"Barnediskriminering"...?

Paris; vakkert og storslått.
Men jammen dyrt, og innimellom arrogant også...

Vi har fartet rundt i hovedstaden i to dager, og både små og store føtter har fått kjørt seg!
Til tross for metrokort og bussrundtur, så blir det mange skritt å gå, og lange køer å vente i. Men det er alltids noe fint og flott og se og ta seg til.

Men herregud så arrogant franskmenn kan være! Da vi skulle finne oss en resturant forleden kveld, var vi fornøyd da vi fant Hippotamus, en fransk familierestaurant-kjede. Men det ble fort en skuffelse; da han så hvor stor familie vi hadde, fikk vi blankt avslag i døra!

"No, no" sa han, de hadde ikke plass. Men to minutter etterpå kom det en familie med to barn; de ble raskt anvist til et bord, og enda så vi flere ledige bord.

Da ble "tigermor" sinna og irritert, og jeg spurte hvorfor iallverden vi ikke fikk komme inn, vi kunne gjerne sitte på to forskjellige bord. "No no", med et oppgitt og indignert blikk, de hadde ikke plass til så stor familie, og han begynte å jage meg ut, og kjefte og si at "der er metroen, kom deg ut!"

Det er sjelden vi opplever å bli diskriminert. Mange opplever desverre det daglig, og det må være fælt.

Denne gangen var de helt tydelig, og det var veldig ubehagelig følelse, bare fordi vi var mange i en familie.

Ja, ja, det ordnet seg til slutt, da vi fant en koselig italiensk restaurant. Ungene fikk pizza, og alle var fornøyde...:-)

Europas hjerte...:-)

Da er den store Europa-turneen godt igang! 70 mil på Autobahn etter Kielfergen gikk faktisk som en lek, med bilen full av unger. Kunsten er å forberede dem på hva som venter, ca tidspunkt for når vi kommer frem, og å friste med en is eller lignende når vi stopper, hvis de er greie...! OG-ikke minst, ALLE må tisse før vi kjører videre, og ingen egne drikkeflasker i bilen!
Diktatorisk feriestil...? Neida; men unger like forutsigbarhet de, og hvis vi paser på  å kose oss når vi kommer frem, så går transportetappene utrolig fint.
Og det er heller ikke lurt med snop eller andre ting i bilen heller, som øker riskoen for kvalme barn.
Vi har heller ikke lagt opp til sllike lange bilturer hver dag, da hadde det fort blitt veldig surt.

Og så er kunsten å finne på ting som alle syns er artig da... Det er ikke lett, med så mange aldre og folk, men "alle må få", og en slik tur er virkelig en prøve på å godta at andre har lyst til noe annet en en selv.

I går kveld kom vi frem til Europas, eller rettere sagt EUs navle, Brussels navle.
Og tenkt; i flate Belgia så er faktisk Brussel en kupert by!
Og så nydelig sentrum da, med Grand Place med sine vakre bygninger fra før 1800.
Ungene ble faktisk også fascinert av den lille statuen Manneken Pis, den lille gutten som står og tisser. Ikke stor eller imponerende statue, men japanere, nordmenn og amerikanere sto i kø for å ta bilde den verdensberømte lille ststuen, der fontenen består av vann som kommer ut av tissen til denne lille fyren;-)

I dag går turen forbi slagmarken Waterloo, der Napoleon tapte slaget med samme navn, mot Wellington, og nesten 50 000 mann ble drept i løpet av ett døgn...!

Så til vakre Frankrike og Paris:-) :-) :-)

Ferie...:-)

Da er det ferie! Hele hurven påtur nedover Europa i noen uker, det skal bli både artig og slitsomt!
Da blir nok litt pause fra diverse digitale medier i noen uker også da, med lite blogging bl.a.
Og jeg som har sååå mye jeg har lyst til å skrive om:-) :-)
Men-det er vel sunt å koble helt ut fra tastatur og tekniske duppeditter. Og det vil nok gjøre at ungene merker at jeg er litt mer "til stede"... For jeg merker jo det, at man fort blir litt fraværende, med hodet et helt annet sted, og fjeset bak en eller annen skjerm,- når barna kommer og spør om noe, eller de vil ha meg med i en eller annen lek.

Vi skal KOSE oss på tur, gleder meg!

Riktig god sommer, alle sammen, dere hører kanskje bittelitt fra meg da...;-)

Alle er med, eller...?

