Salmer til trøst...

Hverdagen lister seg på oss, og etterhvert er det stadig flere allminnelige sysler som fyller dagene våre, etter 220711.

Slik er det, og slik skal det være.

Likevel er stillhet en god ting, jeg liker stillhet, og jeg liker stunder for meg selv.
I går kveld var jeg med på en stille vandring mot pilgrimsstedet Nidarosdomen, sammen med hundrevis av andre mennesker. Noen hadde gått langt, flere uker, for å komme til målet. Andre hadde gått kort. For alle var det samme mål; Olavsvaka i Nidarosdomen, en messe som går over midnatt natt til Olsok, den 29 juli.

Det gjør inntrykk når en stor flokk vandrer mot en fakkelopplyst domkirke, stille og rolig. I år var det ekstra sterkt, og stemningen bar tydelig preg av den sorgen vi alle kjenner i hjertene våre.

I dag fant jeg en CD jeg har hatt liggende, med salmer som er valgt ut av kronprinsesse Mette-Marit. Jeg deler hennes "oppdagelse" av salmer, og syns mange av disse tekstene rommer mye livsvisdom og tanker som er universelle og tidløse, uavhengig av grad av religiøsitet.
Til slutt på CD-en leser Mette-Marit den 2000 år gamle teksten "Alt har sin tid", som jeg syns har en spesiell mening i disse dager.

ALT HAR SIN TID

Alt har sin faste tid

Alt som skjer under himmelen har sin tid

En tid til å fødes, en til å dø

En tid til å plante, en til å rykke opp

En tid til å gråte, en til å le

En tid til å sørge, en tid til å danse

En tid til å ta i favn, en til å la det være

En tid til å lete, en til å miste

Alt skapte han vakkert i sin tid

Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter

Jeg skjønte at alt Gud gjør varer til evig tid

Ingen kan legge noe til, og ingen kan trekke noe fra

(Fra Forkynneren 3)

 

Norge gråter...

De fleste ord er sagt, tårer er grått, mange følelser har gått gjennom oss; sjokk, vantro,redsel, frykt, sinne...
Mange spørsmål er blitt stilt, og barna har spurt og spurt om hvorfor en slem og vond mann kunne gjøre noe slikt, her i lille trygge Norge-
Barn, som alltid har sovnet som en sten på puten etter et eventyr og godnatt-sang, har etter den forferdelige fredagen ikke turt å ligge alene på rommet, og har ikke turt å stole på at den vonde mannen virkelig er fanget og sitter i fengsel.

Han har tatt fra Norge uskylden, og han har laget en ny hverdag også for barna våre.
Men tiden leger alle sår, og til tross for et arr i Norges hjerte, så skal vi klare oss gjennom dette.

Vi får så lyst til å gjøre noe, etter en slik hendelse, og blomsterhavet og lystenningen de siste dagene viser dette så godt; både store og små, fremmede og kjente, får på et vis utløp for sine følelser ved å utføre disse handlingene, sammen med andre eller for seg selv.

La oss håpe at alle blomstene og lysene er tegn på at vi klarer å holde sammen som mennesker og land etter denne katastrofen, og at vi er blitt bevisst på at dette er viktig både i den rolige trygge hverdagen, og i krisesituasjoner som dette-

En verden av fantasi og drømmer...

Hvilke barn er det ikke som drømmer eller har drømt om Disneyland; selve symbolet på fornøyelser, prinsesser, eventyr og drømmer?
I over 60 år har "Disney" vært et symbol og en merkevare for store og små over hele kloden, og noe av det mest "amerikanske" man kan tenke seg. Her har man alt hva små hjerter begjærer; vakre prinsesser, helter og eventyrfigurer, med noen "slemme" innimellom, som alltid taper i kampen mot de rettskafne og snille.

Og selve Disneyland er bygget opp genialt, helt fra man ankommer til man vandrer rundt i parken, på de ulike attraksjonene eller alle andre tingene man kan se og gjøre der. Og det lyser kjøp kjøp overalt! Butikker med Disney-kosedyr, klær og alle mulige og umulige effekter som ser ut som Mikke Mus, Askepott eller Toy Storyfigurer; slik at man halve dagen går rundt og sier NEI til ungene, som selvsagt har lyst å kjøpe alt de ser. Og de vet å ta seg betalt! For taksameteret begynner å løpe så snart man bare nærmer seg Disneyland, og halve feriebudsjettet er brent i lommen før man har kommet seg ut av de "magiske" portene...

