Glemte gaver...

Jeg har hatt en opprydding i pengeboka mi og et par andre steder til sommeren, og der finner man mye rart..;-)

En av de faste tingene som ligger gjemt og glemt bakom kvittteringer, førerkort og COOP-kortet er
gavekortene!

For en som har "alt", så er det enkelt å ønske seg gavekort til juol eller bursdag, for det er jo så greit å kunne går rundt selv og kjøpe seg det en har lyst til og kanskje trenger sånn utover året.

Men problemet mitt, og trolig en del andres også, er at disse gavekortene har en tendens til å bli glemt...

Jeg lurer på hvor mange millioner kroner som ligger syltet ned i diverse gavekort som aldri kommer til å bli benyttet i løpet av dette året, og alle andre år?
Det er ikke snakk om småpenger!

Jeg har tatt meg på tak nå, og har både fått kjøpt meg bøker til ferien, bestilt meg konsert til høsten og spedd på sommergarderoben litt, takket være gavekortene som lå litt her og der;-)

Det anbefales å ta en titt, så skal dere se at dere får dere en positiv overraskelse;
det blir nesten som å få gaven to ganger det!

Ultralyd-til glede og besvær...

I dag går leder i Den norske jordmorforening ut og advarer mot at enkelte allmennleger har tilbud om ultralyd for gravide.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/2013/06/21/jordmoedre-advarer-mot-ultralyd-hos-allmennleger#comments

Med forbehold om at jeg ikke har satt meg særlig inn i den aktuelle saken, så kan jeg umiddelbart forstå skepsisen.
Jeg har stor respekt for det å foreta undersøkelser hos gravide.
Dette med ultralyd har kommet inn som et stort tema, ikke minst pga diskusjonenen om tidligultralyd i uke 12 til alle.
Per i dag får alle gravide tilbud om ultralyd i uke 18-19, og det er krefter som jobber for at det også skal tilbys i uke 12, da det er lettere å avdekke en del fosteranomalier.
Mange kjøper seg en tidligultralyd uansett, og dette foretas på sykehus, eller ved ulike ultralydklinikker som har poppet opp i stadig flere byer.
Det er stort sett gynekologer og jordmødre som har dette tilbudet.

Men nå er altså allmenlegene på banen også!
Det har blitt stadig større interesse blant fastlegene å lære seg elementære og enkle ultralydundersøkelser, av ulike organer, kroppsdeler og diagnoser. Det tilbys en del kurs, og interessen er klart økende.

Når det gjelder tilbud om å bruke ultralyd hos gravide, er det IKKE snakk om noen diagnostisering eller grundig undersøkelse av fosteret, dette har en fastlege ikke noe grunnlag eller kompetanse til å foreta seg.
Også hos jordmødrene er det strenge krav for hvem som kan utføre fosterunderøkelser.

Men dette som er i media i dag, er så vidt jeg forstår snakk om leger som bruker ultralyd som en måte å vurdere om barnet ligger i hodeleie eller seteleie, eller om det er et hjerte som slår. Dette burde det være greit at en lege foretar seg, og det kan faktisk spare en del henvisninger til fødepoliklinikker ved at man løser noen problemer i førstelinjetjenesten.

MEN så er det dette med hvor grensen går. Og hvor mye kontroll det er på det som blir formidlet av legen, og hvor mye den enkelte legen "undersøker".
Jeg har stor respekt for både dem som bekhersker ultralydfaget, og for hvor mye vi skal drive med teknifiserte undersøkelser og konsultasjoner av våre pasienter, ikke minst hos de gravide.
Så jeg kjenner jeg forstår dem som er skeptisk. Iallefall kreves det en grundig dialog om hva som skal og kan tilbys, og IKKE tilbys.
Dette er jo allerede et eksisterende problem, fordi en jordmor som driver en ultralydklinikk heller ikke har lov til å diagnostisere misdannelser eller sykdommer.
Hva gjør hun da, med den informasjonen hun får om at fosteret har stor nakkefold, misdannelse i hjertet eller har for mange fingre?

