En julekalender uten like...

Jeg har registrert at både Facebook og nettet forøvrig florerer av "Julekalendre" som vi vel helst skal følge, og ta del i.
I tillegg er det julekalendre i alle fasonger og prisklasser i alle hjem vil jeg tro.

Jeg har generelt litt vanskelig for å "følge" slike kalendre, og andre typer konkurranser og opplegg som krever at jeg skal følge med og holde tritt jevnlig, ja daglig i denne tiden.

Men så er jeg så heldig å ha en liten frøken som elsker å klippe, lime og ikke minst skrive og filosofere.
Og i år har hun bestemt seg for å lage kalender til mamma, og gjett om jeg blir glad for det!

Alle "lukene" består av papir, pakker og innpakkede "hemmeligheter", som er tapet rett på veggen...;-)
Det blir faktisk rent så dekorativt, og det er spennende å se hva hun har funnet på fra dag til dag!

I dag var det et fint dikt; og hvem vet hva hun har funnet på til mamma i morgen...?


Jul Jul snøen daler ned på bakken
å nå vil jeg åpne julepakken!
Jule Jul julegavene så fine!
Tenk at noen av dem er mine!
Jull Jul Juletre snøendaler stille ned

Når kulda setter inn...

Jeg ser at media kommer med den ene og den andre artikkelen med mer eller mindre gode råd om kulden og hva vi skal ha på ungene våre og oss selv, både av klær og på huden.

Dette har jeg faktisk satt meg en del inn i, både fordi jeg er lege, men også fordi firmaet vårt, Lykkelig som liten, selger Barnehagekrem, en allværskrem som er god i kulden.

Jeg skrev en blogg om dette sist vinter, og har vært intervjuet om dette før.
Så jeg linker simpelthen til  denne bloggen, så kan dere få litt tips!

Men hovedbudskapet er:

Det er IKKE farlig at en såkalt kuldekrem innholder litt vann!!
Dette er en myte som har fått arbeidet seg inn, og som det til  og med er mange leger som går ut med.
Det er gjort lite forskning på dette, men det som er gjort viser at de som fikk på seg vannfri salve, og gikk ut i kulden faktisk fikk MER frostskader enn dem som brukte krem med vann.
Dette fordi huden blir "lurt" til å tro at det er varmere enn det er, og at vannfri salve kan legge seg som en hinne og svetten under kan fryse.

Les bloggen min, og bli forhåpentligvis litt klokere;-)

Et annet budskap er at det viktigste er å KLE SEG GODT, og HA PÅ UNGENE BRA MED KLÆR, også på hodet og i ansiktet!

http://lykkelig-som-liten.blogspot.no/2011/11/klar-for-kulden.html


Og et tredje budskap er: Prøv allltid en liten flekk eller område på huden før du smør hele ungen eller deg selv med nye hudprodukter. Dette gjelder naturprodukter like mye som vanlige produkter.
Det er alltids noen som reagerer på nye ting, uansett hvor "naturlige" de er.

Klesberg med flau smak...

Som så mange ganger før, har skolen også denne uken laget et "hittegods-bord" utenfor klasserommet til barna.
Vanligvis går man forbi bokser og dunker med gjenglemte klær til daglig i garderoben til ungene når man henter og bringer, men som så mange andre foreldre, så er disse kleshaugene noe jeg bare registrerer i sidesynet, og går forbi.

Men denne uken har altså skolen tatt affære, og lagt alle klær, sko, luer og hansker utover noen bord, i håp om at noen gidder og ønsker å se etter om noe av dette faktisk tilhører SINE barn...! Det var flere bord, med varer av alle slag og størrelser.

Og jeg må innrømme at disse mengdene av fine og til dels dyre og nye klær og utstyr, som bare ligger der henslengt og tilsynelatende ikke savnet eller etterlyst,- gjør meg både betenkt og litt kvalm.
Det er helt utrolig at vi har så mye av alt og god råd at vi faktisk ikke etterspør boblejakker, vintersko og utebukser, som i enkelte tilfeller er av merker som koster mangfoldige hundrelapper...