Og-det er ikke bare barnas øyne som funkler, når Disney-paraden kommer forbi et par ganger om dagen; der alle prinsessene, Ole Brum, Minnie Mus eller Peter Pan kommer forbi i en stor og glamorøs prosesjon, med dundrende "hjernevask"-musikk på høytaleren. Neida, det er like mange voksne, både mødre og fedre, som står fascinert og betrakter sine favortittfigurer fra barndommen. Figurer fra ulike fortellinger og eventyr som laget en "rosa" fantasiverden for mange av oss i en kanskje ellers svært så allminnelig hverdag.
Ja, jammen tror jeg Disney helt bevisst spiller på foreldrenes (mødrenes...?) følelsesregister, for jeg tror mange av prinsessekjolene og kosedyrene i plysj kjøpes like mye pga foreldrenes tilfredsstillelse. Je g kjenner meg forsåvidt igjen i det...;-)Det er iallefall også forbausende mange velvoksne mennesker som går rundt med fleecegensere og t-skjorter med Mikke Mus på brystet; ikke vet jeg hvor mye de får brukt det når de kommer hjem...?

Men, det er nå fint da, og man forstår fascinasjonen, og at tusener etter tusener, fra alle verdens hjørner, besøker Disneyland daglig.

Men, det er jammen helt greit at vi er ferdig med våre to dager der for denne gang. Vi føler oss absolutt i familie med alle de andre foreldrene som ser nokså dratt og slitne ut på slike fornøyelsesparker rundt omkring.
Jeg tror faktisk barna syns det er helt greit; de har visst fått sin dose Disney også....;-)

Barn+vann=sant...!

Ingen ting er som å høre glade barn, der latteren triller ut som erter av en sekk, eller gleden lyser ut av øynene på et barnefjes.
En av de gangene at mine barn hviner av glede og latter, er nå vi har et basseng i nærheten! Jeg må innrømme at bassengliv hjemme i Trondheim ikke blir fór ofte, for jeg ser ikke helt sjarmen med å være sild i tønne i en svømmehall. Så mine små klager stadig over at vi er ALT for sjelden på bading.

Her i Frankrike har ungene kommet til Paradis, med basseng utenfor døra på sommerhuset, og de får snart svømmehud og -føtter:-)

Og så er det godt å se at de blir trygge i vann, og at svømmeferdighetene blir bedre dag for dag.
Akkurat dét må jo vi foreldre i Norge ta ansvar for selv; med det skandaløst dårlige tilbudet som norsk skole tilbyr barna når det gjelder svømmeundervisning, så er vi nødt til å lære barna svømmedyktighet selv.
Her må de skjerpe seg!

Men enn så lenge, så koser vi oss med deilig varmt badevann, utendørs:-)

Et sært lite fjelland..!

I går gikk turen til det lille miniputtlandet Andorra, som ligger gjemt midt inne i fjellkjeden Pyrineene.
Det var ikke stort vi hadde hørt om dette lille riket midt i fjelheimen, men vi tenkte det var artig å få med seg et nytt land;-)
Så i løpet av gårdagen var vi i både Frankrike, Andorra og Spania.

Andorra ligger skikkelig innklemt inne i Pyrineene, og vi var oppe i 2400 meters høyde for å komme oss dit.
Man kan da lett se for seg rene fjellidyllen når man kommer frem, men nei da; Andorra er nå mest kjent som et tax-freeparadis, dit folk kommer for å kjøpe billig tobakk, alkohol, og alle mulig andre varer.
Jeg må innrømme at jeg fikk litt "Las Vegas-feeling" når vi kom over en fjellovergang, og neon-lys og høye hus med glorete butikkfasader var det som møtte oss.

Her livnærer de fleste av de knapt 70000 menneskene seg nå på turisme og butikk. Over halvparten av landets landbruksareal er faktisk dekket med tobakksplanter...! Dette selges igjen til bl.a. USA for laging av sigaretter. Det var et selsomt syn å se tobakksplantene som sto tett i tett på åkrene, samtidig med at store plakater med bilde av Camel og Marlboro, med den påbudte teksten "Smoking kills" lyste mot oss langs veien...