Jeg har lenge vært frustrert over at det mangler en stor og overbyggende etisk diskusjon omkring dette med ultralyd og diagnostikk av fostre.
Dette at også leger begynner å tilby ultralyd til gravide er bare en del av den utviklingen som vi lar skje.
Folk hungrer ettter informasjon, og ikke minst så tørster de etter å kikke, høre og følge babyen sin fra første dag.

Jeg syns dette er en tankevekkende utvikling som helhet.

Det er ikke det at allmennleger ser om det er seteleie som er den største utfordringen her!

Søppelgenerasjonen...

Velstanden i Norge har økt enormt de siste tiårene. Oljefondet fylles stadig mer, og vi er på toppen av pyramiden når det kommer til velstand i hele verden.
Samtidig med denne velstandsøkningen har vi blitt blant verstingene når det gjelder å produsere avfall.
Bare fra 1995 har avfallsmengden i landet vårt økt med 40%!

http://www.aftenposten.no/okonomi/Nordmenn-er-soppel-verstinger-6953951.html#.UcArPec3BIE

Jeg kjenner at det grøsser litt i meg når jeg hører slike tall, og jeg skjemmes.
For jeg er absolutt med å bidra til disse dystre tallene med den måten jeg og dem rundt meg lever og forbruker på.

Det tyter ut av skapene, nye klær kjøpes til en ny sommersesong, selv om man kanskje har mer enn nok sommerklær fra i fjor; barna "skal" ha trendy utstyr, kjøkkenskuffene er fulle av mer eller mindre unødvendig utstyr, og vi har hengt oss på "ting&tang"-moten, og fyller huset med gjenstander vi helt sikkert hadde levd like godt uten.

Joda, vi rydder og gir bort til Fretex innimellom, men jammen er jo innsamlingstasjonene overfylte når vi kommer, for de fleste andre har også ryddet i alt de ikke trengte.

I går leste jeg i Adresseavisen om at det blir kastet ufattelige mengder fullt ut brukbare grønnsasker, fordi de ikke fyller "kvalitetskravene". Bare på ett pakkeri på Frosta blir 40% av råvarene "kassert" fordi gulrøttene, selleriene eller purren ikke har riktig fasong eller størrelse til å sendes til butikkene...!
Dette er egentlig helt forkastelig, det er det det er!
Noe brukes riktignok til dyrefor, men det er jo egentlig et sykt samfunn, dersom vi forbukere ikke vil kjøpe en gulrot eller en banan fordi den ikke ser helt riktig ut, eller har en liten flekk på seg.

Det kastes over 300 000 tonn mat i året i Norge!
Dagligvarehandelen står for 18%, matindustrien 16% og vi forbrukere 66%.

Dette er bare ikke greit!

Heldigvis er det et visst økt fokus på dette store problemet, og det skal settes igang et stort prosjekt gjennom Sintef, der de skal se på muligheter for å utnytte ressursene bedre.
Vi har også blitt flinkere til å gjenvinne, så det er dad noen lyspunkter å spore.

Men jeg må innrømme at det ikke er sjelden at det blir kastet mat her i huset. Vi er alt for lite flinke til å utnytte rester, å lage "restemiddag" bl.a. Jeg husker med glede de deilige restemiddagene som moren min laget da jeg var liten. Hun klarte å sette sammen ulike slags rester, å få til de beste middagene ut av det.
Dessuten var hun og er hun så mye flinkere til å fryse ned ting som blir igjen fra middager, og ikke minst å huske å ta det opp ved en passende anledning. I min fryser er det en tendens til at fullgode rester blir glemt, så til slutt kastet. Og ungene har ikke blitt vante til at man faktisk kan få en god middag ut av tre kjøttkaker, to fiskekaker, kanskje en rest av gratengen, noen poteter, og en blanding av grønnsaker som lå i kjøleskapet.

Èn ting jeg har blitt litt "flink" til, er å utnytte rester av brødet, som familien syns har blitt for tørt og kjedelig.
Jeg skjærer det opp i små terninger, tørker det litt på en plate i ovnen, og steker det litt i smør.
Vips så har det blitt deilige krutonger, som er topp på toppen av en suppe!
De kan ligge i en boks i lengre tid, og er klare for neste suppemåltid.

