Kvinnehelse er også kvinnesak...!

 Jeg ble spurt av Tidsskriftet for den norske Legeforening og jeg kunne tenke med å skrive noen tanker omkring kvinner og helse i anledning Kvinnedagen.
Det var jo et utall ting å ta opp, og reflektere over, men det kokte ned til det som står på nettet i dag:


http://blogg.tidsskriftet.no/2013/03/kvinnehelse-er-ogsa-kvinnesak/

I over hundre år har det vært markert en egen Kvinnedag rundt om i verden. En dag der det settes lys på kvinners rettigheter og muligheter, eller mangel på sådane. Kvinnedagen ble opprinnelig brukt til å kjempe frem stemmerett for kvinner, en rettighet vi nordmenn tar aldeles for gitt i dag.

I et verdensperspektiv er det fortsatt mange av de grunnleggende rettigheter og muligheter som må kjempes for, for våre medsøstre i andre land. 

Vold mot kvinner er grelt eksempel. Voldtekter og annen type grusomheter mot kvinner er kynisk og bevisst brukt som krigsstrategi i mange land og konflikter, den dag i dag.

Vold mot kvinner er dessverre ikke et ukjent problem i Norge heller, og såkalt partnervold og vold i nære relasjoner er et folkehelseproblem også her. Denne uken er vår egen likestillingsminister i FN i New York, der dette dystre, men viktige temaet globalt, tas opp. Og i dag kom regjeringen med den gledelige nyheten om at de setter av mange milloner til satsing for å redusere forekomsten av vold mot kvinner og barn.

Dette er en skamplett i samfunnet vårt.

Nedenfor er et blogg jeg skrev om dette temaet i Tidsskriftet blogg for et par måneder siden:

http://blogg.tidsskriftet.no/2013/01/nar-virkeligheten-er-for-vond-a-se/

Seksualisert vold er også vanlig forekommende, og det går ikke en helg uten at man hører om jenter og kvinner som blir voldtatt; både ute på byen og i den private sfære. Dette er helt uakseptabelt, uansett hvilket antrekk, promille eller tilstand kvinnen er i.

Men i det store og hele har vi det stort sett godt her på berget, og burde nok være såre fornøyd med tingenes tilstand. Men likevel har vi våre utfordringer her óg, og det er mange ting det går an å ta fatt i og å engasjere seg i når det gjelder kvinnehelse. Men det er en anerkjennelse av kvinnehelse at denne del av medisinen har et eget professorat ved NTNU, og det forskes en del på kvinnerelaterte helseproblemer.

Tradisjonelt, så har jo kvinner og deres helsetilstand kommet noe i bakleksa, i alle fall når det har angått forskning, og spesifisert forskning myntet på kvinner. Kvinner og menn er ulike, både biologisk og psykologisk, og uansett hvor mye enkelte ønsker å gjøre oss like, så er det forskjeller, og takk og pris for det! Den biologiske ulikheten har man begynt å se litt nærmere på i medisinens verden, bl.a. innen hjertesykdom. Kvinner har med sitt moderne og travle levesett begynt og ”ta etter” menn, både når det gjelder røyking, snusing, alkoholbruk og kosthold. Dette har gitt nye utfordringer, og man ser flere kvinner med hjerteinfarkt, alkoholskader og andre lidelser som før var ”forbeholdt” menn. Det som har vært mangelfullt, er at man ikke har hatt kunnskap om at kvinnekroppen reagerer annerledes på disse skadelige faktorene, og dermed får andre symptomer og faresignaler. Kvinner har for eksempel andre tegn på hjerteinfarkt, og de er mer sårbare for alkohol enn menn. Det er veldig viktig at dette blir anerkjent, og at det satses mer på å forske på kvinner også når det gjelder disse tradisjonelle ”mannesykdommene”! 

Og heldigvis, så er det altså mye som skjer innen kvinneforskning nå, noe som vil komme mange kvinner til gode.

Men som jeg skrev om i bloggen i dag, så er det andre typer utfordringer kvinner av i dag opplever, og selv om det kanskje er "småplukk" og bagateller i forhold til det mange av våre medsøstre i andre land strever med, så syns jeg det er viktig å ta opp som reelle samfunnsutfordringer i vårt travle og moderne samfunn.

 Ha en god Kvinnedag, alle sammen!