 Denne uken har en av barna her i huset vært med på friidrettsleir. Det har vært populært, og greit for oss voksne, som ikke har sommerferie ennå.
Det er mange slike "leire" rundt omkring, og et fint alternativ til at de bare henger hjemme, og sitter foran TVen eller datamaskinen. 
Men moroa koster; vi måtte punge ut med 800 kroner for at han skulle være med i 3 dager.

NRK fortalte i går om Rolsvøy Idrettsforening, som i flere år har invitert unger på fotballskole, helt gratis. Dette flotte tiltaket har de satt igang, fordi de har opplevd at en del barn og ungdommer har måttet la være å melde seg på sommeraktiviteter, fordi familien ikke har hatt penger til det, rett og slett.
Så i Rolvsøy er alle velkommen, uansett størrelse på lommeboka til mor og far, eller hvilken stilling og stand de kommer fra! Det er så flott å høre, og de har inspirert andre idrettslag til å gjøre det samme, og ta et tak for barn som ellers ha måttet sittet hjemme, og kanskje funnet på en eller annen unnskyldning når vennene har dratt på fotballeir...

http://m.nrk.no/m/artikkel.jsp?art_id=17688207

Det er faktisk så mange som hundre tusen barn som lever under EU sin fattigdomsgrense i Norge. Det er nokså rystende å tenke på. Da sier det seg selv at det ikke akkurat er 800 kroner til en sommer-leir de har mulighet til å prioritere.

Jeg har faktisk tenkt en del på akkurat dette før, og har prøvd å prente inn i mine egne barn at det faktisk koster en del penger å være med i både idrett, musikkskole og sommeraktiviteter. Jeg har også møtt foreldre og barn som ikke har kunnet melde på barnet sitt på den turen eller cupen som mitt barn har tatt for gitt å være med på.
Jeg forstår at det nødvendigvis koster å holde en klubb eller et lag i gang, med utstyr, lønn, baneleie, ditt og datt. I tillegg opplever vi her hjemme at lagene har blitt stadig mer avansert og blasert i forhold til hvilke cuper og lilgnende, som de melder klubben på. Når de kommer litt opp i alder, kan det nesten virke som om gode gammeldagse cuper som Norway Cup, Scandia Cup og Dana Cup blir litt for "kjedelig". Så her i gården er det Barcelona som gjelder i år...! Riktignok er det ungene selv som har jobbet og samlet en del penger, men det gir nå allikevel "kidsa" signaler og forventninger, som stadig må toppes...
Det er faktisk ikke alle som klarer å henge med på slikt, og det igjen går ut over ungene, som kanskje må komme med en hvit løgn, om hvorfor de ikke blir med, eller hvorfor de melder seg ut av laget.

Jeg får helt vondt jeg, når jeg tenker på alle de barna som må se langt etter aktiviteter og artige fritidssysler, som andre barn tar for gitt. Da er det helt fantastisk at slike som dem i Rolvsøy leder an, og tar ansvar for dem, slik at de "er med" også!

Fødselens bakside...

Nyhetene tar opp et tema som gjerne har vært lite omtalt og tabulagt, nemlig skader av underlivet under fødsel.
To prosent av alle fødende kvinner får alvorlige rifter i underlivet, noe som kan gi dem ulike typer problemer i lang tid fremover. Heldigvis er tallet halvert de siste årene, bla pga at jodmødrene er blitt flinkere til å hjelpe kvinnen til å "holde igjen" under selve utdrivelsen, med et spesielt håndgrep. Allikevel er det ca 1500 kvinner som årlig opplever å få underlivet sitt skadet eller delvis ødelagt etter en fødsel. Det er mange, og veldig trasig for dem det gjelder.

http://www.abcnyheter.no/node/133066

Det er bra at det blir satt fokus på såkalte sfinkterskader og andre typer rifter og skader i fødselskanalen. Dette er et tema som har vært tabubelagt; kvinner syns ofte det til og med er pinlig og vanskelig å ta det opp med fastlegen sin på etterkontrollen.
Kvinner med slike skader kan ha problemer med å kontrollere både luft, avføring og urin. Dette er heldigvis sjelden, og ser man etter fødsel at skaden er alvorlig, så opereres kvinnen gjerne raskt.

Men det er nokså mange som sliter med stramme og ømme arr i lang tid etter fødsel, og er redde for å sette igang med sexlivet pga dette. De er også ofte usikre på hvordan de "ser ut" der nede, og om det har forandret seg veldig fra de ikke har født. Dette gjelder naturlig nok førstegangsfødende.
Ja, det er gjerne litt stramt i starten, og det kan være litt ømt å ha sex de første gangene, med for de fleste så går det over hvis de kommuniserer godt med mannen sin. Han kan også være nervøs "første gangen", og lure på hvordan dette skal gå!
Kvinner som fullammer er også gjerne litt tørre i skjeden, pga hormonelle forhold, noe som også kan gjøre det litt mindre behagelig å innlede sexlivet igjen. Det er da mulig å bruke glidemiddel eller lokal østrogenkrem i skjeden i en periode.