På restauranter og i butikker var det en salig blanding av spansk, catalansk og fransk, og litt engelsk, slik som befolkningen. Maten likeså; man kunne få både paella, tapas og gåselever i samme måltid om man ønsket det.

Det er fascinerende å oppleve kontrakstene her i sør-Frankrike, der vi starter turen ved Middelhavet, med palmer og stekende varme, og i løpet av et par timer klatrer opp i høyder lik Galdhøpiggen; passerer skianlegg som er i full sving om vinteren; og så kommer til denne lilleputtstaten som virkelig er noe for seg selv.

Det er ikke rart ungene begynner å bli forvirret, og lurer på hvilket land vi er i i dag...;-)

"Barnediskriminering"...?

Paris; vakkert og storslått.
Men jammen dyrt, og innimellom arrogant også...

Vi har fartet rundt i hovedstaden i to dager, og både små og store føtter har fått kjørt seg!
Til tross for metrokort og bussrundtur, så blir det mange skritt å gå, og lange køer å vente i. Men det er alltids noe fint og flott og se og ta seg til.

Men herregud så arrogant franskmenn kan være! Da vi skulle finne oss en resturant forleden kveld, var vi fornøyd da vi fant Hippotamus, en fransk familierestaurant-kjede. Men det ble fort en skuffelse; da han så hvor stor familie vi hadde, fikk vi blankt avslag i døra!

"No, no" sa han, de hadde ikke plass. Men to minutter etterpå kom det en familie med to barn; de ble raskt anvist til et bord, og enda så vi flere ledige bord.

Da ble "tigermor" sinna og irritert, og jeg spurte hvorfor iallverden vi ikke fikk komme inn, vi kunne gjerne sitte på to forskjellige bord. "No no", med et oppgitt og indignert blikk, de hadde ikke plass til så stor familie, og han begynte å jage meg ut, og kjefte og si at "der er metroen, kom deg ut!"

Det er sjelden vi opplever å bli diskriminert. Mange opplever desverre det daglig, og det må være fælt.

Denne gangen var de helt tydelig, og det var veldig ubehagelig følelse, bare fordi vi var mange i en familie.

Ja, ja, det ordnet seg til slutt, da vi fant en koselig italiensk restaurant. Ungene fikk pizza, og alle var fornøyde...:-)

Europas hjerte...:-)

Da er den store Europa-turneen godt igang! 70 mil på Autobahn etter Kielfergen gikk faktisk som en lek, med bilen full av unger. Kunsten er å forberede dem på hva som venter, ca tidspunkt for når vi kommer frem, og å friste med en is eller lignende når vi stopper, hvis de er greie...! OG-ikke minst, ALLE må tisse før vi kjører videre, og ingen egne drikkeflasker i bilen!
Diktatorisk feriestil...? Neida; men unger like forutsigbarhet de, og hvis vi paser på  å kose oss når vi kommer frem, så går transportetappene utrolig fint.
Og det er heller ikke lurt med snop eller andre ting i bilen heller, som øker riskoen for kvalme barn.
Vi har heller ikke lagt opp til sllike lange bilturer hver dag, da hadde det fort blitt veldig surt.

Og så er kunsten å finne på ting som alle syns er artig da... Det er ikke lett, med så mange aldre og folk, men "alle må få", og en slik tur er virkelig en prøve på å godta at andre har lyst til noe annet en en selv.

I går kveld kom vi frem til Europas, eller rettere sagt EUs navle, Brussels navle.
Og tenkt; i flate Belgia så er faktisk Brussel en kupert by!
Og så nydelig sentrum da, med Grand Place med sine vakre bygninger fra før 1800.
Ungene ble faktisk også fascinert av den lille statuen Manneken Pis, den lille gutten som står og tisser. Ikke stor eller imponerende statue, men japanere, nordmenn og amerikanere sto i kø for å ta bilde den verdensberømte lille ststuen, der fontenen består av vann som kommer ut av tissen til denne lille fyren;-)

I dag går turen forbi slagmarken Waterloo, der Napoleon tapte slaget med samme navn, mot Wellington, og nesten 50 000 mann ble drept i løpet av ett døgn...!

Så til vakre Frankrike og Paris:-) :-) :-)