He ain´t heavy, he´s my brother...

Noen ganger setter sanger seg PANG i kroppen. Man kjenner sterke følelser både i kropp og hode, og blir beveget og rørt.
Musikk gir oss sterke følelser, og det kan vekke minner og opplevelser, som er både gode og vonde.

En gang var jeg på et møte med en psykiater, som fortalte om traumer og vansker av ulike slag, og hvordan mennesker takler disse på så ulike måter.
Dette var en spesiell foredragsholder, og han avsluttet med å synge den kjente sangen som the Hollies gjorde kjent på 60-tallet; "He ain´t heavy, he´s my brother".
Før han satte seg ved pianoet for å synge og spille sangen, fortalte han sin versjon av hvordan denne sangen ble til. Dette grep meg veldig sterkt, og gjør det hver gang jeg hører sangen.

Denne versjonen går ut det som en Vietnam-veteran fortalte om en opplevelse fra Vietnamkrigen. Han var på oppdrag ved en landsby, da det kom gående en gutt langs veikanten, med en yngre død gutt på skuldrene.
Den amerikanske soldaten spurte gutten om det ikke var for tungt for ham å bære den andre, hvorpå gutten svarte "han er ikke tung, han er broren min...".

Jeg må si at dette er veldig sterkt, og om det er en vandrehistorie eller ei, så sier det så mye, føler jeg.

Noen ganger er det ikke snakk om hva man må gjennom, eller spørsmål om hvordan man kommer gjennom det, det må gjøres, og man må bare gjennom det.

For dem som møter motgang i livet eller kommer ut for store livskriser, så kan det se helt mørkt ut, og man forstår ikke hvordan man skal komme seg gjennom vanskene. Når vi hører om noen som blir utsatt for tragedier, tap eller andre kriser, så sier vi gjerne ting som "jeg forstår ikke hvordan det går an å komme seg gjennom noe slikt", eller "hvordan skal de klare å leve normalt etter dette?".
Saken er at man har ikke noe valg...! Står man midt i en krise i livet, så har man ikke valg, man må bare prøve å karre seg videre, om enn etter noe tid, med lammende sjokk og sorg.

Og det utrolige er at de aller fleste av oss har disse reservene til å kjempe oss videre, og å mobilisere krefter når vi må, og vi ikke har noe valg eller alternativ. Hvor disse kreftene kommer fra, er ikke godt å si, men det er godt å vite at de er der...!

Det er akkurat dette denne vakre sangen handler om. Noen ganger er det ikke spørsmål om vi klarer noe, det må bare klares:-)

Her er to vakre versjoner; med the Hollies, og med Heine Totland, som har sunget den inn ved flere anledninger, og tolker den nydelig syns jeg:


http://www.youtube.com/watch?v=C1KtScrqtbc&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=KEyqeTdMeJM


"He Ain't Heavy, He's My Brother"

The road is long, with many a winding turn
That leads us to who knows where, who knows where
But I'm strong, strong enough to carry him
He ain't heavy - he's my brother

So on we go, his welfare is my concern
No burden is he to bare, we'll get there
For I know he would not encumber me
He ain't heavy - he's my brother

If I'm laden at all, I'm laden with sadness
That everyone's heart isn't filled with gladness of love for one another
It's a long long road from which there is no return
While we're on our way to there, why not share
And the load, it doesn't weigh me down at all
He ain't heavy - he's my brother
He ain't heavy - he's my brother, he's my brother, he's my brother 

Stress gir jente...?

Forleden ble jeg intervjuet om et litt sært fenomen, som det nylig har kommet forskningsresultater på fra England, nemlig at stress kan gi flere jentefostre!

http://www.abcnyheter.no/livet/2012/02/01/stress-kan-gi-jentebabyer

Det høres umiddelbart ut som en noe sær forskning, og det er jo heller ikke store resultatene de har å komme med.
Men slike "nyheter" er gjerne populære, og den sto på fremsiden på Startsiden i dag.
Og, som det står i artikkelen, så finner man altså en liten overvekt av jentefostre i forhold til forventet, hos kvinner som hadde økt forekomst av såkalte stresshormoner i kroppen før svangerskapet startet.

Kjønn på babyer er et evig diskusjonstema, ikke sant? Man har lett for å spørre om kjønnet når man ser noen med stor mage, og det er vel ikke til å komme fra at mange av oss har hatt våre tanker om hva vi "ønsker" oss når vi har gått gravide, selv om dette ikke har vært så stooor sak. Iallefall ikke så stor og vesentlig som i en del andre kulturer...

En litt eksentrisk forskning, altså, som kanskje ikke er av det aller vesentligste slaget. Men det fenger nok en del allikvel.

En annerledes dag på jobben...;-)

I dag hadde jeg en litt annerledes start på arbeidsuka. Da fikk jeg besøk av Selda i Newton på NRK:-)

Selda har en serie i Newton der hun lurer på alt mulig rart, og i dag lurte hun på om man kan bli syk av å sitte i trekken!

Det er mye rart man går og lurer på egentlig, og mange ting er liksom "bare sånn", uten at vi egentlig har tenkt gjennom om dette virkelig stemmer.