Én ting er at ungene er tildels distré og rotete i både den ene og andre alderen. Men en viss oppdragelse er det mulig å gi dem på at man faktisk skal ta vare på tingene sine, og bli lært at alt koster penger.
Men at vi voksne er så utrolig sløve til å følge opp dette, er bare trist. Vi, inkludert meg selv, glemmer gjerne å merke tøyet til barna. Men det ligger ikke bare der. Vi kjøper og vi kjøper, og det tyter ut med ting og tang i hyller og skuffer hjemme også, og vi merker knapt at den svarte vinterbuksa eller lua er borte...

Tenk hvor store verdier og mye penger det er som ligger "saltet"på skoler, idrettshaller og andre steder, og som aldri blir etterlyst eller i det hele tatt savnet.

Jeg fant selv et vottepar til en av barna i klesdungen i går. Det ligger sikkert mer...
Jeg blir skikkelig irritert på barna for at de ikke tar bedre vare på utstyret sitt, og husker på å ta med hjem det de bringer til skolen eller treningshallen.

Men aller mest blir jeg ergelig på meg selv, og skamfull, fordi jeg er med på å bidra til denne vanvittige overfloden og forbruket.
Så jeg utfordrer herved meg selv, og alle som leser dette, til å skjerpe seg og ta en titt i "gjenglemt-dunken"
nå og da,-vanskeligere er det ikke;-)

Dyr kos å ha dyr...

Jeg har blitt katteeier! For et par måneder siden fikk familien en ny medlem, lille Bacchus. En ekte bygdekatt fra hjembygda Surnadal, uten stamtavle, og helt gratis.
Men du verden så verdifull han er blitt på alle mulig måter for alle her i familien, og nå kan ingen tenke oss et liv uten denne lille kattepusen, som selvsagt er verdens fiiineste katt...!

Jeg ler litt av meg selv, så tussete jeg har blitt, og går rundt og kaller meg selv "mamma" til denne katta. Har prøvd meg på "pss pss-kom til matmor", men det funker liksom ikke...
Som enhver annen baby, så er Bacchus det naturlige midtpunktet, og han blir slept og løftet rundt overalt, og godtar heldigvis det meste, også fra husets lillebror på seks, som løfter katten rundt på ymse måter.

Både jeg om min kjære har vokst opp med katt i huset, så vi har en viss peiling på kattehold.
Eller det vil si kattehold á la en mannsalder siden... For det har visst skjedd en revolusjon i denne bransjen, eller i hva det innebærer å ha et kjæledyr.
Vi tenkte at det liksom var å finne en egnet kasse eller "seng", en matskål og vannskål,dokasse, og that´s it. Og så opp på Rema og handle Friskis og Kitekat, og ellers gi katten litt middagsrester og en melkesvett i ny og ne.
Men NEI, det er ikke å ta verken kattens helse eller dyrevelferd på alvor, fikk vi høre av folk rundt oss, som var mer oppdatert på hvordan man skal behandle husdyrene sine nå til dags!

Så nå har vi fått et lite innblikk i en helt ny verden, nemlig kjæledyrverden, som har blitt BIG BUSINESS! Én ting er at folk bruker mange mange tusen på en katt, for ikke å snakke om en hund.
men så er det fór og mat, kattesand, og "krims-krams"...
Jeg vokste opp med en gammeldags dyrlegefar, som kjørte rundt fra gård til gård og behandlet dyr som var syke, og også tok i mot smådyr på kontoret hjemme. Men for ham var dyr dyr, selv om han og så viktigheten i å behandle både dyr og eiere på en "psykogisk" og forståelsesfull måte. Menman kan trygt si at det er langt mellom den "dyrlegen" jeg har vokst opp med og type Trude Mostue-dyrlege...;-)

Nå sier dagens dyrleger at dette yrket er i ferd med å bli et omsorgsyrke, og de merker en enorm økning i både antall og omsetning på alt som har med kjæledyr å gjøre. Dette har blitt en enorm milliardindustri.