Vi kan ikke være bekjent å kaste så mye mat, verken her i landet eller i alle andre land, der dette også er et like stort problem.
Det er et tragisk paradoks at vi spiser oss fete og syke, vi utarmer jorden og hugger ned regnskog for å få nok fór til dyr slik at vi får biffer og kjøttdeig. Deretter går vi altså i vei og kaster store deler av maten vi har produsert og kjøpt...

Dette går jo simpelthen ikke i det lange løp.

Det kan virke håpløst å tenke at vi kan gjøre noe med dette som enkeltpersoner.
Men slik er det med deet meste, og hvis alle prøver å tenke gjennom sitt eget forbruk, å gjøre hver sin lille forandring, så blir det veldig effektfullt og nyttig til sammen!

God middag senere i dag; kanskje det blir restemat...? ;-)

Fine tenner til stiv pris...

Vi har akkurat kommet igang med tannregulering til et av barna.
Dette er en ny erfaring for oss, og vi håper ikke det blir mange, for å si det sånn...
For dette er litt av en utgiftspost, gitt!

Før poden vår får de tennene som kjeveortopeden har lovet, så må vi punge ut med mellom 20-25000 kroner!
Jeg var faktisk ganske uvitende frem til nå om at det var så dyrt å få gjennomført en behandling på barn her i landet. En behandling som ikke kan sies å være "frivillig", all den tid det er skoletannlegen som henviser barnet til en kjeveortoped, som da har det siste ordet for om barnet trenger en "reggis" eller ei.

Joda, vi fikk gjennomgått gangen i det hos kjeveortopeden; både hva som skulle gjøres, hva det koster, og hvor mye vi får dekket av Helfo, og hvor mye vi må ut med selv.

Helfo har på sine sider informasjon om kostnadene ved regulering. Det er delt opp i tre grupper; klart behov der 40% dekkes, stort behov, med 75 % dekning og svært stort behov med 100% dekning.
Reguleringstannlegene står også fritt til å legge på prisen en del utover den prisen som Helfo regner ut fra, så det er ikke rart at det blir dyrt.

http://helfo.no/privatperson/dekning-av-helseutgifter/Sider/kjeveortopedi.aspx#.Ubou4Oc3BIE

Og ja; vi kan velge å si nei takk til behandlingen. Men hvilke foreldre har samvittighet til å si nei til en behandling som faktisk gjelder barnet ditt? Det er heller ikke så lett å vurdere om det er fornuftig eller ei å bestemme seg for denne reguleringen eller å la være, når man ikke er fagperson. Det hjalp iallefall ikke meg, selv om jeg er lege. Er man mor eller far så er man det i en slik situasjon.

Man kan kanskje si at det innimellom er "kosmetikk" og unødvendige korreksjoner som skjer ved regulering av barn og ungsoms tenner. Og det er tankevekkende at det har vært en stor økning av antall reguleringer de siste årene. Faktisk har 1 av 3 ungdommer en eller annen tannregulering her til lands!
Det er kanskje lite forsket på hvor nyttig og nødvendig det er å justere og korrigere så mange, slik at de får finere smil og bedre bitt.
Og at det er en gullgruve for kjeveortopedene er vel ikke en ukjent sak.

All den tid det er et politisk prinsipp at offentlige helsetjenester skal være tilnærmet gratis, og helt gratis for barn under 16 år, så er det et tankekors at det å få tannregulering utgjør slikt en dypdykk i mange familiers økonomi. Det er en tendens til at tannhelse settes til side i forhold til øvrig helse, og er fryktelig dyrt.
Dette er noe politikerne bør se på. Det har de nok gjort også, og jeg forstår at dette er en uoversiktlig farvann, og et sted der det er uklare grenser mellom medisin og estetikk.

Men har snakker vi om fare for store sosiale skjevheter, for det må vel være en del som ikke har råd til å betale barnas regulering, til tross for en del tilskudd og søskenrabatter.