Det er viktig at vi leger tar opp disse temaene på 6-ukerskontrollen av kvinnen etter fødselen. På en ordentlig utført etterkontroll hører det med å snakke med barselkvinnen om fødselen, om det var noen komplikasjoner, prevensjonsalternativer, og det hører med å gi kvinnen råd om bekkenbunnsøvelser også.
I de nasjonale retningslinjene er det ikke klart anbefalt at man skal foreta en gynekologisk undersøkselse ved seksukerskontrollen, men jeg for min del spør alltid om kvinnen ønsker dette. Da er det en del, særlig førstegangsfødende, som ønsker at jeg tar en sjekk, inspeksjon, og ser etter at alt ser ok ut. Jeg føler nesten noen ganger at de venter på å få "grønt lys"av meg til å komme igang med sexlivet igjen, og er lettet når jeg forteller dem at det ser normalt ut:-)

Heldigvis blir de fleste helt fin igjen i underlivet etter en fødsel, selv om de fleste som har født kjenner til at man må jobbe litt mer for å holde muskulaturen stram, for å unngå "uhell" ved nysing, hopping eller latteranfall...;-)

Det er nesten rart at det er så mye tabu rundt dette temaet, når det er stadig mer åpenhet rundt underliv, sex, intimbarbering, tatovering og pearcing både her og der...
Bra er det uansett da, at temaet tas opp!

Ti år-og lykkelig...:-)

I dag har jeg og min kjære 10 årsbryllupsdag, såkalt Tinnbryllup. Hipp hipp hurra!
Ikke at det er noen "rund" dag akkurat, men jo; jeg elsker å feire dager, og markere når det er milepæler i livet, enten det er en bursdag, farsdag eller bryllupsdag! For vi har jammen mer enn nok hverdager i livet, og da syns jeg det er en fin ting å stoppe litt opp på slike "dager", og gjøre stas på den eller de personene som fortjener å gjøres stas på akkurat denne dagen.
Jeg tror det gjør litt godt og jeg; i en stor og travel familie er det ikke lett å "slippe til" alltid, og få oppmerksomhet én og én. Da er en bursdag eller merkedag en fin anledning til å bli sett litt.

Jeg bruker gjerne å ta frem fotoalbum fra fødselen og da barna var babyer, og det er artig for liten og stor å kikke gjennom.
I dag gjorde jeg også det, og fant frem album fra bryllupet vårt på St. Hansaften for 10 år siden. Herlighet, som tiden har gått, og så mye som har skjedd i årene etterpå! Ingen er helt lik seg heller...;-)

 2001 var virkelig et år med hendelser her i huset, et år som førte oss ned i de dypeste daler og opp til de høyeste høyder. Samme år som vi giftet oss fødte jeg en sønn som vi mistet på termindato, så ble det bryllup noen måneder senere, med et nytt lite barn på gang; før året ble avsluttet med fødselen av en ny liten gutt rett før jul. Dét ble en spesiell julaften det året...

Kanskje er det derfor jeg er litt ekstra opptatt av å feire dager som i dag? Det å erfare motgang og kriser kan også føre til at man kjenner på gleder ekstra sterkt, og lærer seg å sette ekstra mye pris på "små" gleder?

Og så er jeg nok en liten romantiker også, og syns det er fint å kunne vie kjæresten min litt ekstra oppmerksomhet. Han er ikke så verst i den retningen han heller, gitt!
Bildet under viser det:-)

Foto-shoot...

I dag var det foto-session i hagen. Jeg ble kontaktet av VG forleden, for å svare på "legespørsmål" om sol, sommer, barn og helse. Det kommer på trykk i et fredagsmagasin i sommer.
I den forbindelse, visste de at det var mer enn nok av barn her i huset, så hele gjengen på fem stilte villig opp da fotografen kom, og vi latet som om det var sommer og sol utendørs, mens vi i virkeligheten hutret og frøs, i vanlig surt trønder-sommervær...;-) Det var sommerkjoler, solkrem og bare tær, så gjett om bildene kommer til å lyve!

Men det blir sikkert ok, og vi venter spent på resultatet, en eller annen fredag i nærmeste fremtid:-)