Det er visstnok ikke bra nok å kjøpe mat på Prix eller Rema, for kattene trenger mat med mer riktig næring og riktige tilsetningsstoffer.
Så da er det å dra til dyrlegen eller dyrebutikken da, og det var jeg ikke alene om i dag!
Jeg ble helt fascinert jeg, av å gå rundt på en stor dyrebutikk her i byen i dag, og se på alt de selger på et slikt sted!!

Her var det hyller fulle av "godteri" og til og med Julesokk for kjæledyra. Og ikke nok med det; her var det klesstativer fulle av klær, som til forveeksling lignet på en barnetøysbutikk. For anledningen kunne man få kjøpt nisseutstyr til hunden sin også...

Jeg må innrømme at jeg får en flau smak i munnen, og kjenner på at vi vel har nådd et nivå av velstand og kjøpekraft som er usmakelig når man vet at disse sjappene selger så det hviner, og folk bruker tusener på tusener til kjæledyrene sine; ikke bare på godt og sunt fór og mat, men også på nips og naps som er ren og skjær tull og tøys!

Jeg er fryktelig glad i katten min, Bacchus, men noen nissedrakt eller julesokk med pusegodteri, det får han ikke. Og det tror jeg faktisk han gir blaffen i!
 Det viktigste han vil ha er vel litt kos og klapp, og mat i skålen sin. Det er vi andre tilfreds med også:-)

Å skrive seg innover...

Denne helgen har jeg tilbrakt i kloster.
Fredag pakket jeg bagen og dro til det vakre Birgitta-klosteret som ligger her i Trondheim. Dette stedet skulle danne ramme om skrivekurset jeg har vært med å arrangere. Og en finere ramme for to dager med skriving, tenking, refleksjon, ro og læring kunne vi ikke fått.

To helt spesielle kvinner kom til Trondheim for å øse litt av sin visdom og sine råd om hvordan vi kan bruke det å skrive som et redskap til å nå litt lenger inn i oss selv.
Både Kristin Flood og Merle Levin er forfattere, og bor henholdsvis i Italia og Sør-Afrika. De reiser rundt og holder kurs for mennesker som er nysgjerrige på det å bruke pennen, stillhet og refleksjon som virkemidler til å skrive oss innover, som de også kaller kurset sitt.


"Writing is refined thinking"

Dette sa Stephen King, og jeg syns dette er en fin måte å beskrive det å skrive på. Når man sitter i stille og rolige omgivelser og skal uttrykke noe på papiret så kjenner man hvordan man jobber i sitt indre, og hvordan det å uttrykke seg skriftlig "oppfordrer" hjernen til å fundere, reflektere, ja rett og slett å tenke.

Jeg har selv alltid vært et skrivende menneske, og opplever det å skrive som forløsende og godt. For meg er det å skrive en god form for avslapping og avkobling fra alle andre gjøremål.
Det er en slags uttrykksform, som jeg kjenner at jeg noen ganger må gjøre. Å sette av noen timer til skriving på en fridag, med huset for meg selv, det gir meg en slags lykkefølelse.

Noen ganger kan det gå trått, andre ganger kan man kjenne denne flyten, som Kristin og Merle også snakker om. Det er nesten som ordene bare strømmer ut av hånden, og det som kommer ut har mening og sammenheng.


Det er forsket på det som kalles "Expressive writing", der det å skrive er blitt brukt i terapisammenheng for mennesker som har opplevd traumatiske og vanskelige ting. Det er vist at det å skrive om disse tingene har redusert stress, psykiske vansker og symptomer.
Dette syns jeg er veldig spennende, og jeg syns det er bra hvis flere blir nysgjerrige på å utforske både seg selv og verden ved å sette seg ned å skrive.