Det blir kanskje ikke trangt mellom tennene lenger, men desto trangere budsjett...!

Stemmerettsjubileum; en dag til å være takknemlig...

På en Stemmerettsjubileumsdag vil jeg bruke litt spalteplass til å prise de fantastiske kvinnene som sto på barrikadene for 100 år siden, og fikk gjennomslag for at kvinner skulle ha stemmerett som menn.
Dette er en rett vi nå i dag tar helt for gitt, på lik linje med så mange andre rettigheter som er en del av vårt moderne, demokratiske og likestilte samfunn.

For meg og sikkert alle andre jeg kan tenke meg, så er det absurd å tenke på at jeg, moren min eller den myndige datteren min ikke skulle ha rett til å gå til valgurnene i september, på lik linje med mannen min og alle andre menn her i landet.
Det er faktisk helt utenkelig for oss. På samme måte som det er utenkelig at døtrene mine ikke skulle fått gått på skole og lært å lese og skrive, eller spilt fotball og gå på fest. Eller at jeg ikke skulle fått tatt bilen og kjørt ned i byen og kjøpt med klær eller sko akkurat når jeg ville og helt alene, uten anstand av mannen min eller ikledd en burka.

Og hva med de kvinnene som blir fengslet eller steinet fordi de ble voldtatt og har vært "utro"?
Dette er hverdagen til mange kvinner rundt i verden.

Faktisk så er en slik  festdag som et Stemmerettsjubileum en god anledning til å reflektere litt over hvor utrolig godt vi har det i vårt lille vakre og beskyttede Norge.

Vi føder barn trygt og sikkert, uten å ha en overhengende fare for at enten barnet eller oss selv stryker med i fødselen. Vi slipper å være redde for at barnet vi bærer er en jente, fordi dette er et mindre verdifullt kjønn.

Vi har fått lov til å bli det sterke kjønn på lik linje med våre brødre, og vi blir stort sett behandlet med samme respekt og menneskeverd som menn.

Vi skal derfor også takke både menn og kvinner i vårt gode land for de mulighetene og rettighetene vi har oppnådd. Det har ikke bare krevd modige kvinner som Frederikke Qvam og Gina Krogh, men det har kommet politikere, samfunnstopper og vanlige kvinner og menn etter dem, som har stått på og trodd på at et godt og velfungerende samfunn er avhengig av at begge kjønn er likeverdige.

Det krever noe av oss å forvalte disse godene, og det krever at vi jobber videre med holdninger og verdisyn både i oss selv og til barna våre.

Vi kan være uenige om småting når det gjelder hva som er "riktig" likestillingspolitikk. Men selve essensen er de aller fleste av oss enige i; at begge kjønn er like mye verdt, at alle skal ha like muligheter, og at ingen skal diskrimineres, marginaliseres eller devalueres på grunn av at de er jenter!

Jeg hadde i dag et innlegg i spalten "Signert" i Adresseavisen. Det tar også for seg kvinner forsåvidt, selv om det er litt på siden av det vi feirer i dag; Stemmeretten vår.
Selv om vi har oppnådd enormt mye som kvinner i landet vårt, er jeg litt opptatt av at de to kjønnene har ulikheter, som man ikke for enhver pris skal radere bort og undervurdere. Det er også gjennom ulikheter det oppstår positive spenninger og gode prosesser.

http://www.adressa.no/meninger/annenside/article7726649.ece

Bursdag, brød og sirkus...

Her i heimen har det etterhvert blitt en slags tradisjon at ungene får lov til å velge seg  hvordan de ønsker å feire 10-årsdagen sin. Ellers er det gammeldags hjemmebursdag eller gymsalbursdag på skolen som gjelder.

Når storesøskenene har fått lov til å ta med venner på kinobursdag og lekeland tidligere skulle ikke vår nybakte tiåring være dårligere!

Så i går var det en gjeng spente og glade jenter som fikk full underholdning med både bowling, Gocart og lekeland.