Vær rause med hverandre, og ikke minst med dere selv:-)

Hva er det vi skal rekke...?

I dag går likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen ut med litt valgflesk til Kvinnedagen, når hun frister med at alle kvinner skal ha rett på lønnet ammefri frem til barnet er 1 år. I dag har alle med offentlige stillinger og spesielle avtaler denne retten, men regjerningen skal nå altså fronte denne saken som en likestillingsgulrot på selve Kvinnedagen.

http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article7210553.ece

Som med det meste den rødgrønne regjeringen beskeftiger seg med for tiden, så er det likestillingsperspektivet som er den rådende grunnen til denne retten for alle.
Men så kommer likestillingsombudet og heller malurt i begeret til Thorkildsen, nesten før hun har nådd å komme med sin gladsak; fordi denne regelen kan redusere snarere enn å øke likestillingen mellom kjønnene...! Dette pga at private arbeidsgivere, som skal få regningen til dette utspillet til de rødgrønne, får enda en grunn til å vegre seg for å ansette en fertil ung kvinne...!

Henger dere med? Jeg har i allefall problemer med å henge med i alt dette likestillings- og likelønnspreiket deres.

Jeg er veldig opptatt av at mor og barn skal ha all den tid de trenger til å opprettholde ammingen, i det minste så lenge som WHO og norske helsemyndigheter anbefaler. Det skal da bare mangle, i et land som er foregangsland når det gjelder amming, og viktig forbilde for mange land som ser opp til oss i denne sammenhengen. Men verken en mor eller et barn er maskiner, og selv med ammefri fra jobben, er det for det første ikke alle som vil ha mat akkurat da det er ammepause. For det andre er det så mange dette er uaktuelt for, pga lang avstand til jobb, og en type jobb der det ikke passer inn med ammefri.
Skal man begynne å jobbe ved 6 måneder, for at far skal få komme på banen da, så sier det seg selv at man må slutte med fullamming lenge før dette, for at babyen skal klare seg uten mor en arbeidsdag. Da slår jo myndighetene bena under seg selv, dersom de ærlig mener at de fortsatt satser på viktigheten av amming.


Men jeg har lenge ment, og mener fortsatt like sterkt, at denne rødgrønne regjeringen, men SV i spissen, har stått for et "rævkjør" mot småbarnsmødre, for å fortelle dem at det aller viktigste er å komme seg ut av ammetåka og inn i arbeidstøyet. Koste hva det koste vil. Fordi det etter sigende er helt essensielt å være ute av jobb kortest mulig, for ikke havne i bakleksa karrieremessig og lønnsmessig. Det å være hjemme med barn er ikke samfunnsnyttig i forhold til å klatre på karrierestigen, tydeligvis.

Jeg er den første til å være enig i at kvinner selvsagt skal ha lik lønn for likt arbeid. Og at de som ønsker å satse på karriere må ha like vilkår som menn på det. Men jeg opplever at denne regjeringen trør ned over hodet på folk hva som er rett og politisk korrekt, og det er en kvelende opplevelse av at de har satt standarden for hvordan familier, og ikke minst kvinner skal ha lyst til å prioritere etter at de får barn.


Denne rødgrønne regjerningen, som startet opp så friskt med å erklære seg som en miljøregjering. Da er det paradoksalt at de fokuserer så mye på at det er full jobb, full lønn, karriere og "hard" verdiskapning som skal være gullstandarden. Man kunne kanskje tro at de ville fronte mer "myke" verdier som parametre, der det kanskje ble satt fokus på at flere familier kanskje ville være tjent med å sakke litt på kravene og stresset; at enten mor eller far eller begge gikk i litt reduserte stillinger i en periode mens barna var små.

Det flommer av innlegg, blogger og kronikker, av damer, ja stort sett kvinner, som har fått nok av dette presset for å være effektive lønnsmaskiner fra babyen er halvåret. Mange mødre vil få lov til å være mødre
Er dette et tegn på at grensen er nådd for hva myndighetene skal blande seg oppi, og for hva kvinner og familier orker?

http://www.dagbladet.no/2013/03/07/kultur/debatt/kronikk/feminisme/mammarollen/26102219/

Det er jo knapt noen som vil tilbake til kjøkkenbenken, i den forstand det var for noen tiår siden. Det er ikke det dette dreier seg om. Det er heller en markering av at det går en grense for hvor høyt prioritert effektivitet, lønnsomhet, og det glorifiserte synet på sjefsjobber og karriere har blitt i vårt samfunn.