Da er et skrivekurs med Kristin og Merle det perfekte sted å være, og det virket som de 35 deltakerene som var sammen på Birgittaklosteret i helgen hadde en fin opplevelse iallefall.

Takk til alle for en helt spesiell helg:-)

Stjerner og fastleger...

I dag har jeg et av mine faste innlegg i Adresseavisen. Denne gangen har jeg viet siden til å filosofere litt over den nye rangeringslisten av oss fastleger på nettet, www.legelisten.no

http://www.adressa.no/meninger/annenside/article6708569.ece

I sommer var det noen glupe hoder som fant ut at skulle lage et eget nettsted der vi fastleger kunne bli bedømt og dømt av hvem som helst, og at disse anmeldelsene skulle komme på nettet. I tillegg skulle dette være helt anonymt og nokså ufiltrert, slik at hvem som helst i praksis kan skrive hva som helst om en lege, uten at vi som leser aner hvem det er fra, eller om de i det hele tatt går til denne legen.

Jeg er ikke spesielt hårsår av meg, og må regne med og godta at jeg blir vurdert og diskutert i forhold til hvordan jeg utfører jobben min.
Jeg må også akseptere at det er noen som ikke liker meg, eller måten jeg utfører legejobben min på.
Det kan noen ganger ha med å gjøre at jeg ikke er flink eller kompetent nok  i noens øyne. Men jeg har inntrykk av at pasienters misnøye, ikke bar om det gjelder meg, men generelt, går på at kommunikasjonen ikke fungerer som den burde.
Dette med kommunikasjon er vel noe av det mest essensielle når det kommer til et lege-pasientforhold, og i tillegg til at pasienten må føle seg faglig og medisinsk godt ivaretatt, så fungerer det dårlig dersom pasienten ikke kjenner seg hørt og lyttet til.

Men kommuniskasjon kan være vanskelig i alle slags relasjoner, og noen ganger er det kort og godt en utfordring. Selv om man prøver å opptre profesjonelt, så vil det være enkelte ganger man kjenner at det funker dårlig i forhold til en pasient, og helt sikkert motsatt også. Ved dårlig kommunikasjon kan dette med redusert tillit komme inn, og det er vel nettopp disse ordene som er nøkkelord når man jobber som lege;

kommunikajon og tillit og empati

Det er kjent at de aller fleste klager rettet mot leger går på at pasientene opplevde dårlig kommunikasjon og empati.
Dette må vi leger ta på alvor, og det tror jeg faktisk de aller fleste gjør.
Men noen ganger fungerer det ikke allikvel, i møtet med enkelte pasienter.
Da kan det komme lite stjerner på en rangering som den Legelisten legger opp til.


Det står forresten et interessant innlegg om dette med leger og empati  på nettstedet forskning.no

http://www.forskning.no/artikler/2011/mars/281401

Som det står her, så er nettopp dette med empati også en svært viktig faktor for hvordan en pasient kjenner seg ivaretatt. Det er vanskelig å forske på empati, men det er en egenskap som noen er mer utstuyrt med enn andre, men det kan faktisk trenes på. Det er derfor viktig at det tas på alvor allerede i legestudiet at studentene blir trent på å øve på samtaler med pasienter, der de bevisstgjøres at man skal legge til rette for god kommunikajon, og dermed er det lettere å få rammer til å vise empati.

Som jeg skriver i innlegget mitt i avisen i dag, så har jeg stor forståelse for at folk ønsker å vite litt om legen sin før de velger oss, og at det er viktig å prøve å finne en lege de kan kjenne seg "trygg" hos, og at de føler de kan komme med all slags plager og bekymringer, små eller store.
Men om denne legelisten, med ufiltrerte og ikke minst anonyme innlegg, vil hjelpe folk på veien, nei det er jeg usikker på.