Jeg har en iboende skepsis til å "out-source" bursdagene til barna, men registrerer at dette har blitt et stadig større marked og mer og mer vanlig. Ikke bare er det dyrt, men for meg blir det litt upersonlig å sette bort barnebursdager på denne måten. Jeg syns det er koselig å blåse opp ballonger, bake kaker og ha god gammeldags bursdagskalas i stua.

Men ikke alle har plass til å invitere hjem til seg, og mange syns sikkert det er greit og lettvint å betale seg utav det.
Bare i går kveld var det hele 8 bursdagsfeiringer der vi var, så dette er blitt Big Business!

Men nå bodde jeg altså i glasshus selv i går da, og det er vel lov innimellom...
Hovedpersonen og gjestene storkoste seg iallefall, og det var full aktivitet mellom pizzastykkene og slush-drikkingen.
Full fart ble det også, når jentene fikk på seg dresser og hjelmer og satte seg i gocarten;-)

Vakker med litt vampyrblod...?

I helgen har jeg vært i på hudseminar i Oslo.

Der var det særlig ett foredrag som vekket min interesse;
Vampyrbehandling!

Midt i hovedstadens åpning av den storstilte Munch-utstillingen, så skulle man tro at foredraget og tittelen var planlagt, men det var nok bare en kuriøs tilfeldighet at nåtidens trendy skjønnhetsterapi har samme navn som en av Munchs mest berømte malerier...;-)

Joda, nå er det vampyrbehandling som er gjelder, og det var stor interesse for å høre om rynkebehandlingen med det sære navnet.
Det har vært oppslag om vampyrbehandling i media, og skal visstnok være en bra og skånsom terapi for den som har lyst og mulighet til å bla opp en del tusen for å få noen rynker mindre og kanskje se noen år yngre ut...!


Dr Michael Zangani, som holdt foredraget har også  vært i TV2s God Morgen Norge om vampyrbehandlingen, har en del "kunder" som foretrekker denne metoden fremfor Botox, Restylane og you-name-it-metoder som skal fungere som vidunderkurer mot tidens tann...

http://www.tv2.no/gmn/nettprat/bruk-blodet-ditt-i-kampen-mot-rynkene-3732760.html


Kort fortalt dreier vampyrbehandlingen om at legen tar ut noe blod fra armen til pasienten, sentrifugerer og bearbeider blodet, slik at blodplater skilles ut. Dette settes deretter inn på ulike steder i ansiktet, og denne væsken stimulerer så til vekst og reparasjon i huden, kollagendannelsen får en boost, og vips så får man forhåpentligvis færre rynker og glattere hud i løpet av noen uker.
Vampyr-navnet kommer altså av at man bruker sitt eget blod og setter det inn igjen.

Zangani fortalte at en slik behandling koster et sted mellom 5-10000 kroner, og man må gjenta den en gang for å få effekt, og den varer da et års tid.
Men som med alt annet, så fungerer det ikke på alle, desverre, så det kan jo være et kostbart forsøk.

Det er nok ikke grenser fra hva folk er villige til å bruke for å se litt finere og yngre ut. Slik har det vært opp gjennom alle tider, og det er bare fantasien som setter grenser for hva som blir prøvd og brukt for å bekjempe den nådeløse tidens tann.

Noen blir fine og klarer å "lyve" av seg noen år. Men jammen ser man også traurige eksempler på det motsatte; folk som nesten har gjort seg avhengige av antirynkebehandlinger, og som ser mer ut som voksfiguerer uten mimikk enn som levende mennesker, som uttrykker glede, sinne eller andre følelser.
Det sies faktisk at folk som bruker Botox over tid, lammer ansiktsmuskulatur som faktisk er viktig i forhold til å kunne uttrykke empati, fordi vi mennesker får og gir respons til hverandre gjennom nettopp mimikk.

Så lenge man "glatter "ut og forynger seg innen rimelige grenser, så kan det absolutt være fint og flott. Det er den dagen det glatte ansiktet ikke står i stil med halsen eller resten av kroppen eller mennesket at dette kan bli litt traurige greier.

Men de som er fornøyde uansett, er vel de som eier klinikkene; de har det godt de takket være vår evige forfengelighet...;-)