Man trenger ikke å bare lage cupcakes og skrive interiørblogger for å være enig i at dette er en tankevekkende utvikling. Det er noe myndighetene og en del markante journalister i Oslopressen (gjerne kvinner), må ta innover seg, og ikke ignorere, selv om de er uenige.

Det er Kvinnedag i morgen, og jammen har tematikken tatt nye vendinger...!

Skal tidlig krøkes som god kokk skal bli...!

Det er ikke hver dag man får servert middag, og iallefall ikke av sine håpefulle!
Denne uken  hadde 11-åringen min hjemmelekse i "mat og helse", der han skulle planlegge, lage og servere middag til hele familien.

Menyvalget sto han for selv, og av flere alternativer, endte han opp med å servere pannekaker med sukker, syltetøy og bacon.
Og hvor går man for å finne en god og sikker oppskrift på pannekaker? Jo selvsagt tyr man til vår alles kjære Ingrid Espelid Hovig, og hennes "Rødrutede kokebok"!

Denne kokeboken er vel fast inventar i mangt et norsk hjem, og den slår aldri feil:-) Til tross for at kjøkkenhyllen bugner av fancy kokebøker, som etterhvert er blitt rene motemagasinene, og et "must" i ethvert møblert hjem, så ender jeg ofte opp med å bla opp i Ingrid Espelid Hovigs gode gamle kokebok, og finner alltid det jeg egentlig trenger, og leter etter. Her er det ikke noe jåleri, men man kan lære seg å lage ordentlige kjøttkaker, fastelavnsboller, oksestek og brunsaus.

Middagen ble iallefall kjempegod, og det er så artig å se hvor glade ungene er i å lage mat! Alle mine barn liker å drive på på kjøkkenet, og det er kjekt at guttene er minst like ivrige som jentene mine.
Det er flott at mat og helsefaget også satses såpass på i skolen, selv om dette vel er nokså varierende rundt omkring i landet?
Man har jo hørt skrekkhistorier om elever som hadde "husstell-timer" der læreren tegnet maten, og alt foregikk teoretisk, fordi det ikke var satt av ressurser til å kjøpe inn råvarer. Det blir for dumt, og da kunne man like gjerne latt være.
Men ungene får med seg en del lærdom om ernæring, kosthold og hygiene også, gjennom dette faget, noe som er veldig viktig, også fra et helseperspektiv.

 Jeg husker da jeg var barn, og vi hadde "husstell", eller "heimkunnskap", som det også het. Da var faktisk hele klassen i skogen om høsten,  og plukket bær, som senere på vinteren ble brukt til å lage mat i timene.

Jeg gleder meg til flere gode serveringer, for poden har fått blod på tann, og har mange spennende matprosjekter på gang. Det som er den største utfordringen i dette, er at unger ikke helt har fått med seg at en del av det å lage mat, er å rydde etterpå....;-)

Dop og dritt...

Det er mye snakk om doping og anklager for tiden, og i kveld har svenskene vært ute med en dokumentar som prøver å sverte noen av våre største skihelter gjennom tidene; Dæhlie, Ulvang og co.
Det lille jeg har lest om dokumentaren, så høres det hele nokså tynt og spekulativt ut, og det er farlig å gå ut slik, uten belegg eller beviser.
Jeg kan godt forstå at svenskene er sure på oss, når vi håver inn gull etter gull, da som nå. Det er sikkert også lett å lure på hva iallverden det er nordmennene går på. Er det bare brunost og melk fra Dagros? Ja, det tror jeg vi med hånden på hjertet stort sett kan si her i Norge, selv om helt sikkert er mørketall her også.

Betimelig nok, så arrangerte jeg et foredrag om doping for en del kolleger i går kveld, og den mest kjente dopinglegen, Inggard Lereim, var hos oss og holdt et interessant foredrag om dette svineriet.

Doping har foregått i alle tider, og det er ikke grenser for hvilke finurligheter og kreativitet de som står bak klarer å tenke ut. Det er penger fra russisk mafia og andre suspekte bakmenn, og dopen lages på illegale laboratorier i land som Hvite-Russland og andre mindre kontrollerbare steder.