Selda er kjempeflink foran TV-en, og det var kjempeartig å jobbe med henne:-)

Hva vi fant ut om trekk, og hva jeg svarte henne, det får dere se på NRK 1 den 12 februar...;-)

Vakker iskunst...:-)

Det enkle er ofte det beste!
Her i huset har vi pyntet utendørs, og det med frosset vann med konditorfarge oppi:-)

Jeg og åtteåringen har hatt et todagersprosjekt, der vi fylte isbokser, melkekartonger og soddspann med farget vann, og satte ut på verandaen.
I går kveld danderte vi de fine isblokkene, og det ble veldig fint til kvelds, med telys inni.

Vakkert, ikke sant?

Dere kan ellers lese litt mer om dette i linken nedenfor, der "Aktiviteter for barn", også har noen gode tips:-)

http://aktiviteterforbarn.no/artikkel/lag-isskulptur

En dag uten strøm i barnehagen...

I dag har de hatt "Strømløs dag" i barnehagen til minstemann.
Han var svært så forventningsfull da vi ankom barnehagen, og spent på å ha en dag der de bare skulle ha talglys og ikke bruke elektriske apparater eller duppeditter.

Det var helt rart å komme dit og levere ham i dag. Det rådet en egen stillhet, og både barn og voksne pratet og beveget seg mer stillferdig enn til vanlig. Det er tydelig at det gjorde noe med dem at alle lys var slukket og at det var noe annet enn vanlig.

Denne dagen lages det ikke mat på komfyren, ingen CD-er settes på, og koppene vaskes for hånd.


Jeg syns det er flott at ungene blir bevisstgjort det med elektrisitet, og hva det gir oss av komfort og behagelighet. Det er jo så fort å ta dette helt for gitt, og man aner gjerne ikke hvor denne elektrisiteten kommer fra, og at den faktisk koster penger, og krever naturressurser.

Noe av det poden vår lurte på var hvorfor det kom vann fra springen, når det var strømløs dag... Etter en liten forklaring på hvor vannet kommer fra, så lærte han litt mer om det også;-)

Når angsten tar deg...

I dag har jeg hatt undervisning med legestudentene, og temaet var hyperventilering. 
De fikk i oppgave å fremkalle såkalt alkalose på seg seg selv, dvs at de skulle hyperventilere i 2 minutter, og så kjenne på hvordan det føltes på kroppen.

Poenget er at slik overdreven pusting medfører at kroppen får et underskudd på CO2, og kroppens pH-verdi kommer i ubalanse.

Jeg husker hvordan jeg og venninnene drev denne formen for "lek" da vi var 10-12 år, og pustet oss svimle og halvt bevisstløse..., sært!

Men i dag var det alvor, og studentgjengen pustet i vei, med meg som veileder.

 

Det var interessant å høre hvordan de beskrev symptomer som jeg hører om daglig i praksisen min som allmennlege; svimmelhet, hodepine, økt puls og varmefølelse.

Angst, hyperventilasjon og panikkangst er svært vanlige lidelser, og mange opplever dette. Mange kommer til oss fordi de er redde for å være alvorlig syke med hjerteproblemer eller hjerneslag.

 Det rare er at anfallet kan komme som lyn fra klar himmel, iallefall opplever noen at det kommer helt plutselig. Det kan da oppleves som veldig skremmende å få pustebesvær, svimmelhet og en følelse av at hjertet raser i vei.

 Noen kjenner at et panikkanfall kommer mer snikende, f.eks når de skal snakke i en forsamling, eller utsettes for noe de gruer seg til.

Det er ikke uvanlig at slike anfall kommer flere ganger, og det kan oppleves svært skremmende.

Hvis man oppsøker lege, så kan vi ofte kjenne igjen symptomene, og berolige folk om at det ikke er noe farlig på ferde. Det er viktig å få hjelp og grundig informasjon om panikkangst, noe som er med å hjelpe folk på veien til å bli kvitt plagene.

Som regel er det en bakenforliggende årsak til at man får slike angstanfall. For det er jo en slags angst dette er, selv om mange ikke er helt fortrolige med det. Det kan være bekymringer som ligger og lurer langt bak i bevisstheten, redsel for enkelte situasjoner, vonde livshendelser og mye annet.

Faktisk så blir minst en av ti nordmenn rammet av angst i løpet av livet, så dette er ikke en sjelden og sær plage.

De vanligste symptomene på panikkanfall og hyperventilering er:

Hjertebank

Pustevansker

Svimmelhet

Skjelvinger og sitringer

Svette og hetetokter

Nummenhet i fingre og lepper bl.a.

Følelse av å miste bevisstheten og kontrollen

Redsel

Kanskje kjenner noen seg igjen i dette?

Da skal man ikke være redd for å gå til legen sin og ta en prat. Ofte så kan vi stille diagnosen uten å ta særlig med ekstra prøver, men tar selvfølgelig hjerteprøver, blodtrykk og andre prøver hvis vi mistenker noe mer alvorlig.

 Men, får man seg en god prat og en grundig forklaring, så lærer mange seg å puste rolig neste gang, eller puste inn i en pose en liten stund, og si til seg selv at dette ikke farlig, og at det går over:-)

 

Influensa eller bare forkjølelse...?

Jeg har vært intervjuet av Klikk.no  om  et svært aktuelt tema, nemlig vinterlidelser som influensa og forkjølelse.
Det er viktig å vite litt om hva som er hva, og når man evt bør oppsøke lege.

Resten kan dere lese her:


http://www.klikk.no/helse/sykdom/article727539.ece