 Jeg har iallefall et ambivalent forhold til å gå inn og kikke på listen selv, jeg er jo bare et menneske også, selv om det liksom er "legen" Kari som blir rangert der. Kommer det innlegg der jeg blir dømt nord og ned for måten jeg er på, jobber på eller fremtrer, så går det selvsagt innpå meg. Særlig når det er anonymt.
For det er faktisk lærerikt og nyttig å få tilbakemeldinger på hvordan pasientene oppfatter oss, og det setter jeg pris på.

Men da er det best å få det på en mer ryddig måte enn denne "stjernelisten", syns jeg.

Vin og vordende mammaer hører ikke sammen...!

En god ting kan ikke gjentas for ofte! Dette gjelder i mitt tilfelle temaet alkohol og svangerskap.
Man skulle tro at dette burde være et unødig tema å ta opp gang etter gang, og mange syns sikkert det er rart og unødvendig at Helsedirektoratet driver og maser med kampanjer rettet mot gravide, med advarsler mot å drikke alkohol i graviditeten.

Men det er nå kommet nye forskningsresultater fra England, som underbygger rådene om at det er lurt å ha "nulltoleranse" for alkohol mens man er gravid, fordi man ikke vet hvor nedre grense ligger for det enkelt fosteret når det gjelder skader.

 http://www.ox.ac.uk/media/news_stories/2012/121115.html

http://www.dagbladet.no/2012/11/15/nyheter/graviditet/helse/barn/gravid/24375203/

Men dengang ei... Det er heldigvis tegn til at stadig flere har fått med seg at man ikke bør drikke alkolhol i svangerskapet, men desverre så hersker det en del uvitenhet omkring temaet fortsatt.
Og ikke minst så hersker det en del  uforsiktighet, for det er fortsatt en del kvinner som ikke gidder å forholde seg til advarsler og råd om at man bør stå helt over å drikke i disse begrensede månedene, mens man er bolig for et lite barn som vokser og utvikler seg hver eneste dag inne i magen.
Jeg snakker med en del gjennom legejobben min, og det er en del jenter som forteller at det i deres venninnegjeng er gravide som blåser i advarslene, og velger å fortsette å "kose" seg med et glass vin eller to når man møtes på kafé eller fest.
Dette sier også noe om at det gjerne er andre som rapporterer, mens få forteller til legen eller jordmoren at de selv tar seg en øl eller glass vin.

Jeg har skrevet og vært intervjuet om dette temaet flere ganger, og vært engasjert i Helsedirektoratets kampanje de siste årene.

http://www.dagbladet.no/2010/11/11/tema/foreldre/klikk/helse/gravid/14257843/


En av grunnene til at jeg tror at en del gravide gir litt blaffen, og velger å ta seg et glass på julebord eller fest, er at de mener dette umulig kan være særlig skadelig for ungen. Og det kan være sant det. Men hvorfor iallverden ta sjansen? Er det virkelig så hardt å stå over noen glass vin i disse månedene, når man kan drikke vin i mange år ellers? Man skal ikke glemme at fosteret får akkurat samme promille som en selv får, og det er vel ingen som serverer et glass vin til toåringen sin heller...??

Vi snakker gjerne ikke om de synlige eller store skadene eller misdannelsene. De såkalte FAS-barna, som får spesielle særtrekk utseendemessig, er det få av, og det er skader man ser etter stort misbruk hos mor.
Nei, det dreier seg om små og nokså diffuse endringer, som kanskje arter seg som atferdsforstyrrelser hos barna i form av nedsatt konsentrasjon, uro, lett reduserte lærevansker og andre slike faktorer som ikke er alvorlige, men ille nok for utviklingen av barnet det gjelder. Slike endringer er det jo mange unger som strever med når de begynner på skolen uansett, og det er ikke lett å skille hvem som får slike endringer pga mors vinglass.

Men jeg står nå på mitt standpunkt som jeg har gjort før jeg, at det er veldig veldig lurt å la vinglasset stå til barnet er ute, og slipper å ta ufrivillig del i vinkosen....!