Og det er faktisk mange land som har en helt annen holdning til bruk av doping og prestasjonsfremmende midler for at sine utøvere skal komme hjem fra konkurranser med gull rundt halsen.
På "Sovjettiden" ble unge talenter systematisk dopet fra de var barn, for å bli dyrket frem som enere, og man kan bare tenke seg hvor mye lidelse dette har ført til for dem det gjelder.
Den dag i dag og er det et vanskslig arbeid for IOC, pga at noen land gjennomfører for få kontroller, og ser gjennom fingrene på å dope seg  enn det som er standarden internasjonalt i regelverket. Da har IOC og dopingjegerne en vanskelig oppgave, og det kan virke neste håpløst å komme dette problemet til livs.

Det står så store penger på spill, og ære og berømmelse betyr alt for en del utøvere, og deres bakmenn og støtteapparat. Marginene er små, og da kan det være fristende å ty til juksemetoder.

Inggard Lereim kunne fortelle at norske skiutøvere trener i gjennomsnitt 20% mer enn sine utenlandske konkurrenter . Det er mye det, på dette nivået, og er en god forklaring på hvorfor Johaug og Bjørgen herjer slik i sporet.

Det som er en annen skremmende side ved doping er at det ifølge Lereim er et økende, og stort problem blant vanlige folk også. Det er mange ungdommer som ønsker seg en sterk og kraftig kropp, og blir ledet inn i miljøer der ulovlige stoffer er akseptert.
Vi legene fikk en del tips om hvordan vi skal avdekke misbruk av ulovlige stoffer, og det er viktig at vi fastleger også har kunnskap om dette.

Det er nesten fristende å si at det bare er å gi opp kampen mot doping, og jeg syns iallefall det er blitt mer kjedelig å følge med i sport. Det går like mye på å spekulere på hvem som har dopet seg, som å juble over at det blir gull.

Jeg tror nå at våre skihelter og andre helter går på ekte norsk energi, og det må vi håpe de fortsetter med.
Og at resten av idrettsverdenen også syns det er artigere å se på EKTE idrettsprestasjoner!

Når psyken faller mellom alle stoler...

Denne uken har jeg et blogginnlegg på tidsskriftets blogg.
De hadde lest en kronikk jeg hadde forleden i Adresseavisen, og det var gledelig at de ønsket å få den i sin blogg også, noe omskrevet.

http://blogg.tidsskriftet.no/2013/02/nar-psyken-faller-mellom-alle-stoler/

Bloggen handler om psykisk syke, som gjerne faller mellom alle stoler i behandlingsapparatet. De sendes fra sted til sted, skrives ut fra innleggelser i psykiatrien, uten et godt og forsvarlig tilbud.

Jeg peker også på at psyke og soma ofte ikke blir sett på som en enhet, og det er viktig for mennesker å ha det godt sjelelig for å ha det godt fysisk.

Et innslag i Dagsrevyen i går kveld aktualiserte denne bloggen enda mer, og NRK Aktuelt hadde også en debatt om psykiatriens kår i Norge.
Det skjæres ned over en lav sko i andrelinjetjenesten, mens kommunene ikke har fått satt igang tiltak som er i stand til å ta i mot mange av de som trenger hjelp.

Psyke og soma hører sammen, og dette vil forhåpentligvis bli en ledende tankegang etterhvert!

Barselbesøk på kontoret..;-)

I dag hadde jeg trivelig besøk på legekontoret.
En nybakt mamma kom på 6-ukerskontroll til meg, og hadde med seg et lite nurk i babystolen.
Dette er en veldig koselig legetime, også fra fastlegens side, og det er alltid så spesielt å møte det lille barnet, etter å ha passet på mor og mage i ni måneder frem til fødselen!

I løpet av svangerskapskontrollene har man nådd å klemme på og måle magen en del ganger, og hørt fosterlyden.
Man får på en måte et forhold til barnet i magen på det viset, og det er nesten magisk å treffe et lite fullt utviklet barn som ligger og kikke på deg, noen uker etter fødselen.

Barselkontrollen, eller postpartumkontrollen, er en godt innarbeidet del av omsorgen for mor etter fødselen, og de aller fleste nybakte mødre kommer til legen sin omlag seks uker etter fødselen, uansett om de har gått til både jordmor og oss.

