på skrivefronten blir helt borte! Når jeg har det travelt, så blir blogging en skikkelig salderingspost, og det syns jeg er dumt, for det er egentlig så godt å få ut ting ved å skrive:-)

Jeg satser på at " Alt blir så meget bedre" om et par uker, da er gutten konfirmert, og jeg kan senke skuldrene litt igjen.

Sist helg var vi i Danmark på konfirmasjon, og i den anledning fikk vi igjen noen kveldsturer på stranden i Sæby, like ved Frederikshavn.
Dette området har verdens vakreste lys, og jeg må bare dele noen av bildene med dere!