Dette er etter min mening en viktig kontroll, selv om en del, spesielt flergangsfødende, kjenner seg i tipp topp form etter fødsel, og har det meste klart.

En postpartumkontroll er en gylden anledning til å snakke med mor om fødselsopplevelsen, når hun har fått den litt på avstand, og å få et inntrykk av hvordan hun mestrer den nye rollen som mor.
Vi snakker også om kosthold, trening og bekkenbunnstrening, som er viktig å komme i gang med etter en fødsel. Det er også naturlig å ha en samtale omkring prevensjon, for de fleste er ikke helt klare for å gå løs på en nytt svangerskap riktig med en gang;-)

Det er et faktum at mor og barn blir sendt ut fra barselavdelingene stadig tidligere, og dette gir større utfordringer i forhold til både amming og andre ting. Det er ved kort liggetid også enda vanskeligere å luke ut kvinner som er sårbare i forhold til psykiske vansker, og ved at vi har en god og solid etterkontroll hos fastlegen kan vi ha en gylden anledning til å vurdere kvinnen, også med tanke på depresjonstegn og psykisk tilstand.
Vi kjenner gjerne kvinnen fra før, og vet om hun  har strevd med depresjoner eller angst før, og at hun da trenger å bli fulgt opp tettere av oss enn andre nybakte mødre.

Det er også en del førstegangsfødende som er litt i tvil om hvordan underlivet skal være etter en fødsel, og som kjenner seg litt sår, eller at de har blitt sydd i forbindelse med fødselen. Da er det greit å ta en kikk for oss leger, og de aller fleste blir beroliget om at alt ser såre vel ut.

Fra barnet er født er vi automatisk fastlege også til babyen, og det er utrolig hyggelig å få startet et lege-pasientforhold med en liten nydelig bylt, som kommer sammen med en stolt mor til kontroll:-)

Matjuks og -fanteri...!

Jeg har knapt nok nådd å skrive en blogg om småjuks med mengder og innhold på matvarer som vi kjøper i butikkene,- så er det en annen matsak, og større skandale, som eksploderer i media, nemlig saken om hestelasagne!
http://lykkelig-som-liten.blogspot.no/2013/02/smr-krymping.html

Her har man levd i lykkelig uvitenhet om at man har spist "storfe" som man ikke visste var på middagsbordet, og folk blir naturligvis forbanna av at de er blitt rundlurt.

Mens hestekjøtt regnes som delikatesse i mange land, og er et nokså vanlig innslag i kjøttdisken, så er denne firbente vennen noe helt annet for de fleste her på berget.
Iallefall skal den ikke befinne seg i lasagnen!

Hos oss er den nok et fast innslag på frokostbordet og i matpakken, fordi det vel er vanlig med innslag av hest i både morr og fårepølser.

Men saken her er at man blir lurt, og ført bak lyset, og det er IKKE greit! Man har rett til å vite hva man har i seg, og det bør være et minimum av informasjon bakpå matemballasje om hva maten vi spiser inneholder.
Begrepet "storfe" er  vel mye utvidet her, og det virker som om ikke grossister eller butikkjeder har visst noe som helst heller.

Man kan bli skuggeredd av å tenke på hvor mye svineri det er i maten vi har i oss, og som forbruker er det helt umulig å holde seg oppdatert og å føle seg trygg på at vi får det vi kjøper.

Forhåpentligvis så vil denne saken gjøre at flere vil see nytten og gleden av å legge litt mer tid i matlagingen, og å lage litt mer fra bunnen av. Da har man i det minste litt mer kontroll på hva vi spiser, og hva vi fórer barna våre med. Og så er det sunnere mat også, når vi bruker flere råvarer, grønnsaker og mindre salt og usunt fett, som disse ferdigproduktene inneholder.

I disse Valentine-tider så kan man kanskje foreslå at det er "luft og kjærlighet" som er den eneste trygge måten å leve på...?

Jeg syns vi nordmenn i det siste har hatt en litt overdreven tendens til å blåse opp små "matskandaler" i media; som at noen finner en mark i salaten eller et eller annet kryp i frukten. Slike overskrifter vitner om at man har beveget seg vel langt fra kunnskapen om hvor mat kommer fra...
Men det er mer forståelig at det lages en stor sak av matjuks i stor skala, slik som hestelasagne-saken.
Det kan ikke tolereres, uansett om man  spiser hest både i Frankrike og andre steder...!